322 662
redigeringer
→Motstandsbevegelsen
m (→Jøssinger) |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
De som deltok i mer organisert motstand hørte til motstandsbevehelsen. Gruppene i bevegelsen av løst organisert og hadde gjerne lite kontakt med hverandre. Hver gruppe arbeidet innenfor et lokalmiljø hvor de var kjent og visste hvem man kunne stole på. Noen av gruppene fikk etterhvert stor innflytelse på den sivile holdningskampen, blant annet [[Kretsen]] og [[Koordinasjonskomitéen]]. | De som deltok i mer organisert motstand hørte til motstandsbevehelsen. Gruppene i bevegelsen av løst organisert og hadde gjerne lite kontakt med hverandre. Hver gruppe arbeidet innenfor et lokalmiljø hvor de var kjent og visste hvem man kunne stole på. Noen av gruppene fikk etterhvert stor innflytelse på den sivile holdningskampen, blant annet [[Kretsen]] og [[Koordinasjonskomitéen]]. | ||
[[ | [[Den kommunistiske motstandsbevegelse|Kommunistene]] organiserte seg i egne grupper som var svært aktive, men samarbeidet lite med andre deler av Hjemmefronten. Den mest kjente av gruppene var [[Osvald-gruppa]], som fra [[1941]] til [[1944]] var den ledende sabotasjeorganisasjonen. | ||
Det var gjennom krigsårene en rekke eksempler på organisert motstand fra sivile organisasjoner. Blant de mest kjente er [[Den midlertidige kirkeledelse]] i [[Den norske kirke]], [[lærerstriden]] og [[foreldreaksjonen (andre verdenskrig)|foreldreaksjonen]]. Det var også en rekke boikotter og protester mot nazifisering innen kulturliv, idrett og organisasjonsliv. | Det var gjennom krigsårene en rekke eksempler på organisert motstand fra sivile organisasjoner. Blant de mest kjente er [[Den midlertidige kirkeledelse]] i [[Den norske kirke]], [[lærerstriden]] og [[foreldreaksjonen (andre verdenskrig)|foreldreaksjonen]]. Det var også en rekke boikotter og protester mot nazifisering innen kulturliv, idrett og organisasjonsliv. | ||