Hjelp:Spørreliste om den nyeste tids historie

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Denne spørrelisten om den nyeste tids historie er basert på hefte nummer 3 av Hjelperåder for lokalhistorisk arbeid, utgitt i 1993 av Norsk lokalhistorisk institutt. Den er ment for arbeid med bygdebøker, men kan være vel så nyttig i arbeidet med artikler her på lokalhistoriewiki.no.

Den nyeste tid og den menneskelige dimensjon

I det 19. århundre fant det sted en omveltning i bygdesamfunnet - sosialt, økonomisk, teknisk og kulturelt. Endringene berører alle sider av samfunnslivet og av enkeltmenneskets tilværelse.

Offentlige arkiver, statistikk og aviser inneholder et vell av stoff som kan belyse omfanget av endringene. Men en bygdehistorisk framstilling bygd utelukkende på slike kilder vil knapt bli særlig tilfredsstillende. Den vil lett komme til å mangle den menneskelige dimensjon og den lokalfarge som et vellykket bygdebokverk bør ha. Leserne vil få lite rede på hvordan endringer i bygda berørte den enkelte, og hvilke konsekvenser endringene fikk for livssituasjonen, både følelsesmessig og praktisk.

Opplysninger om slike ting kan bare skaffes ved at man går til dem som har gjennomlevd disse årene, og får dem til å fortelle om sitt liv. Vi vil presisere at vi anser innsamling av muntlig stoff som et nødvendig og viktig ledd i bygdebokarbeidet. Slik innsamling har også en verdi i seg selv, og kan utgjøre en viktig del av en lokalhistorisk samling til glede og nytte for skolen, årboksarbeide og andre som har behov for dokumentasjon av fortida.

Denne spørrelista er tenkt som et hjelpemiddel for intervjueren, et forsøk på å skissere en del spørsmål som det kan være naturlig å prøve å få svar på. På grunnlag av sitt lokalkjennskap og på grunnlag av det som kommer fram i løpet av innsamlingsarbeidet, vil intervjueren underveis utvilsomt finne andre spørsmål som det kan være like viktig å få svar på.

Prinsipper

Spørrelista er inndelt etter ulike prinsipper. I den første delen er spørsmålene lagt opp slik at de følger en biografisk kronologi der barndom og oppvekst kommer først. Spørsmålene tar dermed utgangspunkt i menneskets livsløp, der hensikten er å få et sammenhengende bilde av hvordan enkeltmennesker har levd sitt liv. Disse spørsmålene er lagt opp med tanke på landsbygda i mellomkrigstida, men kan også brukes som et utgangspunkt for livsløpsintervjuer generelt. Andre del av spørrelista omhandler krigs- etterkrigstida. I denne delen er altså spørsmålene mer orientert på sak.

Spørrelista er detaljert i form, og tanken er at den skal fungere som en huskeliste. I livsløpsintervjuer er imidlertid hensikten å få informanten til å fortelle mest mulig selv, og på sin egen måte, slik at man får fram det informanten selv har lagt vekt på og slik informanten best husker ting. Detaljerte spørsmål er et godt hjelpemiddel for å få folk til å huske, men man må være forsiktig med bruken slik at man ikke ender opp med mange ja/nei-svar. I så fall får man ikke fram informantens egne holdninger og vurderinger.

Det er viktig at man spør personlig og konkret om hvordan informanten selv og hans/hennes nærmeste hadde det eller opplevde hendingene, ikke om hvordan forholdene var i sin alminnelighet. Førstehånds kjennskap har man bare til sitt eget liv. Det betyr at intervjueren bør legge vekt på å velge sine informanter på en slik måte at alle viktige sosiale og geografiske grupper blir representert.

Enkelte spørsmål kan kanskje virke svært nærgående. Det blir opp til intervjueren å avgjøre hvor langt man kan gå i de enkelte tilfellene.

Som alminnelig regel må gjelde at det stoffet som blir samlet inn, skal være offentlig tilgjengelig. En del informanter kan få betenkeligheter av den grunn. Det er i så fall ikke noe i veien for å legge klausul på deler av stoffet, slik at ingen får adgang til det uten etter spesiell tillatelse.

Anbefalt litteratur

Som litteratur om emnet anbefales:

  • Dagfinn Slettan: Innsamling av munnlege kjelder. Nokre praktiske spørsmål. I: Heimen 3/1989, s. 139-150. - Artikkelen gir en kort og presis innføring i innsamling og bruk av muntlig materiale. Litteraturliste.
  • Bjarne Hodne, Knut Kjeldstadli, Göran Rosander, red.: Muntlige kilder. Om bruk av intervjuer i etnologi, folkeminnevitskap og historie. Universitetsforlaget, Oslo 1981. - Tar opp bl.a. intervjuteknikk, innsamling, bearbeiding og bruk av materialet, kildekritiske problemer, etikk og lovverk, etterarbeid og oppbevaring av materialet.
  • Torgrim Titlestad: Når folket fortel. Ei handbok i intervjuteknikk og munnleg historie. Universitetsforlaget, Bergen 1982. - En praktisk innføring beregnet på videregående skole, høyskoler, journalister, foreninger.
  • Ola Graff, Marit Hauan, Hilde Johanne Hansen: Ta vare på minnene. Handbok i minneinnsamling. Kommuneforlaget, Oslo 1990. - En enkel håndbok beregnet som veileder for foreninger, skoler, eldresentre o.l. som vil sette i gang aktivitetsopplegg omkring minneinnsamling.
Harald og Ellinor Ekker med sin tresykkel, på besøk hos venner i Gamle Kongeveg, Steinkjer 1952.
Foto: Ola M. Johnsen.

LIVSLØPSINTERVJU

1. Personalia

Oppgi navn, adresse, fødselsår og fødested.

2. Foreldrene

Foreldrenes yrke og alder. Hvor var de født, og hvor bodde de seinere i livet? Hva har de fortalt om sitt liv og arbeid? Om mulig, gi også tilsvarende skildringer av dine besteforeldres eller andre eldre folks liv.

3. Barndom

a) Familieforholdene

Hvor mange familiemedlemmer var det i hjemmet? Bodde det andre enn familien hjemme? Var det noen medlemmer av familien som bodde hjemme og arbeidet for fremmede (på andre garder/plasser eller i andre yrker)?

b) Boligforholdene

Hva slags bolig? Hvor mange rom var det, og hvor store var de? Hva ble de forskjellige rommene brukt til? Hvordan var innredningen? Var det innlagt vann? Elektrisitet? (Enkle grunnriss av boligen og de forskjellige rommene kan gjøre forholdene klarere.)

c) Kostholdet

Hva slags mat var vanlig til hverdag, helg og fest? Spiste alle på garden/plassen, i boligen/huset samme maten og ved samme bord?

d) Klærne

Hva slags klær og sko brukte barn og voksne til arbeid, fritid og helg?

e) Skolegang

Fortell om folkeskolen og annen utdanning og om konfirmasjonen. Hvordan var mulighetene for å skaffe seg utdannelse?

f) Arbeid

Hva slags arbeid ble du og dine søsken satt til å gjøre hjemme? Måtte du ut for å tjene penger ved siden av skolegangen eller i skoleferiene? Hvordan var fortjenesten og arbeidstida? Beholdt du pengene selv, eller gikk de til foreldrene?

g) Garden/plassen

Hva het garden/plassen? Hvem bodde der? Var det tjenestefolk på garden? Hvor stor var garden/plassen (dyrket mark, beitemark, skog)? Hørte det seter eller støl til garden?

Hva ble det avlet av korn, poteter og andre vekster på garden/plassen? Bær og frukt? Hva slags husdyr og hvor mange? Hva slags fór ble brukt?

Beskriv driftsbygningene på garden/plassen (fjøs, stall, låve, stabbur, smie, sag, sommerfjøs osv.). (Enkle grunnriss av husene og en tegning som viser tunordningen kan være til stor hjelp). Hva slags redskaper hadde vært brukt fra gammelt av, og hvilke kom til mens du vokste opp?

Var det skog til garden? Hvordan var driftsmåten (hogging, kjøring, redskaper)? Ble det drevet med leid arbeidskraft? Hvem var det som kjøpte tømmeret? Priser?

Annet arbeid som foregikk på garden/plassen? Håndverk og husflid? Bare til eget bruk eller for salg? Hvem kjøpte i så fall? Priser? Hadde foreldrene dine arbeid utenfor garden/plassen?

Hvordan var arbeidsdagen til forskjellige tider av året? Når begynte arbeidet om morgenen, og når ble det avsluttet om kvelden? Hvor mange pauser?

På hvilken måte deltok mennene, kvinnene og barna i arbeidet? Hvem sto for fjøsstellet? Hva slags arbeid var kvinnearbeid og hva var mannsarbeid?

Fortell om samarbeid mellom naboer. Ble det holdt dugnader? Hvilke garder hørte med til belaget? Deltok folk fra både plassene og gardene?

4. Ungdom

Fortell om gleder og sorger i ungdomsårene. Hva drev ungdommen med i fritida? Fornøyelser og interesser. Hva tenkte du at du ville bli? Hva slags arbeid var du med på i ungdommen? Var det foreninger i bygda (avholdslag, idrettslag, religiøse foreninger, ungdomslag, politiske foreninger, yrkesorganisasjoner osv.)? Hvilke var du eller dine foreldre med i? Hvem var det som satte i gang eller drev disse foreningene? Hvordan ble du kjent med ham/henne du senere giftet deg med? Fortell om forlovelse og bryllup.

5. Familieliv

Fortell om ekteskap, barnedåp, fødselsdager og begravelser. Hvilket yrke har/hadde din ektefelle? Ektefellens foreldre, deres yrke, alder og bosted. Fortell om barna. Hvor ble det av dem? Begynte noen av dem i samme yrke som foreldrene? Hvordan artet familielivet seg i fritida? Har/hadde du noen særinteresser utenom arbeidet?

6. Arbeidsliv

a) For husmødre

Hvor mange hørte med til husholdningen til forskjellige tider? Var det gamle og syke som trengte ekstra stell? Beskriv huset på samme måte som nevnt under pkt. III b. Fortell om det daglige arbeidet i huset. Hvordan ble de forskjellige arbeidsoperasjoner utført (klesvask, matlagning, baking, sying, rengjøring osv.)? Når startet du arbeidet om morgenen, og når var du ferdig om kvelden? Fortell om arbeidet med slaktesjau, flatbrødbaking, sylting, storrengjøring o.l. Hva slags hjelp hadde du til dette. Hadde du ellers fast hjelp i huset eller bare i kortere perioder? Deltok mann og barn i husarbeidet? Hvem hadde det daglige ansvaret for barna og oppdragelsen av dem? Dersom dere hadde gard/plass, fortell om det arbeidet du gjorde ved siden av husarbeidet. Hvor mye deltok du i onner, vedsjau, tresking o.l.? Hadde du noe fritid, og hva brukte du i så fall fritida til? Tok du noen gang ferie? Har du hatt arbeid utenfor hjemmet? Besvar i så tilfelle også pkt. 6 nedenfor.

b) For lønnstakere, kvinner og menn

Fortell om arbeidet. Var det fulltidsjobb, deltidsjobb deltids- eller sesongarbeid? Var det ansatte av begge kjønn? Hvilke jobber var i så fall forbeholdt kvinnene og hvilke mennene? Hvem satt i ledelsen, i styret for fagforeninger o.l.? Var det lettere eller vanskeligere for kvinner enn for menn å få arbeid?

Når og hvor arbeidet du første gang i ditt egentlige yrke? Hvorfor søkte du dette arbeidet? Hadde du søsken eller andre slektninger eller venner som arbeidet i samme yrket før? Hvor gamle var vanligvis de unge som begynte i dette yrket? Fortell om din første arbeidsdag i yrket. Hvordan ble nykommere mottatt på arbeidsplassen? Var det noen særlige skikker de måtte gjennomgå, f.eks. "stempling", "krymping" e.l.? Var det noen ordnet opplæring i yrket?

Beskriv arbeidet, både det du selv gjorde og det andre gjorde på samme arbeidsplass. Har du arbeidet på forskjellige arbeidsplasser? Hvorfor skiftet du arbeidsplass? Har du likt arbeidet?

Lønn og arbeidstid: Hvordan var lønna i forskjellige perioder av livet ditt? Hvor ofte var det lønning? Ble det brukt akkord, daglønn eller andre lønningsmåter? Ble noe av lønna gitt i form av varer, anvisninger på en bestemt butikk, fri ved, gratis hus e.l.? Hendte det at noen ble trukket i lønn for forseelser i arbeidet? Ble det gitt noen form for belønning for arbeid som var særlig godt utført eller spesielt slitsomt? Hvor lang var arbeidstida, og hvor ofte hadde dere pauser? Var det mye overtid?

Arbeidskamerater og overordnede: Fortell om dine overordnede - fabrikkeiere, direktører, bestyrere, arbeidsformenn osv. Hvordan ble folk ansatt og avskjediget? Hvem hadde avgjørelsen i slike saker?

Eksisterte det faste oppsigelsesfrister? Når en arbeider ble for gammel til å arbeide, ble langvarig syk eller arbeidsufør, kunne da han/hun eller familien få noen hjelp fra arbeidsgiveren? Fikk familien noen form for stønad når en arbeider døde, bortsett fra forsorgsvesenet?

Hvordan var samholdet mellom arbeiderne i den første tida? Fortell om streiker og konflikter, årsakene til konfliktene og hvordan de ble løst. Dersom du var med i noen foreninger, fortell om foreningslivet. Fortell om fagforeningen, om hvordan det gikk til at den ble stiftet, og hva den betydde for folk.

c) For gardbrukere/småbrukere

Når overtok du selv en gard og hvordan gikk det for seg? Var det gjeld på garden? Dersom det var en annen gard enn den du vokste opp på, gi en skildring av garden i likhet med den som er nevnt under pkt. III g. Om du overtok foreldregarden, fortell om de forandringene som skjedde etter at du overtok. Gi også en skildring av arbeidsdagen og de forskjellige formene for gardsarbeid og driftsmåter. Drev du med grøfting, nydyrking eller bureisingsarbeid? Var det støtte å få til slikt arbeid? Hva slags produkter ble solgt fra garden? Priser? Var det i enkelte perioder vanskelig å få solgt varene? Var dere medlemmer av noen samvirketiltak (meierei, slakteri, mølle, maskinlag o.l.)? Har du hatt arbeid utenom garden? Fortell i så fall om det.

Kornband på kornstaurar ved Eidestranda.
Foto: Olve Utne.

Skogsdrift: Dersom det var skog til garden, fortell om den og arbeidet der. Hvor mye kunne det drives ut om året? Arbeidet du selv i skogen eller leide du arbeidskraft? Svingte prisene mye? Hvordan ble tømmeret solgt (til private oppkjøpere, sagbruk eller gjennom skogeierlag)? Fortell om skogplanting og annen skogkultur. Var det tilskudd å få til planting, rydding o.l.?

d) For alle yrkesgrupper:

Ble du og familien din noen gang berørt av økonomiske kriser? Var du arbeidsløs noen gang eller måtte du gå på innskrenket tid? Fikk økonomiske krisetider noen innvirkning på livet på garden/plassen?

Ble familielivet annerledes enn ellers pga. arbeidsløshet og kriser, f.eks. ved at ungdom måtte bo hjemme lenger enn normalt, og måtte vente med å gifte seg og få barn. Måtte husmora arbeide mer eller mindre enn normalt?

Opplevde du eller andre du kjente i bygda tvangsauksjon eller trussel om det? Hvem krevde i tilfelle tvangsauksjon, og hva ble resultatet av den - for deg eller andre? Hvem kjøpte husene/garden? Ble de solgt tilbake til eierne? Var det noen ganger vanskelig å få bud på husene/gardene?

Måtte du eller andre i bygda få hjelp av forsorgen? Hva slags hjelp ble da gitt? Var det andre muligheter for hjelp i økonomisk vanskelige tider? Prøvde dere å skaffe inntekter på nye måter? Var det noen grupper som mer enn andre ble utsatt for arbeidsløshet, f.eks. ungdom, kvinner, gamle, folk i bestemte yrker? Hvordan ble det bestemt hvem som skulle sies opp når arbeidet ble innskrenket? Ble det tatt hensyn til forsørgelsesbyrde, ansiennitet, hjemstavnsrett i kommunen osv.? Fantes det foreninger for arbeidsløse på hjemstedet ditt?

KRIGS- OG OKKUPASJONSTIDA

Kø i Oslo, 1942. Kilde: Royal Norwegian Information Service, Washington, D.C.

Var det krigshandlinger i området. Fortell i så fall om dem. Hvor gjorde folk av seg? Ble det gjort særskilte forsvarstiltak av stedets egne folk? Ble næringslivet på stedet berørt av krigshandlingene? Oppstod det varemangel? Fikk dere tilførsler? Fortell om rasjoneringstiltak, husproblemer og andre vanskeligheter som kringshendelsene skapte.

"Nyordningen": Hvorledes satte tyskerne seg fast i bygda (brakkebygg, anlegg osv.)? Blandet de seg borti styre og stell på stedet? Fortell om hvordan det lokale NS arbeidet før nyordningen i kommunestyret (propaganda, medlemsverving, politiske framstøt). Når og hvorledes kom nyordningen i kommunestyret? Ble alle de kommunalt tillitsvalgte avløst av nyoppnevnte folk? Hvorledes så du selv og andre folk i bygda på de nye personene og styringen deres?

1. Jordbruk og skogbruk

Dersom dere hadde gard, fortell om de viktigste forandringene som skjedde i gardsdrifta (større melkeproduksjon, større åkervidde). Opplevde dere tyske rekvisisjoner eller trusler om det (avståelse av høy, poteter, tvangsslakting osv.)? Solgte dere jordbruksprodukter direkte til forbrukerne? Hvem kjøpte i tilfelle på denne måten? Husker du priser på en del viktige matvarer? Dersom det var skog til garden, fortell også om drifta der. Fikk dere hogstpålegg, og ble de i så tilfelle oppfylt? Foregikk det unormal hard hogging f.eks. på steder der transporten var lett? Mener du at krigsdrifta var til skade for skogen?

2. Industri

Dersom du arbeidet innenfor industrien, fortell om den produksjonsomleggingen som foregikk der. Hva slags produkter gikk ut og hvilke nye kom i stedet? Ble det satt i gang helt nye tiltak (produksjon av knott, småvarer av papir, surrogatvarer av forskjellig slag)?

3. Handel og håndverk

Var det enkelte næringer på stedet som mer enn andre ble utsatt for vanskeligheter, f.eks. handelen (lokal varemangel, lokal transport- og forsyningsproblemer osv.)? Hvorledes var forholdet for håndverket gjennom krigstida? Fikk det bedre vilkår? Hvilke særskilte problemer arbeidet det med?

4. Samferdsel

Dersom du arbeidet innenfor samferdselssektoren (som togfører, konduktør, buss-sjåfør, drosjesjåfør osv.), fortell om vanskelighetene i det daglige arbeidet (utslitt materiell, mangel på reservedeler og drivstoff, kjøring med knott, kontroller osv.).

5. Selvbergingstiltak

Fortell om spesielle selvbergings- og forsyningstiltak (dyrking av mer poteter, erter, korn, grønnsaker osv.). Hadde du kaniner, griser, geiter og andre husdyr? Bærplukking? Drev dere med smånæringer og forskjellige former for husindustri (ullproduksjon, hjemmespinning, garving, veving, såpekoking, lys-støping osv.)?

6. Kulturfronten

Fortell om NS og tyskernes forsøk på å sette kulturlivet på stedet under politisk press. Hvordan stilte folk seg til nyordningen i skolen? Fortell om angrep på skolestyre, lærere, foreldre og barn og de mottiltakene som disse gruppene satte i verk. Husker du noen særskilte hendinger som berørte kirken på stedet (avsatte og arresterte prester. NS-prester, NS-visitaser osv.)? Hvordan fungerte menighetsrådene og de kristelige organisasjonene under det politiske trykket? Fortell om ungdomstjenesten og arbeidstjenesten og motstanden mot disse tiltakene. Hvordan gikk det med ungdomsorganisasjonene i bygda da arbeidet ble nedlagt? Fortsatte virksomheten i andre former (musikk- og sangforeninger, avholdsforeninger osv.)? På hvilken måte ble NS-idretten sabotert (idrettsstreik, "illegal" idrett, "ulovlige" stevner osv.)? Hvordan gikk det med lokalpressen (aviser som ble stoppet, fikk NS-styre osv.)? Hvilke aviser hadde folk mest glede av i okkupasjonsårene? Fortell om de illegale avisene. Hvilke mener du spilte størst rolle på stedet? Hvordan ble de spredt?

7. Særlige hendelser

Fortell om spesielle hendelser i okkupasjonsårene. Våpen og ammunisjonsslipp. Angrep på tysker- og NS-anlegg fra norske eller allierte stridskrefters side. Norsk sabotasje. Bomber, eksplosjoner, nedskutte fly, sprengninger, flyktningetransporter. Fortell om folk på stedet som ble tatt for motstand mot tyskerne og NS. Hvordan gikk det med dem? Husker du noen rykter, anekdoter og småhistorier som viser stemningen til forskjellige tider.

8. På "den andre siden"

Hvis du sluttet deg til NS, hva var dine motiver for det? Hvilke oppgaver ble du pålagt (deltakelse i styre og stell, i politi, i hird, i fronttjeneste)? Hvordan ble forholdet til sambygdingene? Hvordan så du og dine meningsfeller på motstanden mot tyskerne og NS? Hvordan opplevde du freden og rettsoppgjøret etter krigen? Hvordan gikk tilpasningen til situasjonen i bygda og bygdesamfunnet etterpå?


III. ETTERKRIGSTIDA

1. Jordbruk og skogbruk

Fortell om garden og de viktigste forandringene som foregikk der i etterkrigstida. Hvor mange mennesker arbeidet og levde på garden henholdsvis i årene 1945, 1955, 1965, 1975 og i dag? Har det vært tjenestefolk på garden i etterkrigstida? Når og hvorfor måtte de slutte? Hva slags yrker har de senere arbeidet i?

Fortell om arealbruken etter 1945. Hvor mye av den dyrkbare jorda er blitt nyttet til åker, eng, grønnsaker og beiteland? Gi så nøyaktige oppgaver som mulig for årene 1945, 1955, 1965, 1975 og i dag. Har du drevet med nydyrking, utjevning av bakkekammer, holer o.l.? Når tok du til med dette, og hvor mye jord er blitt brutt opp og/eller planert? Ligger noe av jorda brakk? Hvor lenge har du latt jorda ligge som brakkland, og hvorfor har det vært umulig å dyrke noe på stedet? Er noe av jordveien blitt tilplantet med skog? Når og hvorfor skjedde det? Har du forpaktet bort garden eller deler av den? Hvorfor? Tomtesalg?

Dersom du har satset mest på korndyrking, grønnsaker eller melke- og kjøttproduksjon, fortell hvorfor og når du la om til mer ensidig drift. Har avlingene økt siden krigen? Prøv å oppgi noen tall som kan illustrere utviklingen (kg korn/høy pr. mål, melkemengde pr. ku pr. år osv.).

På hvilken måte er jordbruksvarene blitt omsatt etter krigen? (Fortell om samvirketiltak, torghandel osv.). Fortell om de forandringene som har skjedd når det gjelder driftsmidlene på garden. Når fikk du traktor, skurtresker, kunstgjødselspreder, moderne såmaskin, korntørker, eventuelt grøftemaskin osv.?

Gjør greie for bruken av bolighus og driftsbygninger før og nå. Hvem bor nå i sidebygningen, i kårstua, i drengestua? Er noen av innhusene eller uthusene revet i løpet av de siste 30 årene? Hvorfor ble det eventuelt nødvendig å fjerne dem? Er det bygd nye bolighus eller driftsbygninger på garden? Fortell i så fall om når og hvorfor det ble nødvendig å sette i gang med det. (Enkle grunnriss som viser bebyggelsen på garden i dag kan være til stor nytte.) Hva brukes driftsbygningene til? Er noen av driftsbygningene eller deler av dem leid bort (til andre gardbrukere, til lager osv.)? Fortell i så fall hvorfor du ikke har bruk for bygningene i gardsdrifta.

Dersom det er skog til garden, fortell om den utviklingen som har skjedd når det gjelder drift og arbeidsmåter. (Gi opplysninger om arbeidskraft, maskiner, redskap og omsetning før og nå.) Kjenner du til hva slags yrker hovedmengden av skogsarbeiderne er gått over til siden krigen?

2. Husmødre

Familien Pedersen på Årvoll, 1953. Kilde: Groruddalen historielag.

Fortell om det daglige arbeidet i huset. Når tok dere i bruk elektrisk komfyr, vaskemaskin, oppvaskmaskin, kjøleskap, elektrisk symaskin, støvsuger osv.? Har dette gitt deg mer fritid? Hva bruker du i så fall denne fritida til?

Har de nye tekniske hjelpemidlene endret arbeidsfordelingen i hjemmet? Hva slags husarbeid er det nå som blir sett på som kvinnearbeid og mannsarbeid? Dersom dere har hatt gard, fortell om det arbeidet som du har utført ved siden av husarbeidet. Endret arbeidsfordelingen mellom mann og kvinne seg etter at nye maskiner og tekniske hjelpemidler kom i bruk i gardsdrifta?

Dersom du har hatt arbeid utenfor hjemmet, besvar også punktet nedenfor.

3. Lønnstakere, kvinner og menn

Gi svaret på de samme spørsmålene som er nevnt under pkt. V b, første avsnitt. Fortell om de viktigste forandringene som har foregått på arbeidsplassen(e) og i yrket ditt etter 1945 når det gjelder maskiner, rasjonalisering og andre nyheter. Har du hatt arbeidsplassen din på andre steder enn der du bor? Hvorfor måtte du søke arbeid lengre vekk? Var det en nødvendighet at du tok dette arbeidet? Hvor lang var reisetiden? Er det vanlig at folk har arbeid utenfor stedet der du bor? Er det noen grupper som i større grad enn andre har vært nødt til å søke arbeid andre steder, f.eks. ungdom, folk i bestemte yrker. Hvorfor?

4. Håndverkere og nærstående yrkeskategorier

Dersom du har drevet håndverk, fortell om hvilke forandringer yrket har gjennomgått i etterkrigstida. Har du arbeidet innenfor fag der tallet på yrkesutøvere er gått sterkt tilbake eller er helt forsvunnet i denne tida? Beskriv arbeidet og fortell om hvorfor og når du eventuelt måtte slutte i yrket.