Hjelp:Spørreliste for innsamling av gårdshistorisk stoff i Nordland og Troms: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Hjelp:Spørreliste for innsamling av gårdshistorisk stoff i Nordland og Troms (vis kilde)

Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 17:16

2 757 byte fjernet ,  24. jun. 2016
m
ingen redigeringsforklaring
m (Mellomlagrer.)
 
mIngen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Denne '''[[Metode:Spørreliste for innsamling av gårdshistorisk stoff i Nordland og Troms|spørrelista for innsamling av gårdshistorisk stoff i Nordland og Troms]]''' ble opprinnelig utarbeidet av [[Trygve Lysaker]]. Den er her hentet fra [[Norsk lokalhistorisk institutt|NLI]]s hjelperåder nummer 5., trykt i [[1997]].
Denne '''[[Hjelp:Spørreliste for innsamling av gårdshistorisk stoff i Nordland og Troms|spørrelista for innsamling av gårdshistorisk stoff i Nordland og Troms]]''' ble opprinnelig utarbeidet av [[Trygve Lysaker]]. Den er her hentet fra [[Norsk lokalhistorisk institutt|NLI]]s hjelperåder nummer 5., trykt i [[1997]].


Se også forbehold til bruken av spørrelista og gode råd på veien i [[Metode:Spørrelister og disposisjonsframlegg til gardshistoria|'''Spørrelister og disposisjonsframlegg til gardshistoria''']].
Se også forbehold til bruken av spørrelista og gode råd på veien i [[Hjelp:Spørrelister og disposisjonsframlegg til gardshistoria|'''Spørrelister og disposisjonsframlegg til gardshistoria''']].




== Spørreliste ==
== Spørreliste ==
=== Gården ===
1. Gårdens navn og nummer. Antall bruk i dag.
1. Gårdens navn og nummer. Antall bruk i dag.


Linje 79: Linje 82:
36. b. Andre former for fellesskap, gårdskasse e.l.?
36. b. Andre former for fellesskap, gårdskasse e.l.?


=== Fisket ===


FISKET
37. Hvilke sesongfiskerier deltok folk fra gården i, og tiden for disse?
37. Hvilke sesongfiskerier deltok folk fra gården i, og tiden for disse?
38. Vanlig utrustning på hver deltager til de forskjellige fiskerier?
38. Vanlig utrustning på hver deltager til de forskjellige fiskerier?
39. Hvor mange fembørings- eller åttringsbåter utrustet gården i regelen til de forskjellige fiskerier før omlegningen i fisket ved slutten av 1800-tallet? Deltok det også mindre båttyper i sesongfiskeriene?
39. Hvor mange fembørings- eller åttringsbåter utrustet gården i regelen til de forskjellige fiskerier før omlegningen i fisket ved slutten av 1800-tallet? Deltok det også mindre båttyper i sesongfiskeriene?
40. Hva slags redskaper driftet de vanligvis med, storgarn, line eller juksa?
40. Hva slags redskaper driftet de vanligvis med, storgarn, line eller juksa?
41. Fantes det samarbeid på gården om båtbruk, sild- eller seinotbruk? Var det regler for hvem som skulle være høvedsmann eller notbas?
41. Fantes det samarbeid på gården om båtbruk, sild- eller seinotbruk? Var det regler for hvem som skulle være høvedsmann eller notbas?
42. Hvordan ble lottene fordelt? Hvor mye på bruket og hvor mye på hver utrorskar? Rodde noen fiske med leiekarer (hyrekarer) eller halvlottskarer? Hvorfra kom i så fall mannskapet?
42. Hvordan ble lottene fordelt? Hvor mye på bruket og hvor mye på hver utrorskar? Rodde noen fiske med leiekarer (hyrekarer) eller halvlottskarer? Hvorfra kom i så fall mannskapet?
43. Er det heimefiske ved gården? Gamle klakker og fiskegrunner med navn og méd. Hva slags fisk ble fanget på de forskjellige klakkene?
43. Er det heimefiske ved gården? Gamle klakker og fiskegrunner med navn og méd. Hva slags fisk ble fanget på de forskjellige klakkene?
44. Fins det spor etter rorbuer og hjellbruk på gården, og tradisjon om at folk lå til utrors her?
44. Fins det spor etter rorbuer og hjellbruk på gården, og tradisjon om at folk lå til utrors her?
45. Når ble den første sneiseileren anskaffet, hvorfra og av hvem? Når gikk råseilbåtene av bruk? Ble fembørings- og åttringsbåtene nyttet senere som egnerprammer o.l.?
45. Når ble den første sneiseileren anskaffet, hvorfra og av hvem? Når gikk råseilbåtene av bruk? Ble fembørings- og åttringsbåtene nyttet senere som egnerprammer o.l.?
46. Når ble den første motoren anskaffet og av hvem? Når slo motoren igjennom som drivkraft i fartøyene?
46. Når ble den første motoren anskaffet og av hvem? Når slo motoren igjennom som drivkraft i fartøyene?
47. Fins det tradisjon om eller spor etter jektebruk på gården? (F.eks. navn som Jektoppsetten, Tendringstøa o l.).
47. Fins det tradisjon om eller spor etter jektebruk på gården? (F.eks. navn som Jektoppsetten, Tendringstøa o l.).
48. Drives det fiske i dag? Hvor? Hvor mange og hva slags fartøyer? Fraktfart, sildesalting o.l.?
48. Drives det fiske i dag? Hvor? Hvor mange og hva slags fartøyer? Fraktfart, sildesalting o.l.?
49. Hvilken rolle spilte fisket i gårdens økonomi i eldre tid? Hvordan er forholdet i dag?
49. Hvilken rolle spilte fisket i gårdens økonomi i eldre tid? Hvordan er forholdet i dag?
50. Dersom fisket er opphørt, når skjedde det og hva var årsaken?
50. Dersom fisket er opphørt, når skjedde det og hva var årsaken?
51. Havneforholdene ved gården?
51. Havneforholdene ved gården?
52. Bebyggelsen på nausttomtene og utskiftning av grunnen. Eventuell strid og episoder i samband med utskiftningen. (En m2 i nausttomten betydde ofte mer enn et mål i innmarka.)
52. Bebyggelsen på nausttomtene og utskiftning av grunnen. Eventuell strid og episoder i samband med utskiftningen. (En m2 i nausttomten betydde ofte mer enn et mål i innmarka.)
53. Hvordan fordeles eventuell landslott? Andre særretter ved sjøen, makkefjæra, tangstrand og klippfiskberg? Hvordan fordeles disse mellom brukene?
53. Hvordan fordeles eventuell landslott? Andre særretter ved sjøen, makkefjæra, tangstrand og klippfiskberg? Hvordan fordeles disse mellom brukene?
54. Fins gamle båter, utstyr, fiske- eller fangsredskaper bevart? (Vabein, skinnhyrer, skinnstakker e.l.).
54. Fins gamle båter, utstyr, fiske- eller fangsredskaper bevart? (Vabein, skinnhyrer, skinnstakker e.l.).
55. Store ulykker eller bragder på sjøen? Sagn og regler i forbindelse med sjøbruket?
55. Store ulykker eller bragder på sjøen? Sagn og regler i forbindelse med sjøbruket?


=== Folk, innbo og redskaper ===


FOLK, INNBO OG REDSKAPER
56. Navn og fødselsår på nåværende brukere. Når og på hvilken måte overtok de? Hvordan har de drevet brukene og stelt husene? Notér også alt som vites om de tidligere brukene, hvor tilflytterne til gården stammer fra osv. (Her er det av uvurderlig nytte å ha utskrift av panteregistrene for de siste 100 år.) Har noen på gården merket seg ut som særlig dyktige på et eller annet felt, så ta det med.
56. Navn og fødselsår på nåværende brukere. Når og på hvilken måte overtok de? Hvordan har de drevet brukene og stelt husene? Notér også alt som vites om de tidligere brukene, hvor tilflytterne til gården stammer fra osv. (Her er det av uvurderlig nytte å ha utskrift av panteregistrene for de siste 100 år.) Har noen på gården merket seg ut som særlig dyktige på et eller annet felt, så ta det med.
57. Gamle skinnbrev, amerikabrev, gamle bibler eller andaktsbrev med slektsopptegnelser og gamle dagbøker. Har noen bruker i manns minne nyttet bumerker? Tegn av, eller få slike dokumenter utlånt.
57. Gamle skinnbrev, amerikabrev, gamle bibler eller andaktsbrev med slektsopptegnelser og gamle dagbøker. Har noen bruker i manns minne nyttet bumerker? Tegn av, eller få slike dokumenter utlånt.
58. Fins gammelt innbo, klær, arvesølv, tinn eller redskaper bevart? Ting som kan tjene til illustrasjonsmateriale, bør fotograferes.
58. Fins gammelt innbo, klær, arvesølv, tinn eller redskaper bevart? Ting som kan tjene til illustrasjonsmateriale, bør fotograferes.
59. Fins det sagn knyttet til personer eller steder på gården?
59. Fins det sagn knyttet til personer eller steder på gården?


SÆRLIGE MINNER FRA FOLKELIVET
=== Særlige minner fra folkelivet ===
 
60. Kirkeveger, kirkereiser. Fantes det egne kirkebåter på gården? Kirkestuer?
60. Kirkeveger, kirkereiser. Fantes det egne kirkebåter på gården? Kirkestuer?
61. Skikker ved bryllup og gravferd?
61. Skikker ved bryllup og gravferd?
62. Ble bestemte regler fulgt når en ba til bryllup og gravøl?
62. Ble bestemte regler fulgt når en ba til bryllup og gravøl?
63. Andre trekk fra livet på gården i hverdag og fest? (Samlingssteder for ungdommen, juleskikker osv.)
63. Andre trekk fra livet på gården i hverdag og fest? (Samlingssteder for ungdommen, juleskikker osv.)
64. Minner fra omgangsskolen og de eldre skolehusene.
64. Minner fra omgangsskolen og de eldre skolehusene.
   
   
Disposisjon til en gardshistorie
[[Kategori:Metode]]
Av Andreas Holmsen
 
 
A. GARDEN SJØL
1. Hvorledes garden ligger til: lende, jordsmonn, høyde over havet, avstand fra nærmeste granner og fra viktige samferdselsveger, gardsveg før og nå, naturulykker. Stedsnavn og segner som knytter seg til dette.
2. Grenser for innmark og utmark, delesteder og stedsnavn som knytter seg til dem. Rettssaker og segner om grenseforhold.
3. Når ryddet (med tilvising til den sammenhengende rydningshistorien i bygdehistorien). Eventuell nedlegging etter svartedauen og "gjenrydning" seinere. Nedlagte bruk og stedsnavn som minner om dem. Segner.
4. Oppstykking: så vidt mulig årstall for deling og utskilling, hvor stor del av hele garden de nye bruka var, hvor de fikk hus og jord. Rette bruksnavn etter bygdemålsuttalen.
5. Tunskipnad før og nå og gamle hus som ennå står eller minnes.
6. Innmarka: oppdeling mellom bruka, teigblanding, utskiftning.
7. Utmarka: sambruk av skog og beite, skifte, teigblanding, utskiftning. Om salg av skogsvirke har spilt noen rolle. Bråtebruk, utslåtter.
8. Seter: tall, navn, sted, avstand fra garden, eiendomsforhold. Seterveg, setertid, seterhus, seterstell. Bisysler. Rettssaker, segner, stedsnavn.
9. Andre herligheter: fiskevann og -elver, dyregraver, kvern, sag. Rettssaker osv.
10. Husmannsplasser: alder, navn og sted; når solgt til sjøleie eller nedlagt (lagt til innmarka, skogen eller havna). Rettssaker osv.
11. Arealer, krøtterhold og utsæd på de enkelte bruka og plassene etter autentiske oppgaver i dag og - om mulig - i eldre tid (f.eks. etter synsforretninger, oppmåling ved utskiftning og etter nyere jordbrukstellinger).
12. Folketall 1660-åra, 1701 (1711), 1801, 1865 og i dag, fordelt på kategorier som "bondefolk", "tjenestefolk". "husmannsfolk", "arbeidsfolk", "fattigfolk".
 
 
B. MATRIKKELGARDEN
1. Skatteklasse og skyld ned gjennom tidene, utdrag av matrikkelbeskrivelser og tilsvarende offisielt stoff, nummer i eldre matrikler.
2. Tabell med statistikk fra matrikuleringer og tilsvarende materiale 1657, 1660, 1665, 1722, 1802, 1819, 1865 og senere.
C. EIERE
Eierhistorien i leilendingstida med referat fra rettssaker o.l. om leilendingsforholdet og tvister mellom partseiere. Slutter med salg til sjøleie.
 
D. BRUKERE
Særskilte brukerfamilierekker for hvert bruk fra 1600-tallet og framover, med opplysninger om familieforhold, økonomi, arbeid med jord og hus osv. Rettssaker og segner som knytter seg til brukerfamiliene.
 
E. HUSMENN
Alle tilgjengelige opplysninger fra arkiv og tradisjon om husmannsfolket, dets vilkår og arbeid. Sammenhengende rekker for hver plass, så sant det er materiale til det.
 
GRANNEFORHOLD omtales i et felles innleiingsavsnitt til gardshistoriene for en grannekrins (grend, belag): sameie mellom gardene, teigblanding, fellesarbeider på veg o.l., dugnad, granneselskapelighet.
[[Kategori:Spørrelister]]
[[Kategori:Spørrelister]]
[[Kategori:Bygdebøker]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/135615...810173»

Navigasjonsmeny