323 359
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{under arbeid}} '''Hjelp:Sensitive ord''' er en veiledning til hvordan vi omgås vanskelige ord og begrep når vi skriver historie. Dette gjelder særlig når vi skriver om minorite…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Den viktigste regelen, som vi må ta med oss videre gjennom dette temaet, er å trå varsomt. Dette er spesielt viktig når du kommer inn på et tema som du kanskje ikke kjenner så godt, og møter fremmed ordbruk. Videre på denne sida skal vi gi noen tips til hvordan man kan håndtere problematikken, og en del praktiske eksempler. Vi starter med noen grunnleggende forklaringer. | Den viktigste regelen, som vi må ta med oss videre gjennom dette temaet, er å trå varsomt. Dette er spesielt viktig når du kommer inn på et tema som du kanskje ikke kjenner så godt, og møter fremmed ordbruk. Videre på denne sida skal vi gi noen tips til hvordan man kan håndtere problematikken, og en del praktiske eksempler. Vi starter med noen grunnleggende forklaringer. | ||
En annen ting man skal ta med seg er at mange av de tingene vi tar opp her, kan være sensitive uansett hvilke ord man bruker. Det må alltid vurderes om opplysningene i det hele tatt er relevante for artikkelen, og man må ta hensyn til personvern for nålevende og nylig avdøde og vise en allmenn anstendighet i omtalen av andre. | |||
==Ord skifter betydning og valør== | ==Ord skifter betydning og valør== | ||
Det er velkjent at ord kan skifte betydning over tid, men enda oftere støter vi på at de skifter valør. Med det menes at de kan gå fra å være nøytrale begreper til å få nedsettende betydning. Et typisk eksempel er 'finn' eller 'lapp' som betegnelse på samer. Disse kan fortsatt bli brukt i noen sammenhenger, som 'finnkniv' og ''finnsko', men som en generell betegnelser på samer blir de i dag oftest oppfatta som nedsettende. 'Krøpling' var tidligere et nøytralt begrep for personer med fysisk funksjonsnedsettelse, men regnes i dag som nedsettende og støtende. | Det er velkjent at ord kan skifte betydning over tid, men enda oftere støter vi på at de skifter valør. Med det menes at de kan gå fra å være nøytrale begreper til å få nedsettende betydning. Et typisk eksempel er 'finn' eller 'lapp' som betegnelse på samer. Disse kan fortsatt bli brukt i noen sammenhenger, som 'finnkniv' og ''finnsko', men som en generell betegnelser på samer blir de i dag oftest oppfatta som nedsettende. 'Krøpling' var tidligere et nøytralt begrep for personer med fysisk funksjonsnedsettelse, men regnes i dag som nedsettende og støtende. '' | ||
Når vi skriver historie, støter vi stadig på slike ord i kildene. Det er noen ting som er viktig å ta med seg inn i arbeidet: | Når vi skriver historie, støter vi stadig på slike ord i kildene. Det er noen ting som er viktig å ta med seg inn i arbeidet: | ||
| Linje 37: | Linje 39: | ||
Et av de mest kjente eksemplene på dette er vel 'pakkis', som tidligere var svært vanlig å bruke om pakistanere. En variant av dette, 'staner', kunne brukes om folk fra flere land med endelsen -stan i navnet, som Pakistan, Afghanistan og andre. Bruken av 'pakkis' var lenge som omfattende at mange knapt oppfatta det som nedsettende eller respektløst; det var bare det man sa. Beste erstatning er her nasjonalitetsbetegnelse, eventuelt områdenavn. | Et av de mest kjente eksemplene på dette er vel 'pakkis', som tidligere var svært vanlig å bruke om pakistanere. En variant av dette, 'staner', kunne brukes om folk fra flere land med endelsen -stan i navnet, som Pakistan, Afghanistan og andre. Bruken av 'pakkis' var lenge som omfattende at mange knapt oppfatta det som nedsettende eller respektløst; det var bare det man sa. Beste erstatning er her nasjonalitetsbetegnelse, eventuelt områdenavn. | ||
Når det gjelder [[rom]]/signøyer og [[romani]]/tater er den enkle løsningen å forholde seg til at offisiell norsk betegnelse er rom og romani. Men det kan samtidig være uheldig å presse et av disse ordene på en person som selv har klare meninger om hva hen vil bli kalt. I artiklene [[rom]] og [[romani]] er ordene, og også andre navn som er brukt på gruppene, beskrevet nærmere. | Når det gjelder [[rom]]/signøyer og [[romani]]/tater er den enkle løsningen å forholde seg til at offisiell norsk betegnelse er rom og romani. Men det kan samtidig være uheldig å presse et av disse ordene på en person som selv har klare meninger om hva hen vil bli kalt. I artiklene [[rom]] og [[romani]] er ordene, og også andre navn som er brukt på gruppene, beskrevet nærmere. Ord som 'fant' ble og 'omstreifer' ble nok ofte oppfatta som nokså nøytrale ord, men her er det viktig å tenke på at de ble brukt for å beskrive noe man i utgangspunktet var negativ til, og denne formen for negativ valør hefter ved ordene. 'Reisende' brukes ofte som et nøytralt ord, og kan være spesielt nyttig dersom man vil omtale flere grupper under ett. | ||
For samers vedkommende er 'same' det nøytrale begrepet, mens finn og lapp er forelda og ofte oppfattes som nedsettende. Eventuelt kan same brukes i sammensetninger, som sørsame, nordsame og lulesame for å få et høyere presisjonsnivå. | For samers vedkommende er 'same' det nøytrale begrepet, mens finn og lapp er forelda og ofte oppfattes som nedsettende. Eventuelt kan same brukes i sammensetninger, som sørsame, nordsame og lulesame for å få et høyere presisjonsnivå. | ||
| Linje 45: | Linje 47: | ||
[[Islam|Muslimer]] ble tidligere ofte omtalt som 'muhammedanere'. Dette er et forelda ord; det er ikke nødvendigvis ment nedsettende, men bruken av det kan fort knyttes til en tid da det veldig ofte ble brukt i nedsettende sammenhenger. | [[Islam|Muslimer]] ble tidligere ofte omtalt som 'muhammedanere'. Dette er et forelda ord; det er ikke nødvendigvis ment nedsettende, men bruken av det kan fort knyttes til en tid da det veldig ofte ble brukt i nedsettende sammenhenger. | ||
[[Den katolske kirke|Katolikker]] ble tidligere ofte omtalt som 'papister', en henvisning til at de har paven som sitt åndelige overhode. Dette er et forelda ord, som stort sett alltid ble brukt i nedsettende betydning. | [[Den katolske kirke|Katolikker]] ble tidligere ofte omtalt som 'papister', en henvisning til at de har paven som sitt åndelige overhode. Dette er et forelda ord, som stort sett alltid ble brukt i nedsettende betydning. Selv om de færreste katolikker vil ble spesielt fornærma, markerer bruken av ordet en avstandstaken, så det bør unngås annet enn som tidskoloritt. | ||
===Funksjonsnedsettelser=== | ===Funksjonsnedsettelser=== | ||
| Linje 52: | Linje 54: | ||
For den fysiske sida er 'funksjonshemma' eller 'person med funksjonsnedsettelse' uproblematiske uttrykk. Låneordet 'handikappet' kan også brukes, jf. [[Norges Handikapforbund]]. Ofte, når funksjonsnedsettelser omtales i historieskriving, kan det være riktigere å gå tettere på, og heller oppgi om personen hadde lammelser, var blind eller svaksynt eller mangla et lem. Ord som 'krøpling', 'vanfør' og 'invalid' er utdaterte og oppfattes gjerne som nedsettende. Her ser man tydelig at ordene har skifta valør: Det er ikke veldig lenge siden at vi hadde vanførehjem og vanføreklinikker, noe som ble oppfatta som en framgang fra å omtale folk som krøplinger. | For den fysiske sida er 'funksjonshemma' eller 'person med funksjonsnedsettelse' uproblematiske uttrykk. Låneordet 'handikappet' kan også brukes, jf. [[Norges Handikapforbund]]. Ofte, når funksjonsnedsettelser omtales i historieskriving, kan det være riktigere å gå tettere på, og heller oppgi om personen hadde lammelser, var blind eller svaksynt eller mangla et lem. Ord som 'krøpling', 'vanfør' og 'invalid' er utdaterte og oppfattes gjerne som nedsettende. Her ser man tydelig at ordene har skifta valør: Det er ikke veldig lenge siden at vi hadde vanførehjem og vanføreklinikker, noe som ble oppfatta som en framgang fra å omtale folk som krøplinger. | ||
En ting det er greit å være klar over: De fleste rullestolbrukere misliker uttrykk som «bundet/lenket til rullestolen». Dersom det ikke faktisk er tau eller lenker involvert, og det vil normalt være en helt annen historie, bør man unngå slike uttrykk. | |||
Når det gjelder personer med psykisk utviklingshemning eller mentale helseutfordringer er det nettopp slike begrep det er greit å bruke. I kildene kan vi støte på en rekke betegnelser som i dag framstår som grovt støtende. Det er da viktig å være klar over at ord som 'idiot', 'abnorm' eller 'tomsing/halv-tomsing' ikke ble oppfatta som nedsettende i seg selv (selv om de så klart ofte ble brukt slik); de var funksjonelle kategorier som ble brukt av helsevesenet, og som ofte forekommer i kilder som folketellinger. | Når det gjelder personer med psykisk utviklingshemning eller mentale helseutfordringer er det nettopp slike begrep det er greit å bruke. I kildene kan vi støte på en rekke betegnelser som i dag framstår som grovt støtende. Det er da viktig å være klar over at ord som 'idiot', 'abnorm' eller 'tomsing/halv-tomsing' ikke ble oppfatta som nedsettende i seg selv (selv om de så klart ofte ble brukt slik); de var funksjonelle kategorier som ble brukt av helsevesenet, og som ofte forekommer i kilder som folketellinger. | ||
Et spesielt tilfelle er ordet 'mongoloid'. Dette er forelda, og erstattes med 'person med Downs syndrom'. | Et spesielt tilfelle er ordet 'mongoloid'. Dette er forelda, og erstattes med 'person med Downs syndrom'. | ||
=== Rus, fattigdom og utenforskap === | |||
Også når det gjelder rusmisbruk finnes det en rekke nedsettende uttrykk, som 'alkis', 'dranker', 'junkie', 'dønker' og så videre. 'Alkoholiker', 'rusmisbruker' og 'narkoman' vil oftest fungere som erstatninger for disse. | |||
Fattigdom er også et fenomen der man ofte ser nedsettende uttrykk. Ofte er dette sammensetninger, som 'fattigfrans'. Her må man utvise en viss sensitivitet. Husk at i omtale av nyere forhold vil ord som i utgangspunktet er helt nøytrale, som 'sosialklient', kunne virke stigmatiserende; her handler det mest om å vurdere hva man egentlig skal ta med og å sette det i rett kontekst. | |||
En form for utenforskap som ofte omtales med nedsettende uttrykk er prostitusjon. Ord som 'hore', 'ludder' og 'madrass' forekommer ofte; de som beskrives er 'prostituerte' – og det er stigmatiserende nok i seg selv, uten at man skal ty til skjellsord. Merk forøvrig at ordet 'hore' tidligere hadde en annen betydning, nemlig ei gift kvinne som hadde vært utro (hadde begått hor). | |||
=== Omtale av kvinner === | |||
Omtale av kvinner er det store unntaket i denne sammenhengen. Da snakker vi ikke lenger om en minoritet, men om rundt halvparten av befolkninga. Vi kan støte på rent kvinnehat, men oftest er det snakk om maktspråk og hersketeknikker. Det er viktig å kunne gjennomskue slike teknikker, så man ikke viderefører dem annet enn som beskrivelser av fortida. | |||
Det man kanskje aller oftest støtes på er ord og uttrykk som forminsker kvinners betydning, som 'lille frøken' eller 'yndig fruentimmer'. Å kalle en seksåring 'lille frøken' er greit, å kalle en kvinnelig næringslivsleder 'lille frøken' er en hersketeknikk. | |||
Når det gjelder yrkesbetegnelser beveger det norske språket seg mer og mer vekk fra å ha egne former for kvinner. Det har blitt mer og mer vanlig å omtale både kvinner og menn som 'skuespillere', 'forfattere' og 'lærere', uten å bruke '-inne'-formene for kvinner. Det er oftest liten grunn til å bruke disse formene; kjønnet kommer oftest fram av konteksten uansett. Det man må ha med i tankene er at når vi bruker kjønnsnøytrale former, må man ikke på død og liv alltid presisere kjønnet. Noen ganger kan det være nødvendig, for eksempel dersom man skal forklare at noen var første kvinne som oppnådde et eller annet - dersom det finnes menn som hadde oppnådd det samme tidligere, kan man så klart ikke bare skrive 'den første som'. Så må man så klart avveie om det i det hele tatt er viktig å nevne dette opp mot det å trekke fram kvinnepionerene. For eksempel vil de fleste mene at det er interessant at ei kvinne var Norges første kvinnelige ordfører; det var en bragd å være den første som klarte å bryte den barrièren. Men dersom noen i 1990-åra blir første kvinnelige ordfører i en gitt kommune, er vel det mer et tegn på man endelig tok igjen resten enn noen personlig bragd. | |||
Det som er helt unødvendig er å skrive at «Kari Hansen var kvinnelig ordfører i X kommune». Det går allerede fram av navnet hennes at hun var ei kvinne. Ved å skrive på en slik måte, bidrar man til å befeste en fordom om at ordførere, leger, professorer eller hva det måtte være av viktige yrker i utgangspunktet er menns domene - man ser nemlig stadig slike setninger, men man ser aldri «Per Hansen var mannlig ordfører i X kommune». En variasjon av dette er at man noen ganger, sikkert ubevisst, nedskriver kvinners innsats ved å bestemme kjønnet i teksten. Dersom man omtaler [[Sigrid Undset]] som 'en av våre største kvinnelige forfattere' er det så klart riktig, men med en Nobelpris i litteratur er det vel ingen tvil om at hun trygt kan omtales som 'en av våre største forfattere', slik man helt naturlig ville gjort med vår andre nobelprisvinner, [[Knut Hamsun]]. | |||
En ting man må være klar over her er at i noen tilfeller er disse formene meningsbærende ut over kjønnsbetegelsen. Tidligere skilte man mellom lærere og lærerinner i den forstand at lærerinnene hadde en kortere utdanning og kun kunne undervise i småskolen. Dette kan virke inn på to måter: For det første kan det være nødvendig å bruke 'lærerinne' for å presisere hvilken posisjon hun hadde i skoleverket, men ofte må man uansett forklare dette fordi mange ikke vet om det. For det andre må man vokte seg for å bruke lærerinne som kun et kjønnsbestemmende ord når man omtaler kvinner som faktisk hadde høyere lærerutdanning. Å si at en kvinnelig adjunkt i mellomkrigstida var lærerinne, vil være å plassere henne på feil sted i systemet. | |||
Et annet eksempel på at '-inne'-formene har en annen betydning enn bare kjønnsbestemmelse, er når kvinner omtales med sin manns tittel. Ord som 'bispinne', 'oberstinne', 'generalinne' og 'amtmanninne' angir sosial status ved å bruke ektemannens tittel, og kan ikke erstattes med grunnformen av tittelen. Et sjeldent unntak er geheimerådinne [[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)|Cecilia Christina Schøller]], som faktisk var [[geheimeråd]] og fikk tittelen i hunkjønnsform. En ting man må være oppmerksom på er når slike titler er brukt i senere år, er det ofte i nedsettende betydning. Når en kvinnelig biskop omtales som 'bispinne', eller en kvinnelig oberst som 'oberstinne', er vi tilbake til hersketeknikkene igjen. | |||
==Sitat og parafrasering== | ==Sitat og parafrasering== | ||
[[Fil:Sensitive ord eksempel 01.JPG|miniatyr|Eksempel på tekst med ordet 'krøpling'. Fra ''Glommen'', 8. juni 1926.]] | |||
En av utfordringene kommer når man skal sitere eller parafrasere en kilde. For de som er usikre på dette: Et sitat er en nøyaktig gjengivelse av det som står/er sagt; en parafrasering er en omskriving med egne ord av det som står/er sagt. | |||
Når vi støter på sensitive ord i kildene, er løsninga ofte å parafrasere og erstatte ordene. Men noen ganger er det riktig å sitere, også der det forekommer nedsettende uttrykk. For å ta et konkret eksempel: Dersom man omtaler en person som [[antisemittisme|antisemitt]], kan det være riktig å sitere noe denne personen har skrevet om jøder, for å dokumentere at det virkelig dreide seg om antisemittisme. Dersom man ønsker å dokumentere tidligere tiders holdninger, må man sitere for å vise ordbruken slik den faktisk var. Men dersom man bare skal beskrive en situasjon, kan man gjerne parafrasere for å kunne unngå de sensitive ordene. | |||
Vi kan se på et konkret eksempel: Til høyre i dette avsnittet står et klipp fra avisa ''Glommen'', trykt i 1926. Det er et greit eksempel; anonymt og med et ord, 'krøpling', som de fleste forholder seg til som et nedsettende ord i dag. I eksemplene vi lager ut fra dette klippet hopper vi over [[Hjelp:Fotnoter|fotnoter]] eller andre måter å vise til kilden på; husk at det også er noe man må få med i artikler, men her kjenner vi jo kilden. Under hvert eksempel kommer en innskutt linje med forklaring. | |||
* ''Sitat'': Helt nøyaktig gjengivelse av det som står, med samme rettskriving som originalen. Skal alltid stå i sitattegn/anførselstegn. | |||
** «Dessuten hadde han helt fra sin barndom vært en krøpling, ved en jernbaneulykke hadde han mistet begge sine ben.» | |||
* ''Modifisert sitat'': Hvis vi vil sitere, men vil unngå det ugreie ordet, må det markeres med klammer. I dette eksempelet kan det virke meningsløst, men hvis det er et svært grovt ord kan det være greit å gjøre det slik. | |||
** «Dessuten hadde han helt fra sin barndom vært [nedsettende ord for 'funksjonshemma'], ved en jernbaneulykke hadde han mistet begge sine ben.» | |||
* ''Parafrasering:'' Her skriver vi fritt om setningen, men beholder den meningsinnhold. | |||
** Han hadde fra barndommen av vært funksjonshemmet, etter at han mista begge bein i en ulykke. | |||
* ''Egen tekst'': Her bruker vi klippet som kilde, men fjerner oss såpass fra originalteksten at vi ikke lenger parafraserer: | |||
** Som barn mista han begge bein i en tragisk jernbaneulykke. | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||