Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
Hjelp:Spørreliste om den nyeste tids historie (vis kilde)
Sideversjonen fra 6. mai 2010 kl. 08:12
, 6. mai 2010korr
m (Legger inn bilder.) |
m (korr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Denne '''[[Metode:Spørreliste om den nyeste tids historie|spørrelisten om den nyeste tids historie]]''' er basert på hefte nummer 3 av Hjelperåder for lokalhistorisk arbeid, utgitt i 1993 av [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. Den er ment for arbeid med bygdebøker, men kan være vel så nyttig i arbeidet med artikler her på lokalhistoriewiki.no. | Denne '''[[Metode:Spørreliste om den nyeste tids historie|spørrelisten om den nyeste tids historie]]''' er basert på hefte nummer 3 av Hjelperåder for lokalhistorisk arbeid, utgitt i 1993 av [[Norsk lokalhistorisk institutt]]. Den er ment for arbeid med bygdebøker, men kan være vel så nyttig i arbeidet med artikler her på lokalhistoriewiki.no. | ||
== Den nyeste tid og den menneskelige dimensjon == | |||
I det [[19. århundre]] fant det sted en omveltning i bygdesamfunnet - sosialt, økonomisk, teknisk og kulturelt. Endringene berører alle sider av samfunnslivet og av enkeltmenneskets tilværelse. | I det [[19. århundre]] fant det sted en omveltning i bygdesamfunnet - sosialt, økonomisk, teknisk og kulturelt. Endringene berører alle sider av samfunnslivet og av enkeltmenneskets tilværelse. | ||
Offentlige arkiver, statistikk og aviser inneholder et vell av stoff som kan belyse omfanget av endringene. Men en bygdehistorisk framstilling bygd utelukkende på slike kilder vil knapt bli særlig tilfredsstillende. Den vil lett komme til å mangle den menneskelige dimensjon og den lokalfarge som et vellykket bygdebokverk bør ha. Leserne vil få lite rede på hvordan endringer i bygda berørte den enkelte, og hvilke konsekvenser endringene fikk for livssituasjonen, både følelsesmessig og praktisk. | Offentlige arkiver, statistikk og aviser inneholder et vell av stoff som kan belyse omfanget av endringene. Men en bygdehistorisk framstilling bygd utelukkende på slike kilder vil knapt bli særlig tilfredsstillende. Den vil lett komme til å mangle den menneskelige dimensjon og den lokalfarge som et vellykket bygdebokverk bør ha. Leserne vil få lite rede på hvordan endringer i bygda berørte den enkelte, og hvilke konsekvenser endringene fikk for livssituasjonen, både følelsesmessig og praktisk. | ||