Hjelp:Kilder - hvordan?

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Kildehenvisninger - hvordan skal de føres? Som hovedregel bør en artikkel på lokalhistoriewiki.no ha med en fortegnelse over litteratur og andre kilder som er benyttet i artikkelen. Det gjøres unntak for mindre artikler som bare bygger på allment tilgjengelig, ikke omdiskutert kunnskap. I tillegg til kildelista kan det noen ganger være behov for spesifiserte kildehenvisninger i artikkelteksten (referanser, fotnoter).

Nedenfor følger anbefalte måter å gjøre kildehenvisningene på. Men både kildelista og andre henvisninger må tilpasses artikkelens egenart.

Kilder og litteratur

Under overskriften Kilder og litteratur føres kildene opp punktvis i alfabetisk orden på forfatter, tittel på verk, arkivinstitusjon eller hva som ellers måtte være hensiktsmessig ut fra kildenes art. Dersom lista blir lang, og den omfatter kildetyper av ulike slag, bør den inndeles i underkategorier, for eksempel i «Litteratur og kildeutgaver» og «Ikke utgitte kilder».

Litteratur

Artikler og bøker føres opp alfabetisk etter forfatter(e) eller redaktør(er). Dersom det for eksempel er et oppslagsverk, vil det som oftest være mest naturlig å føre opp tittelen først.

Eksempler:

  • Bok med én forfatter: Vesaas, Olav: Løynde land, ei bok om Tarjei Vesaas. Gyldendal, 1995
  • Bok med redaktør(er): Mæhle, Leif (red.) : Ei bok om Tarjei Vesaas. Samlaget, 1964
  • Artikkel i bok: Dale, Johs. A.: «Tarjei Vesaas». I: (hans) Nynorsk dramatikk i hundre år. Samlaget, 1964
  • Artikkel i tidsskrift: Fetveit, Leiv: «Det einsame hjartet, eit Vesaas-motiv». I: Syn og Segn. Nr 7, 1970
  • Artikkel på nettet: Alsvik, Ola: om Jacob Aaland i Norsk biografisk leksikon
  • Oppslagsverk: Norsk allkunnebok band 1-10 pluss Atlas. Fonna forlag, 1948-1964. [pluss det aktuelle oppslagsordet]

Kildeutgaver

Kildeutgaver kan være trykte eller publisert på annen måte, for eksempel på internett. Det dreier seg om gjengivelse av kilder mest mulig i samsvar med originalinnholdet, eventuelt bearbeidet med typografiske virkemidler, tilført saksopplysninger, omformatert for å passe inn i databaser og lignende. Følgende opplysninger bør være med:

  • Tittel på utgivelsen, utgiver, utgivelsesår.
  • Nettsted. Her bør en lenke til nettsiden legges inn, samt opplysninger om hvilken dato nettsiden er oppsøkt.

Eksempler:

  • Norske supplikker 1660-1662, bd. 2 ved Vera Eriksen og Rolf Fladby. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, 1989.

Ikke utgitte kilder

Dette kan være avskrifter eller originale kilder (primærkilder). De omfatter kildemateriale på gamle og nye medier - papir, tekstfiler, bilder, lydopptak. Følgende typer opplysninger bør gis:

  • Eier eller oppbevarande institusjon
  • Tittel på enkeltdokumentet eller på dokumentsamlinga med datering og andre identifiserende opplysninger
  • Nøyere opplysninger etter behov (enkeltarkiv, katalogreferanse etc.)
  • Opphavsperson (f.eks. brevskriveren, dagbokføreren, den som forteller sine livsminner, hjemmelssperson for muntlige opplysninge, den som har laget samlingen eller skrevet dokumentet, osv)

Eksempler:

  • Norsk folkemuseum, Oslo: Husmannsminner nr. 1737. Livsminne etter Gunhild Nørjordet, f. 1886 på Lykreeiet i Skjåk..
  • Riksarkivet: Lensrekneskap, Bergenhus len 90.1, futerekneskap 1641-1642.
  • Hyrve, Ole Sivertsen: Minnenedteikningar 1884. Handskrive manus. Original ukjent. Kopi av to ulike avskrifter i bygdebokarkivet for Skjåk (Norddalsarkivet avdeling Skjåk
  • Skjåk historielags samlingar: Smalfilm laga av sokneprest Knut Hol i 1950-åra, overført til video.
  • Uren, Kari: Muntlige opplysninger til H.Bronskimlet, 5.11.1939.
  • Artikkelen er basert på egne opplevelser og minner (helst med eget brukernavn)

Kildehenvisninger i teksten (referanser)

Noen ganger kan det være påkrevd med spesifiserte kildehenvisninger til deler av innholdet i artikkelen. Disse kalles i lokalhistoriewiki.no «referanser». Det brukes først og fremst når en i en artikkel tar med opplysninger og påstander ...

  • som det ikke sier seg selv ut fra sammenhengen og litteraturlista hvor er hentet fra
  • som ikke er allment kjente og akseptert som sanne og rette fra før
  • som av andre grunner kan være diskutable

Referanser bør dessuten alltid brukes ved direkte sitat fra kilde.

Referanser kan innbakes i den løpende artikkelteksten, for eksempel ved å vise til forfatter og utgivelsesår i parentes. Det forutsetter at verket er oppført under kilder og litteratur. Det kan også gjøres ved hjelp av fotnoter, dvs. tallhenvisninger i teksten med tilhørende kilde nederst på siden under overskriften Referanser. Se framgangsmåten her

NB! Det frarådes å bruke fotnoter til annet enn rene kildehenvisninger. Utfyllende opplysninger til hovedteksten bør føyes inn i artikkelen eller sløyfes.

Videre lesning

Det kan være ønskelig med en liste over litteratur om artikkelemnet som går ut over det som faktisk er benyttet som kilde i den aktuelle artikkelen. En slik liste lages under overskriften «Utvidet litteraturliste». Da kan den anvendte litteraturen refereres til i forenklet form i kildelista, slik:

Når følgende er oppført i den utvidede litteraturlista:

  • Fetveit, Leiv: «Det einsame hjartet, eit Vesaas-motiv». I: Syn og Segn. Nr 7. 1970 ...

...kan henvisningen i kildelista begrenses til

  • Fetveit 1995.

Dersom en seinere bidragsyter til artikkelen henter nytt stoff fra litteratur i den utvidede lista, må det aktuelle verket også føres opp i kildelista.