323 359
redigeringer
→Etnisitet/folkegrupper/religion
| Linje 40: | Linje 40: | ||
Et av de mest kjente eksemplene på dette er vel 'pakkis', som tidligere var svært vanlig å bruke om pakistanere. En variant av dette, 'staner', kunne brukes om folk fra flere land med endelsen -stan i navnet, som Pakistan, Afghanistan og andre. Bruken av 'pakkis' var lenge som omfattende at mange knapt oppfatta det som nedsettende eller respektløst; det var bare det man sa. Beste erstatning er her, som også ved lignende begreper som 'japs', 'kinamann', 'buskmann' o.l., nasjonalitets- eller etnisitetsbetegnelse, eventuelt områdenavn. | Et av de mest kjente eksemplene på dette er vel 'pakkis', som tidligere var svært vanlig å bruke om pakistanere. En variant av dette, 'staner', kunne brukes om folk fra flere land med endelsen -stan i navnet, som Pakistan, Afghanistan og andre. Bruken av 'pakkis' var lenge som omfattende at mange knapt oppfatta det som nedsettende eller respektløst; det var bare det man sa. Beste erstatning er her, som også ved lignende begreper som 'japs', 'kinamann', 'buskmann' o.l., nasjonalitets- eller etnisitetsbetegnelse, eventuelt områdenavn. | ||
Når det gjelder [[rom]]/sigøyner og [[romani]]/tater er den enkle løsningen å forholde seg til at offisiell norsk betegnelse er rom og romani. Men det kan samtidig være uheldig å presse et av disse ordene på en person som selv har klare meninger om hva hen vil bli kalt. I artiklene [[rom]] og [[romani]] er ordene, og også andre navn som er brukt på gruppene, beskrevet nærmere. Ord som 'fant' og 'omstreifer' ble nok ofte oppfatta som nokså nøytrale ord, men her er det viktig å tenke på at de ble brukt for å beskrive noe man i utgangspunktet var negativ til, og denne formen for negativ valør hefter ved ordene. 'Reisende' brukes ofte som et nøytralt ord, og kan være spesielt nyttig dersom man vil omtale flere grupper under ett. | Når det gjelder [[rom]]/sigøyner og [[romani]]/tater er den enkle løsningen å forholde seg til at offisiell norsk betegnelse er rom og romani. Men det kan samtidig være uheldig å presse et av disse ordene på en person som selv har klare meninger om hva hen vil bli kalt. I artiklene [[rom]] og [[romani]] er ordene, og også andre navn som er brukt på gruppene, beskrevet nærmere. Ord som 'fant' og 'omstreifer' ble nok ofte oppfatta som nokså nøytrale ord, men her er det viktig å tenke på at de ble brukt for å beskrive noe man i utgangspunktet var negativ til, og denne formen for negativ valør hefter ved ordene. 'Reisende' brukes ofte som et nøytralt ord, og kan være spesielt nyttig dersom man vil omtale flere grupper under ett. Samtidig kan dette virke ekskluderende for personer som identifiserer seg som rom eller romani, men som tilhører en familie som har vært bofast i lengre tid. | ||
For samers vedkommende er 'same' det nøytrale begrepet, mens finn og lapp er forelda og ofte oppfattes som nedsettende. Eventuelt kan same brukes i sammensetninger, som sørsame, nordsame og lulesame for å få et høyere presisjonsnivå. | For samers vedkommende er 'same' det nøytrale begrepet, mens finn og lapp er forelda og ofte oppfattes som nedsettende. Eventuelt kan same brukes i sammensetninger, som sørsame, nordsame, pitesame og lulesame for å få et høyere presisjonsnivå. | ||
[[Jødedom|Jøder]] har i Norge i liten grad fått helt andre ord knytta til seg, men heller sammensatte skjellsord. For eksempel forekommer 'jødetamp' ofte i litteratur og aviser. Det er her snakk om ord som i utgangspunktet er ment som skjellord, og disse er dermed nokså enkle å omgå. Det en skal være litt forsiktig med er skjellsord knytta opp mot fordommer om griskhet og åger; disse kan være vanskelig å forstå i dag, og man skal vokte seg for å gjenbruke dem ukritisk. Selve ordet 'jøde' blir av enkelte brukt som skjellsord, i uttrykk som «ikke vær så jøde, da» om noen som er gjerrig. Slik bruk av ordet kan ikke utelukke at vi fortsetter å bruke jøde som hovednavnet på gruppa. | [[Jødedom|Jøder]] har i Norge i liten grad fått helt andre ord knytta til seg, men heller sammensatte skjellsord. For eksempel forekommer 'jødetamp' ofte i litteratur og aviser. Det er her snakk om ord som i utgangspunktet er ment som skjellord, og disse er dermed nokså enkle å omgå. Det en skal være litt forsiktig med er skjellsord knytta opp mot fordommer om griskhet og åger; disse kan være vanskelig å forstå i dag, og man skal vokte seg for å gjenbruke dem ukritisk. Selve ordet 'jøde' blir av enkelte brukt som skjellsord, i uttrykk som «ikke vær så jøde, da» om noen som er gjerrig. Slik bruk av ordet kan ikke utelukke at vi fortsetter å bruke jøde som hovednavnet på gruppa. | ||
| Linje 65: | Linje 65: | ||
Også når det gjelder rusmisbruk finnes det en rekke nedsettende uttrykk, som 'alkis', 'dranker', 'junkie', 'dønker' og så videre. 'Alkoholiker', 'rusmisbruker', 'stoffmisbruker' og 'narkoman' vil oftest fungere som erstatninger for disse. | Også når det gjelder rusmisbruk finnes det en rekke nedsettende uttrykk, som 'alkis', 'dranker', 'junkie', 'dønker' og så videre. 'Alkoholiker', 'rusmisbruker', 'stoffmisbruker' og 'narkoman' vil oftest fungere som erstatninger for disse. | ||
Fattigdom er også et fenomen der man ofte ser nedsettende uttrykk. Ofte er dette sammensetninger, som 'fattigfrans'. Her må man utvise en viss sensitivitet. Husk at i omtale av nyere forhold vil ord som i utgangspunktet er helt nøytrale, som 'sosialklient', kunne virke stigmatiserende; her handler det mest om å vurdere hva man egentlig skal ta med og å sette det i rett kontekst. | Fattigdom er også et fenomen der man ofte ser nedsettende uttrykk. Ofte er dette sammensetninger, som 'fattigfrans'. Her må man utvise en viss sensitivitet. Husk at i omtale av nyere forhold vil ord som i utgangspunktet er helt nøytrale, som 'sosialklient', kunne virke stigmatiserende; her handler det mest om å vurdere hva man egentlig skal ta med og å sette det i rett kontekst. | ||
En form for utenforskap som ofte omtales med nedsettende uttrykk er prostitusjon. Ord som 'hore', 'ludder' og 'madrass' forekommer ofte | En form for utenforskap som ofte omtales med nedsettende uttrykk er prostitusjon. Ord som 'hore', 'ludder' og 'madrass' forekommer ofte. 'Prostituert' er en rimelig nøytral betegnelse, selv om også denne kan være stigmatiserende. I senere tid har ordet 'sexarbeider' blitt tatt i bruk, og blir stadig mer vanlig. Merk for øvrig at ordet 'hore' tidligere hadde en annen betydning, nemlig ei gift kvinne som hadde vært utro (hadde begått hor). Når man kommer over dette i eldre kilder er det altså ikke nødvendigvis slik at hun har solgt seksuelle tjenester selv om hun blir omtalt som 'hore'. | ||
=== LHBTQ+ === | === LHBTQ+ === | ||