Hjelp:Kilder – hvorfor?: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Hjelp:Kilder – hvorfor? (vis kilde)

Sideversjonen fra 27. mai 2022 kl. 08:45

12 396 byte fjernet ,  27. mai 2022
korr.
m (korr)
(korr.)
 
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{brukermanual}}
Denne siden er en guide som inneholder noen anbefalinger når det gjelder bruk av kilder i artikler. For en innføring i generell bruk av kilder, se [[Project:Kildekritikk|Kildekritikk]].
Denne siden er en guide som inneholder noen anbefalinger når det gjelder bruk av kilder i artikler. For en innføring i generell bruk av kilder, se [[Project:Kilder - hvordan?|Kildekritikk]].


{{SITENAME}}-artikler '''bør''' om mulig inneholde generelle '''[[Hjelp:Kilder - hvordan?|kildehenvisninger]]''' (under overskiften «Kilder og litteratur») over eventuell anvendt litteratur og/eller videre lesning (fortrinnsvis de mest sentrale verkene), og kan gjerne også inneholde '''lenker''' til relevante internettsider (under overskriften «Eksterne lenker»).
{{SITENAME}}-artikler '''bør''' om mulig inneholde generelle '''[[Hjelp:Kilder - hvordan?|kildehenvisninger]]''' (under overskiften «Kilder og litteratur») over eventuell anvendt litteratur og/eller videre lesning (fortrinnsvis de mest sentrale verkene), og kan gjerne også inneholde '''lenker''' til relevante internettsider (under overskriften «Eksterne ressurser»).


I tillegg til dette '''kan''' artikler inneholde '''fotnoter''' (under overskriften «Referanser»).  Å oppgi verifiserbare referanser for konkrete opplysninger kan være hensiktsmessig og nødvendig i visse typer artikler, særlig artikler om kontroversielle emner og når forfattere av litteratur har forskjellig oppfatning. Det bør også brukes ved direkte sitat med sidetall og verk eller nettside. Alle påstander som det vil være vanskelig for andre å [[Project:Verifiserbarhet|verifisere]], og som ikke er av triviell natur, bør ha en slik referanse.
I tillegg til dette '''kan''' artikler inneholde '''fotnoter''' (under overskriften «Referanser»).  Å oppgi verifiserbare referanser for konkrete opplysninger kan være hensiktsmessig og nødvendig i visse typer artikler, særlig artikler om kontroversielle emner og når forfattere av litteratur har forskjellig oppfatning. Det bør også brukes ved direkte sitat med sidetall og verk eller nettside. Alle påstander som det vil være vanskelig for andre å [[Project:Verifiserbarhet|verifisere]], og som ikke er av triviell natur, bør ha en slik referanse.
Linje 48: Linje 47:


Når du skriver om et emne vet du sikkert mer om emnet enn de fleste leserne. Det betyr at du kan gi leseren tips om utfyllende lesning som du selv har hatt nytte av. Dette er også aktuelt for deg som finner artikler uten litteraturhenvisninger; kanskje du kan forbedre artikkelen ved å veilede leseren til relevante bøker.
Når du skriver om et emne vet du sikkert mer om emnet enn de fleste leserne. Det betyr at du kan gi leseren tips om utfyllende lesning som du selv har hatt nytte av. Dette er også aktuelt for deg som finner artikler uten litteraturhenvisninger; kanskje du kan forbedre artikkelen ved å veilede leseren til relevante bøker.
==Hvordan sitere kilder==
Det brukes i hovedtrekk tre metoder for å sette inn forskjellige former for referanser. Det ene er et ''fotnotesystem'' som bruker spesielle ref-tagger, det andre er ''litteraturlister'' som settes i en egen seksjon og det tredje er ''eksterne lenker'' som også plasseres i en egen seksjon men som lenker direkte ut til det aktuelle nettstedet.
===Maler===
Det finnes fire maler som formatterer kildehenvisninger på en pen måte, lignende APA-systemet som brukes i mange vitenskapelige publikasjoner.
* [[:Mal:Kilde artikkel]] brukes for å henvise til artikler i tidsskrifter eller bøker.
* [[:Mal:Kilde bok]] brukes for å henvise til bøker.
* [[:Mal:Kilde avhandling]] brukes for å henvise til akademiske avhandlinger, f.eks. hovedfag/masteroppgaver og doktorgradsavhandlinger.
* [[:Mal:Kilde www]] brukes for å henvise til kilder som kun finnes eller er funnet online, f.eks. avisartikler etc.
Disse malene ser slik ut i bruk:
<div class="toccolours">
*{{ Kilde artikkel
| forfatter=Blanchard, Ray og Bogaert, Anthony F.
| utgivelsesår=2003
| tittel=Proportion of homosexual men who owe their sexual orientation to fraternal birth order: An estimate based on two national probability samples
| publikasjon=American Journal of Human Biology
| bind=16
| nummer=2
| side=151-157
| url=http://www3.interscience.wiley.com/cgi-bin/abstract/107630001/ABSTRACT
| issn=1042-0533
}}
*{{ Kilde bok
| forfatter=Blum, Deborah
| utgivelsesår=1997
| tittel=Sex on the Brain: The Biological Differences Between Men and Women
| utgivelsessted=New York
| forlag=Viking
| side=132-133
| isbn=0-670-86888-4
}}
*{{Kilde avhandling
|forfatter=Röndahl, Gerd
|type=Doktoravhandling
|tittel=Heteronormativity in a Nursing Context
|skole=Uppsala Universitet
|utgivelsesdato=2005
}}
*{{Kilde www
|forfatter=Wicks, Maggie
|utgivelsesdato=22. april 2004
|tittel=Gay penguins devoted to each other
|url=http://www.nzherald.co.nz/section/story.cfm?c_id=1&objectid=3562071
|besøksdato=7. mai 2006
}}
</div>
Malene kan enten brukes innenfor <tt><nowiki><ref></nowiki></tt>-tagger som forklart under, eller i slutten av artikkelen under «Referanser» eller «Litteratur».
===Maler for enkeltverk===
Det er laget maler for referanser til enkelte verk som brukes i mange artikler. Dette gjør det lettere å legge inn en referanse, og det er mulig å enkelt endre angivelsen alle steder hvor den er brukt. En endring kan f.eks. være aktuell dersom man finner ISBN, ønsker å legge lenke til artikkel om forfatteren eller lenke til digitalisert versjon av verket.
Malene skal fortrinnsvis ha navn på formen Mal:Forfatternavn år eller standardforkortelse der dette finnes.
Slike maler ligger i [[:Kategori:Kjeldemaler]].
===Fotnoter===
Når det ikke lenger er tilstrekkelig å navngi en kilde, bruker man fotnoter. I {{SITENAME}} angis dette med ref-tagger som settes inn i teksten rundt det man vil skal bli en fotnote. <tt><nowiki><ref>Denne teksten er inne i en slik ref-tagg og blir samlet opp for å bli skrevet ut litt lengre ned på siden.</ref></nowiki></tt> Fordi denne teksten er et eksempel vil det ikke skje noe med den.
Sammen med en slik ref-tagg brukes en annen tagg for å skrive ut alt som er samlet opp av slike fotnoter. Denne bruker formen <nowiki><references /></nowiki> og plasseres vanligvis under en overskrift ''Referanser''.
Dersom du flere steder i en artikkel refererer til det samme verket, kan du bruke <tt><nowiki><ref name="</nowiki>''unikt navn''<nowiki>"></nowiki>''teksten inni ref-taggen''<nowiki></ref></nowiki></tt> ved den første referansen til verket, og så bruke <tt><nowiki><ref name="</nowiki>''unikt navn''<nowiki>"/></nowiki></tt> ved de andre referansepunktene.
<div class="toccolours">
Det er uvanlig at terningkapiteler er utskåret. I andre kirker er de som regel glatte. En teori er at de må ha bakgrunn i [[Middelalderkirker i stein|steinarkitektur]]. Et eksempel på [[romansk]]e kapiteler i europeisk sammenheng er krypten i [[Canterburykatedralen]]. Problemet i norsk sammenheng er at det er få romanske steinkirker, med en sikker datering, som er bevart i Norge. Kanskje er dette et av de fineste norske eksemplene på spesielle trekk i romansk steinarkitektur <ref> ''Anker, 1997'' s. 60. Det er enighet om at terningkapiteler stammer fra steinarkitekturen hos diverse forfattere. Se også ''Holder, 1999'' s. 71. </ref>. Et forbilde kan være kapitelene i [[Stavanger domkirke]] som har relieffer som minner om Urneskapitelene. Andre forbilder kan være miljøet rundt [[Nidarosdomen]] i det 12-århundre. Den seneste forskningen daterer kapitelene til 2. fjerdedel av  det 12-århundre <ref>''Hohler, 1999'' Bind 1. side 240</ref>.
<span style="font-size:125%;font-weight:bold;">Referanser</span>
<references />
</div>
En referanse inne i teksten består i disse tilfellene bare av et tall som viser til en referanse som skrives ut senere. Denne kan være mye mer omfattende enn det som normalt ville være fornuftig å plassere som løpende tekst. I mange tilfeller er det nok å angi det aktuelle verket mens i andre tilfeller må en ikke bare angi side og avsnitt men også ta med sitatet eller en forklaring og tolkingen av det som står i det siterte verket.
===Bruk fotnoter med omhu===
Fotnoter blir tradisjonelt brukt for å forklare noe som kan være viktig for forståelse av teksten, men som allikevel faller litt utenfor det man skriver om. I eldre historiebøker finner man ofte svært mange og lange fotnoter. Nyere verk har gjerne færre og kortere fotnoter, og bruker heller andre metoder for å forklare ting. På en wiki kan forklaringsbehovet ofte løses med en lenke til en annen artikkel. Det er ikke nødvendig å forklare leseren hva en [[lakune]] er, man kan i stedet lenke til forklaringen. Dette kutter drastisk ned i behovet for fotnoter. Husk at selv om fotnoter kan være praktiske for å lage flyt i artikkelen for den som skriver, kan de være forstyrrende for leseren som må hoppe opp og ned på siden.
===Trykt litteratur som kilde===
Seksjonen som gjerne omtales som ''Litteratur'' inneholder en litteraturliste for hele artikkelen. Som oftest brukes det i artikler på {{SITENAME}} en samlet liste og så henvises det til spesielle verk ved behov. Slike henvisninger kan skje i den løpende teksten eller via fotnoter. Litteraturlisten kan tjene ulike formål: enten dokumentere ''kilder'', eller gi erfaringsbaserte ''råd om videre lesning''.
Det finnes flere ulike standarder for litteraturhenvisninger. En grei oversikt finnes på [http://www.kunsthistorie.com/litteratur/skriveraad.php kunsthistorie.com]. For bruk på {{SITENAME}} er det hensiktsmessig med en enkel praksis som er faguavhengig, slik at den både er lett å skrive og lese.
'''Noen hovedprinsipper''': Forfatternavn kan skrives både på vanlig form og invertert. Påse i alle fall at det gjøres konsekvent i én og samme liste. Litteraturhenvisningene settes kronologisk etter skriveår, på den måten tydeliggjør vi i hvilken grad forfattere bygger på hverandre. Bruk enkelt punktum til å skille opplysninger. Bruk ''kursiv'' og «anførselstegn» som angitt på [[Hjelp:Stilmanual#Kursiv]].
'''Hvilke opplysninger skal tas med?'''. Hensikten med litteraturlista er å gi tilstrekkelig med opplysninger til en entydig identifikasjon av boka/artikkelen. Tittelen og navn på opphavspersonen(e) er minimumsopplysinger. Årstall, eventuelt ''vertsdokument'' og forlag må også være med. Opplysninger om undertittel, illustratør, oversetter, sidetall m.m. kan utelates, med mindre det er et vesentlig poeng. Selv om noen anbefaler å angi utgiversted i stedet for forlag, vil det som regel være mest informativt å angi forlag. Forlaget oppgis i kortform (''Gyldendal'' i stedet for ''Gyldendal norsk forlag as''). For utenlandske forlag kan det være naturlig å oppgi både sted og forlagsnavn. Forklarende tilføyelser settes i parentes og kursiv sist på linja. Dersom verket har mer en tre opphavspersoner i samme funksjon, oppgis bare den første, etterfulgt av ''m.fl.''.
ISBN har mange kvaliteter som entydig identifikasjon av en bok, og bør oppgis der det finnes. Vær oppmerksom på at samme bok kan ha flere ulike ISBN, avhengig av utgave. I slike situasjoner kan ISBN fungere som en avledning i forhold til å finne andre utgaver av boka. Vær oppmerksom på overgang til 13-sifret ISBN fra 2007 som nå forberedes.  Tidsskrift og andre periodika har ikke ISBN, men ISSN. [http://www.nb.no/fag/for_utgjevarar_og_trykkeri/standardnummerering Se Nasjonalbiblioteket om ISBN og ISSN].
<div class="toccolours">
<span style="font-size:125%;font-weight:bold;">Litteratur</span>
*'''Bok med én forfatter''': Vesaas, Olav: ''Løynde land, ei bok om Tarjei Vesaas''. Gyldendal, 1995
*'''Bok med redaktør(er)''', alt. 1: ''Ei bok om Tarjei Vesaas''. Redigert av Leif Mæhle. Samlaget, 1964
*'''Bok med redaktør(er)''', alt. 2: Mæhle, Leif (red.) : ''Ei bok om Tarjei Vesaas''. Samlaget, 1964
*'''Bok med bidragsytere i flere funksjoner''': Vesaas, Tarjei: ''Tarjei Vesaas om seg sjølv''. Redigert av Olav Vesaas. Bokklubben, 1985
*'''Bok med flere bidragsytere i flere funksjoner''': Vesaas, Halldis Moren og Vesaas,Tarjei: ''Liv og dikt i lag : dikt og prosa''. Redigert av Olav Vesaas. Aschehoug , 2003
*'''Bok i serie''': Lønning, Kjell: ''Vesaas''. Aschehoug, 1979. Serien ''Norske forfattere i nærlys'', nr 9
*'''Artikkel i bok''', alt. 1: Vesaas, Halldis Moren . «Tarjei Vesaas i kvardagslaget». I: ''Ei bok om Tarjei Vesaas''. Redigert av Leif Mæhle. Samlaget, 1964
*'''Artikkel i bok''', alt. 2: Dale, Johs. A.: «Tarjei Vesaas». s 188-200. I: (hans) ''Nynorsk dramatikk i hundre år''. Samlaget, 1964
*'''Artikkel i tidsskrift''': Fetveit, Leiv: «Det einsame hjartet, eit Vesaas-motiv». I: ''Syn og Segn''. Nr 7. 1970
*'''Bok som er gjenutgitt''': Vesaas, Halldis Moren: ''I Midtbøs bakkar, minne frå eit samliv''. Aschehoug, 1995. (''Tidligere utgitt 1974. Denne utgaven inneholder også ''Båten om dagen'', 1976)
</div>
===Lenker til nettsteder som kilde===
Lenkene listes etter betydning, men ofte blir de lagt til løpende etter som en finner aktuelle steder. De har sjelden noen klar form som gjør det lett å sortere dem etter tekstlig innhold. Lenkene bør inneholde domenenavn og tittel på siden det lenkes til. Det bør også fremgå hva slags nettsted det er snakk om. Noen ganger er det naturlig å bruke sidens tittel som navn på lenken, og deretter ta med en tilleggstekst som navngir nettstedet med en internlenke til {{SITENAME}}s artikkel om dette.
<div class="toccolours">
<span style="font-size:125%;font-weight:bold;">Eksterne lenker</span>
*[http://www.tidningen.aland.net/se/index.asp Tidningen.aland.net] [[Ålandstidningen]], Ålands største dagsavis (svensk)
*[http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=200 Barnebokkritikk.no: Inger Østenstad. Anmeldelse av Jon Ewos roman ''Svart. Og Cirka hvitt'']
*[http://www.kritikerlaget.no/uploads/media/Til_Espen_Sobye.pdf Kritikerlaget.no] Espen Stuelands presentasjon av [[Espen Søbye]] som [[Kritikerprisen|Årets litteraturkritiker 2006]] (pdf)
</div>
Det er viktig at sidens tittel fremgår som navnet på lenken. Dette gjør det mulig å se om siden er endret siden lenken første gang ble satt opp. Spesielt hvis nettstedene ikke bruker ''statiske lenker'' så kan disse etter en tid peke til artikler om helt andre forhold.
Litt avhengig av hvilken form en liker så  kan det legges til en mal foran lenken eller en tekst helt til slutt som angir språket siden er på (se {{tl|språkikon}}). Om dette brukes foran den eksterne lenken så må en slik mal påføres alle lenker i listen. Hvis den legges til slutt så påføres språket kun på de som er på andre språk enn ''norsk''.
Hvis du mener at det er spesielle forhold ved nettstedet som er viktig å få frem så kan du påføre en kommentar til lenken. ''Vær påpasselig med at denne er objektiv!''
I noen tilfeller kan det være fornuftig å føre på ekstra informasjon, slik som filformat. Vær imidlertid forsiktig med å sette på dato og tid da dette er forhold som raskt blir utdatert om artikkelen er dynamisk generert på nettstedet.
En liste av eksterne lenker er en vanlig opplisting og skal som hovedregel ikke være med punktum eller annen setningsterminator.


==Se også==
==Se også==
[[Project:Kildekritikk|Kildekritikk]]
* [[Project:Kildekritikk|Kildekritikk]]


==Litteratur==
==Litteratur==
Linje 183: Linje 58:


[[Kategori:Hjelp|Kilder]]
[[Kategori:Hjelp|Kilder]]
[[Kategori:Metode]]
Marianne Wiig
Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
30 385

redigeringer

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/143609...1741470»

Navigasjonsmeny