Skribenter
95 523
redigeringer
→Nasjonal Samling
| (9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Solkors Herøy kirke.jpg|Et hjulkorsene som er | {{thumb|Solkors Herøy kirke.jpg|Et hjulkorsene som er konsekrasjonskors i blant andre [[Herøy kirke (Nordland)|Herøy kirke]].|Børge Evensen}} | ||
{{thumb|Uvdal stavkrike Numedal.jpg|Hjulkors på porten inn til [[Uvdal stavkirke]]|[[Stig Rune Pedersen]]}} | |||
'''[[Hjulkors]]''', eller '''solkors''' er et likearmet kors omskrevet av en sirkel, hvor korsarmenes ender berører sirkelen, slik at det framstår som et hjul med fire eiker. Hjulkorset er et av de eldste og mest utbredte symboler i verden, og denne gamle grafiske figuren kjennes fra alle store kulturer rundt i verden. Navnet ''solkors'' ble tatt i bruk på [[1800-tallet]], under påvirkning av [[Tyskland|tysk]] historietolkning under [[romantikken]]. Benevnelsen ''hjulkors'' blir mer nøytralt og beskrivende. I Norge og i Norden har symbolet i moderne tid tapt mye av sin opprinnelige betydning grunnet [[Vidkun Quisling]]s parti [[Nasjonal Samling]]s bruk av dette. | '''[[Hjulkors]]''', eller '''solkors''' er et likearmet kors omskrevet av en sirkel, hvor korsarmenes ender berører sirkelen, slik at det framstår som et hjul med fire eiker. Hjulkorset er et av de eldste og mest utbredte symboler i verden, og denne gamle grafiske figuren kjennes fra alle store kulturer rundt i verden. Navnet ''solkors'' ble tatt i bruk på [[1800-tallet]], under påvirkning av [[Tyskland|tysk]] historietolkning under [[romantikken]]. Benevnelsen ''hjulkors'' blir mer nøytralt og beskrivende. I Norge og i Norden har symbolet i moderne tid tapt mye av sin opprinnelige betydning grunnet [[Vidkun Quisling]]s parti [[Nasjonal Samling]]s bruk av dette. | ||
| Linje 10: | Linje 11: | ||
Hjulkorsene har blitt tatt opp som et kristent symbol på Gud, og kan finnes i katakombene og i de eldste kirkene.<ref name=snl /> | Hjulkorsene har blitt tatt opp som et kristent symbol på Gud, og kan finnes i katakombene og i de eldste kirkene.<ref name=snl /> | ||
Hjulkors har blitt benyttet som innvielseskors (konsekrasjonskors) på norske [[kirke]]vegger, og brukes | Hjulkors har blitt benyttet som innvielseskors (konsekrasjonskors) på norske [[kirke]]vegger, og kan fortsatt brukes i [[Den katolske kirke i Norge|katolske kirker]] ved innvielse av nye kirker som markering av de tolv stedene i kirkerommet hvor det er strøket hellig olje under innvielsen.<ref>[https://snl.no/konsekrasjonskors Konsekrasjonskors] på [[Store norske leksikon]]</ref> En finner hjulkors på gravmonumenter, samt som kjennetegn i [[segl]] og i [[bumerker]] som har mange varianter med tilleggsstreker. | ||
== Nasjonal Samling == | == Nasjonal Samling == | ||
{{thumb|Nasjonal Samling insignia svg.png|[[Nasjonal Samling]]s utgave i gul og rødt, fargene i det norske [[riksvåpen]]}} | {{thumb|Nasjonal Samling insignia svg.png|[[Nasjonal Samling]]s utgave i gul og rødt, fargene i det norske [[riksvåpen]]}} | ||
{{thumb|Trikken i Oslo trikkebillett fra krigen A-40202 Uaa 0002 047.jpg|Billettene på [[trikken i Oslo]] under [[okkupasjonen 1940-1945|okkupasjonsårene]] var på ført NS' solkors som en del av [[nazifisering]]en av samfunnet.|[[Oslo byarkiv]]}} | {{thumb|Trikken i Oslo trikkebillett fra krigen A-40202 Uaa 0002 047.jpg|Billettene på [[trikken i Oslo]] under [[okkupasjonen 1940-1945|okkupasjonsårene]] var på ført NS' solkors som en del av [[nazifisering]]en av samfunnet.|[[Oslo byarkiv]]}} | ||
I [[1933]] ble solkorset<ref>{{Kilde bok | forfatter= Oddvar K. Høidal | utgivelsesår= 1988 | tittel= 'Quisling: En studie i landssvik' | utgave= Revidert utgave 2002 | utgivelsessted= Oslo | forlag= Orion | side= 153 | isbn= 82-458-0528-9 | kommentar= ''[Quisling] følte han hadde en oppgave i livet når han identifiserte seg med fordums helter, først og fremst Olav den hellige. Nasjonal Samling benyttet derfor mer historisk symbolikk enn noe annet parti. Emblemet var Olavskorset, Hirden hadde fått navn etter vikinghøvdingenes livgarde, og partiets hilsen var det gammelnordiske «heil og sæl»'' }}</ref> i de «nasjonale» fargene gull på rødt fra [[riksvåpen]]et innført som offisielt merke for Quislings parti, [[Nasjonal Samling]], allerede tatt i bruk av forløperen [[Nordisk Folkereisning i Norge]]. For NS var det spesielt viktig at solkorset angivelig var blitt brukt som symbol av [[Olav den hellige]]. I NS-litteraturen ble solkorset ofte kalt for «Olavskorset». | |||
Da NS under [[okkupasjonen 1940-1945]] ble det eneste lovlige og styrende partiet, ble korsfiguren tatt inn i et nytt statssymbol etter tysk forbilde, hvor det blir båret av en stilisert ørn med utspilte vinger, og dette ble et alternativ til riksvåpenet. Dette kom blant annet i stedet for riksvåpenet på frimerkene det offentlige brukte («Offentig sak») fra høsten [[1942]]. I dette statssymbolet kan ørnen ses som enten å sitte på korsfiguren eller å bære den i klørne. | |||
Denne bruket av et gammel kristent symbol var imidlertid kontroversielt innad i Nasjonal Samling. For den hedenske venstrefløyen, anført av [[Hans Solgaard Jacobsen|Hans S. Jacobsen]], var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet ''[[Ragnarok]]'' nr. 3 i 1937 at det var unordisk.<ref>{{Kilde bok | forfatter= Oddvar K. Høidal | utgivelsesår= 1988 | tittel= 'Quisling: En studie i landssvik' | utgave= Revidert utgave 2002 | utgivelsessted= Oslo | forlag= Orion | side= 61 | isbn= 82-458-0528-9 | kommentar= ''[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.''}}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter= Terje Emberland | utgivelsesår= 2003 | tittel= 'Religion og rase' | utgivelsessted= Oslo | forlag= Humanist Forlag AS | isbn= 82-90425-53-8}}</ref> | |||
== Ibestad kommune == | == Ibestad kommune == | ||
{{thumb|1917 Ibestad komm.png|[[Ibestad kommune|Ibestads kommunevåpen]] ble fastsatt i [[Kongelig resolusjon|kgl. res.]] den 19. desember 1986 med følgende [[blasonering]]: ''I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer.''}} | {{thumb|1917 Ibestad komm.png|[[Ibestad kommune|Ibestads kommunevåpen]] ble fastsatt i [[Kongelig resolusjon|kgl. res.]] den 19. desember 1986 med følgende [[blasonering]]: ''I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer.''}} | ||
Under restaureringen av [[Ibestad kirke]] i [[Troms]] i [[1967]] ble det funnet en sarkofagstein under kirkegulvet. Kirkestedet på Ibestad stammer sannsynligvis fra 1200-tallet, så steinen kan ha blitt hugget ut på denne tiden eller noe senere. Steinen har et hjulkors som relieffmotiv, og dette motivet ble senere til [[Ibestads kommunevåpen]], med sølvfarge på blå bunn. Kommunevåpenet er tegnet av Steinar Hanssen og ble fastsatt i [[Kongelig resolusjon|kgl. res.]] den [[19. desember]] [[1986]] med følgende [[blasonering]]: ''I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer.'' | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 31: | Linje 38: | ||
[[Kategori:Bumerker og segl]] | [[Kategori:Bumerker og segl]] | ||
[[Kategori:Nasjonal Samling]] | [[Kategori:Nasjonal Samling]] | ||
{{bm}} | |||