323 328
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(alle former for motstand mot den tyske okkupasjonen av Norge > alle former for motstand mot den tyske okkupasjonen i Norge (litt tydeligere grenseoppgang mot utefront m.m.)) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Det var gjennom hele krigen et spent forhold mellom hjemmefronten og regjeringen i London. I november 1944 møttes representanter for HL og regjeringen i Stockholm for å avklare en del ting omkring den sivile sentraladministrasjonen i overgangstiden når freden kom. Hovedspørsmålet var [[regjeringen Nygårdsvold]]s rolle, der regjeringen mente at den som landets lovlige regjering snarest mulig etter krigens slutt måtte ta over makten, mens HL mente at det måtte dannes en regjeringskommisjon bestående av personer som hadde forblitt i Norge under okkupasjonen. De kom frem til et kompromiss, som gikk ut på at regjeringen skulle sende [[Olav V|kronprins Olav]] med fem representanter så snart Tyskland hadde kapitulert i Norge. Konflikten fortsatte allikevel utover sommeren [[1945]]. | Det var gjennom hele krigen et spent forhold mellom hjemmefronten og regjeringen i London. I november 1944 møttes representanter for HL og regjeringen i Stockholm for å avklare en del ting omkring den sivile sentraladministrasjonen i overgangstiden når freden kom. Hovedspørsmålet var [[regjeringen Nygårdsvold]]s rolle, der regjeringen mente at den som landets lovlige regjering snarest mulig etter krigens slutt måtte ta over makten, mens HL mente at det måtte dannes en regjeringskommisjon bestående av personer som hadde forblitt i Norge under okkupasjonen. De kom frem til et kompromiss, som gikk ut på at regjeringen skulle sende [[Olav V|kronprins Olav]] med fem representanter så snart Tyskland hadde kapitulert i Norge. Konflikten fortsatte allikevel utover sommeren [[1945]]. | ||
==Kvinner i hjemmefronten== | |||
Kvinners rolle i hjemmefronten er et tema det ikke har vært skrevet så mye om, ut over at kvinner ofte opptrer i «biroller» i beretningene om motstandsarbeidet. Det finnes også eldre personlige beretninger fra [[Lise Børsum]] og [[Kirsten Bruvoll]], som begge var [[konsentrasjonsleir]]fanger, og en artikkel om kvinners rolle i holdningskampen skrevet av [[Helga Stene]] i 1976. [[Cecilie Wormdal]] kom med den første større gjennomgangen i ''Kvinner i krig'' fra 1979. Etter dette ble kvinner i større grad tatt med i beretninger, om enn med mindre omtale enn menn. En av de mer omfattende gjennomgangene av temaet i senere tid er [[Mari Jonassen]]s bok ''Alt hva mødrene har kjempet'' fra 2010, der kvinners ulike roller i hjemmefronten blir belyst. En kan ikke se bort fra at det faktisk var flere mannlige enn kvinnelige aktivister i hjemmefront; spørsmålet er om kvinnenes rolle er skikkelig belyst når store deler av litteratur om temaet knapt nevner kvinner annet enn som vertinner i dekkleiligheter eller som konene til motstandsmenn. | |||
Jonassen viste i sin bok at flertallet av aktive motstandskvinner i Norge var knytta til Sivorg, og var aktive i holdningskampen. [[Foreldreaksjonen mot Lov om nasjonal ungdomstjeneste av 5. februar 1942]] ble starta av ei gruppe kvinner i [[Oslo]], og munna ut i at opp mot 300 000 foreldre sendte inn likelydende protestbrev til [[Kirke- og undervisningsdepartementet]]. Dette var en av de mest omfattende massekampanjene under okkupasjonen. | |||
I Milorg og andre stridende enheter var det langt færre kvinner. Milorg hadde kvinnelige medlemmer først fra 1944, og da primært i ikke-stridende roller. Det er også kjent at to kvinner gjorde tjeneste i [[Kompani Linge]]. I ledelsen var det få kvinner. | |||
I [[den kommunistiske motstandsbevegelsen]] ble den en høyere kvinneandel, selv om det også der tok litt tid før kvinner vant innpass. Mellom tjue og tredve prosent av medlemmene var kvinner, og det var her man først begynte å bruke kvinner som kurerer. Noen kvinnelige medlemmer deltok også i sabotasjeaksjoner og likvideringer. Da [[Osvald-gruppa]]s gjenlevende medlemmer ble hedra med [[Deltagermedaljen]] og/eller sølvfat i 2013 var to av de åtte mottakerne kvinner: [[Signe Raassum]] fikk Deltagermedaljen og sølvfat, mens [[Anne Marie Mamo]] mottok kun sølvfat ettersom hun ikke oppfylte kravet til å ha vært stridende over en lang nok periode (det samme gjaldt også to av mennene som ble hedra).<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10127106 Medlemmer av Osvaldgruppen hedret og dekorert], VG, publisert 2013-10-04, henta 2013-10-04</ref> | |||
Ledende organer for hjemmefronten hadde lite kvinnerepresentasjon. [[Frieda Dalen]] var 1944–1945 lærernes representant i [[Koordinasjonskomitéen]], og det var i en treårsperiode et kvinnelig medlem i hjemmefrontens sekretatariat. [[XU]] hadde to kvinner i ledelsen, mens Milorg hadde kvinner i distriktsledelsen i to av distriktene. | |||
==Referanser== | |||
<references/> | |||
==Kilder== | |||
* {{Jonassen 2010}} | |||
* {{Kjelstadli 1959}} | |||
[[Kategori:Hjemmefronten| ]] | [[Kategori:Hjemmefronten| ]] | ||