323 357
redigeringer
→Funksjonsnedsettelser
m (Beskyttet «Hjelp:Sensitive ord»: Redigeringskrig ([Redigering=Tillat kun administratorer] (ubestemt) [Flytting=Tillat kun administratorer] (ubestemt))) |
|||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
I dette avsnittet skal vi ta for oss både fysiske funksjonsnedsettelser og psykisk utviklingshemning/mental helse. | I dette avsnittet skal vi ta for oss både fysiske funksjonsnedsettelser og psykisk utviklingshemning/mental helse. | ||
For den den første gruppa er 'funksjonshemma' eller 'person med funksjonsnedsettelse' uproblematiske uttrykk. Låneordet 'handikappet' kan også brukes, jf. [[Norges Handikapforbund]]. Ofte, når funksjonsnedsettelser omtales i historieskriving, kan det være riktigere å gå tettere på, og heller oppgi om personen hadde lammelser, var blind eller svaksynt eller mangla et lem. Ord som 'krøpling', 'vanfør' og 'invalid' er utdaterte og oppfattes | For den den første gruppa er 'funksjonshemma' eller 'person med funksjonsnedsettelse' uproblematiske uttrykk. Låneordet 'handikappet' kan også brukes, jf. [[Norges Handikapforbund]]. Ofte, når funksjonsnedsettelser omtales i historieskriving, kan det være riktigere å gå tettere på, og heller oppgi om personen hadde lammelser, var blind eller svaksynt eller mangla et lem. Ord som 'krøpling', 'vanfør' og 'invalid' er utdaterte og oppfattes som nedsettende. Her ser man tydelig at ordene har skifta valør: Det er ikke veldig lenge siden at vi hadde vanførehjem og vanføreklinikker, noe som ble oppfatta som en framgang fra å omtale folk som krøplinger. | ||
En ting det er greit å være klar over: De fleste rullestolbrukere misliker uttrykk som «bundet/lenket til rullestolen». Dersom det ikke faktisk er tau eller lenker involvert, og det vil normalt være en helt annen historie, bør man unngå slike uttrykk. | En ting det er greit å være klar over: De fleste rullestolbrukere misliker uttrykk som «bundet/lenket til rullestolen». Dersom det ikke faktisk er tau eller lenker involvert, og det vil normalt være en helt annen historie, bør man unngå slike uttrykk annet enn i sitater. | ||
Når det gjelder personer med psykisk utviklingshemning eller mentale helseutfordringer er det nettopp slike begrep det er greit å bruke. I kildene kan vi støte på en rekke betegnelser som i dag framstår som grovt støtende. Det er da viktig å være klar over at ord som 'idiot', 'abnorm' eller 'tomsing/halv-tomsing' ikke ble oppfatta som nedsettende i seg selv (selv om de så klart ofte ble brukt slik); de var funksjonelle kategorier som ble brukt av helsevesenet, og som ofte forekommer i kilder som folketellinger. Dersom man skal gjengi en slik kilde kan det være på sin plass med en kort forklaring om at dette var samtidas begrep for en eller annen form for funksjonsnedsettelse. | Når det gjelder personer med psykisk utviklingshemning eller mentale helseutfordringer er det nettopp slike begrep det er greit å bruke. I kildene kan vi støte på en rekke betegnelser som i dag framstår som grovt støtende. Det er da viktig å være klar over at ord som 'idiot', 'abnorm' eller 'tomsing/halv-tomsing' ikke ble oppfatta som nedsettende i seg selv (selv om de så klart ofte ble brukt slik); de var funksjonelle kategorier som ble brukt av helsevesenet, og som ofte forekommer i kilder som folketellinger. Dersom man skal gjengi en slik kilde kan det være på sin plass med en kort forklaring om at dette var samtidas begrep for en eller annen form for funksjonsnedsettelse. I dag er disse ordene selvsagt helt uakseptable å bruke om medmennesker. | ||
Et | Et konkret tilfelle er ordet 'mongoloid'. Dette er forelda, og erstattes med 'person med Downs syndrom'. | ||
=== Rus, fattigdom og utenforskap === | Noe som kan være vanskelig å få riktig er tanken om at man ikke ''er'' sykdommen. Dette er en holdning av nyere dato, og kan gjelde alle slags fysiske og psykiske tilstander. Det som gjør dette vanskelig er at svært mange fortsatt foretrekker å identifisere seg gjennom sykdommen, som blind, døv osv. - ikke som person med nedsatt/manglende syn eller hørsel. Fordi funksjonsnedsettelser kan prege livet på så mange måter, er det mange som føler at dette kan være helt definerende for hvem de er. Når man omtaler folk som lever eller inntil nylig levde, er det ikke urimelig at man bruker deres egne ord i stedet for omskrivninger; her kreves det en viss fintfølelse. I 2020-åra pågår denne språklige utviklinga, og selv om det kan være vanskelig å få det helt riktig, er det også et romslig slingringsmonn på dette området. | ||
===Rus, fattigdom og utenforskap=== | |||
Det finnes en rekke nedsettende uttrykk når det gjelder rusmiddelavhengighet, særlig relatert til ulovlig rusmiddelbruk. Unngå bruk av stigmatiserende betegnelser som 'narkomane' eller 'junkies'. Disse kan alltid erstattes med 'rusmiddelavhengige' eller 'illegale rusmiddelbrukere'; man kan også spesifisere hvilket rusmiddel det omhandler, slik som 'heroinbrukere' eller 'heroinavhengige'. Det er viktig å skille mellom personen og helsetilstanden; en person er ikke en 'rusmisbruker' eller 'stoffmisbruker', men personen har et 'skadelig bruk av rusmidler'. Husk at 'narkotika' hovedsakelig er et juridisk begrep for 'illegale rusmidler', og bør derfor kun brukes for å tydeliggjøre lovbrudd, altså ikke i generelle sammenhenger. | Det finnes en rekke nedsettende uttrykk når det gjelder rusmiddelavhengighet, særlig relatert til ulovlig rusmiddelbruk. Unngå bruk av stigmatiserende betegnelser som 'narkomane' eller 'junkies'. Disse kan alltid erstattes med 'rusmiddelavhengige' eller 'illegale rusmiddelbrukere'; man kan også spesifisere hvilket rusmiddel det omhandler, slik som 'heroinbrukere' eller 'heroinavhengige'. Det er viktig å skille mellom personen og helsetilstanden; en person er ikke en 'rusmisbruker' eller 'stoffmisbruker', men personen har et 'skadelig bruk av rusmidler'. Husk at 'narkotika' hovedsakelig er et juridisk begrep for 'illegale rusmidler', og bør derfor kun brukes for å tydeliggjøre lovbrudd, altså ikke i generelle sammenhenger. | ||
| Linje 69: | Linje 71: | ||
En form for utenforskap som ofte omtales med nedsettende uttrykk er prostitusjon. Ord som 'hore', 'ludder' og 'madrass' forekommer ofte. 'Prostituert' er en rimelig nøytral betegnelse, selv om også denne kan være stigmatiserende. I senere tid har ordet 'sexarbeider' blitt tatt i bruk, og blir stadig mer vanlig. Merk for øvrig at ordet 'hore' tidligere hadde en annen betydning, nemlig ei gift kvinne som hadde vært utro (hadde begått hor). Når man kommer over dette i eldre kilder er det altså ikke nødvendigvis slik at hun har solgt seksuelle tjenester selv om hun blir omtalt som 'hore'. | En form for utenforskap som ofte omtales med nedsettende uttrykk er prostitusjon. Ord som 'hore', 'ludder' og 'madrass' forekommer ofte. 'Prostituert' er en rimelig nøytral betegnelse, selv om også denne kan være stigmatiserende. I senere tid har ordet 'sexarbeider' blitt tatt i bruk, og blir stadig mer vanlig. Merk for øvrig at ordet 'hore' tidligere hadde en annen betydning, nemlig ei gift kvinne som hadde vært utro (hadde begått hor). Når man kommer over dette i eldre kilder er det altså ikke nødvendigvis slik at hun har solgt seksuelle tjenester selv om hun blir omtalt som 'hore'. | ||
=== LHBTQ+ === | ===LHBTQ+=== | ||
Ord for skeive personer og handlinger har vært i rask utvikling de siste tjue åra. Grunnen er at samfunnet har bevega seg i retning av større aksept og åpenthet, noe som har synliggjort mangler i den eksisterende terminologien. En rask utvikling i begrepsbruk gjør også at man risikerer å uforvarende bruke ord som ikke lenger regnes som god tone. | Ord for skeive personer og handlinger har vært i rask utvikling de siste tjue åra. Grunnen er at samfunnet har bevega seg i retning av større aksept og åpenthet, noe som har synliggjort mangler i den eksisterende terminologien. En rask utvikling i begrepsbruk gjør også at man risikerer å uforvarende bruke ord som ikke lenger regnes som god tone. | ||
| Linje 80: | Linje 82: | ||
Pronomenet "hen", som ble inkludert i ordlista i 2022, brukes om eksempelpersoner eller hypotetiske personer (erstatter for det eldre "han/hun"), om personer man ikke kjenner kjønnstilhørigheta til, eller om personer som foretrekker dette som pronomen. Generelt er det et tegn på respekt å bruke det pronomenet folk selv foretrekker, også om det ikke formelt finnes i ordlista. Også når man skriver om folk som kom ut som trans senere i livet, er det å foretrekke at personen foretrukne pronomen brukes gjennomgående i artikkelen. I de fleste tilfeller vil det også være best å unngå å nevne transpersoners døpenavn. | Pronomenet "hen", som ble inkludert i ordlista i 2022, brukes om eksempelpersoner eller hypotetiske personer (erstatter for det eldre "han/hun"), om personer man ikke kjenner kjønnstilhørigheta til, eller om personer som foretrekker dette som pronomen. Generelt er det et tegn på respekt å bruke det pronomenet folk selv foretrekker, også om det ikke formelt finnes i ordlista. Også når man skriver om folk som kom ut som trans senere i livet, er det å foretrekke at personen foretrukne pronomen brukes gjennomgående i artikkelen. I de fleste tilfeller vil det også være best å unngå å nevne transpersoners døpenavn. | ||
=== Omtale av kvinner === | ===Omtale av kvinner=== | ||
Omtale av kvinner er det store unntaket i denne sammenhengen. Da snakker vi ikke lenger om en minoritet, men om rundt halvparten av befolkninga. Vi kan støte på rent kvinnehat, men oftest er det snakk om maktspråk og hersketeknikker. Det er viktig å kunne gjennomskue slike teknikker, så man ikke viderefører dem annet enn som beskrivelser av fortida. | Omtale av kvinner er det store unntaket i denne sammenhengen. Da snakker vi ikke lenger om en minoritet, men om rundt halvparten av befolkninga. Vi kan støte på rent kvinnehat, men oftest er det snakk om maktspråk og hersketeknikker. Det er viktig å kunne gjennomskue slike teknikker, så man ikke viderefører dem annet enn som beskrivelser av fortida. | ||
| Linje 100: | Linje 102: | ||
Vi kan se på et konkret eksempel: Til høyre i dette avsnittet står et klipp fra avisa ''Glommen'', trykt i 1926. Det er et greit eksempel fordi det er anonymt og bruker et ord, 'krøpling', som de fleste forholder seg til som nedsettende i dag. (I eksemplene vi lager ut fra dette klippet, hopper vi over [[Hjelp:Fotnoter|fotnoter]] eller andre måter å vise til kilden på; husk at det også er noe man må få med i artikler, men her kjenner vi jo kilden.) Under hvert eksempel kommer en innskutt linje med forklaring. | Vi kan se på et konkret eksempel: Til høyre i dette avsnittet står et klipp fra avisa ''Glommen'', trykt i 1926. Det er et greit eksempel fordi det er anonymt og bruker et ord, 'krøpling', som de fleste forholder seg til som nedsettende i dag. (I eksemplene vi lager ut fra dette klippet, hopper vi over [[Hjelp:Fotnoter|fotnoter]] eller andre måter å vise til kilden på; husk at det også er noe man må få med i artikler, men her kjenner vi jo kilden.) Under hvert eksempel kommer en innskutt linje med forklaring. | ||
* ''Sitat'': Helt nøyaktig gjengivelse av det som står, med samme rettskriving som originalen. Skal alltid stå i sitattegn/anførselstegn. | *''Sitat'': Helt nøyaktig gjengivelse av det som står, med samme rettskriving som originalen. Skal alltid stå i sitattegn/anførselstegn. | ||
** «Dessuten hadde han helt fra sin barndom vært en krøpling, ved en jernbaneulykke hadde han mistet begge sine ben.» | **«Dessuten hadde han helt fra sin barndom vært en krøpling, ved en jernbaneulykke hadde han mistet begge sine ben.» | ||
* ''Modifisert sitat'': Hvis vi vil sitere, men vil unngå det ugreie ordet, må det markeres med klammer. I dette eksempelet kan det virke meningsløst, men hvis det er et svært grovt ord kan det være greit å gjøre det slik. | *''Modifisert sitat'': Hvis vi vil sitere, men vil unngå det ugreie ordet, må det markeres med klammer. I dette eksempelet kan det virke meningsløst, men hvis det er et svært grovt ord kan det være greit å gjøre det slik. | ||
** «Dessuten hadde han helt fra sin barndom vært [nedsettende ord for 'funksjonshemma'], ved en jernbaneulykke hadde han mistet begge sine ben.» | **«Dessuten hadde han helt fra sin barndom vært [nedsettende ord for 'funksjonshemma'], ved en jernbaneulykke hadde han mistet begge sine ben.» | ||
* ''Parafrasering:'' Her skriver vi fritt om setningen, men beholder den meningsinnhold. | *''Parafrasering:'' Her skriver vi fritt om setningen, men beholder den meningsinnhold. | ||
** Han hadde fra barndommen av vært funksjonshemmet, etter at han mista begge bein i en jernbaneulykke. | **Han hadde fra barndommen av vært funksjonshemmet, etter at han mista begge bein i en jernbaneulykke. | ||
* ''Egen tekst'': Her bruker vi klippet som kilde, men fjerner oss såpass fra originalteksten at vi ikke lenger parafraserer: | *''Egen tekst'': Her bruker vi klippet som kilde, men fjerner oss såpass fra originalteksten at vi ikke lenger parafraserer: | ||
** Som barn mista han begge bein i en tragisk jernbaneulykke. | **Som barn mista han begge bein i en tragisk jernbaneulykke. | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* [https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Sensitive_ord/ Sensitive ord], Språkrådet. | *[https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Sensitive_ord/ Sensitive ord], Språkrådet. | ||
* [https://www.sprakradet.no/svardatabase/?CurrentForm.SearchText=neger Bruk av ordet «neger»], Språkrådet. | *[https://www.sprakradet.no/svardatabase/?CurrentForm.SearchText=neger Bruk av ordet «neger»], Språkrådet. | ||
[[Kategori:Hjelp]] | [[Kategori:Hjelp]] | ||