Hjulmaker: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
En ''[[Hjulmaker|hjulmaker]]'' var en (manns)person som laga trehjul, i hovedsak til hestekjøretøy og -redskap. | {{Thumb|Hjulprod0023.jpg|Fra hjulmakerverkstedet på Moelven Brug}} | ||
En '''[[Hjulmaker|hjulmaker]]''' var en (manns)person som laga trehjul, i hovedsak til hestekjøretøy og -redskap, men og til møller og sagbruk. Noen hjulmakere kunne gjøre andre deler og redskaper av tre, som skjæker, sleder og vogner. I Norge var hjulmakerhåndverket et eget fag fra midten av 1500-tallet. Særlig fra 1800-tallet, da det ble større trafikk etter landevegene, ble det mye å gjøre for denne yrkesgruppa. Somme bygdelag hadde forholdsvis mange hjulmakere, på den måten at det var en lokal spesialitet. [[Nordlia]] på [[Toten]] var et slikt område. | |||
De små hjulmakerverkstedene forsvant gradvis i løpet av 1900-tallet. Én årsak var at hjul ble masseprodusert i industrien, som på [[Moelven Brug]]. En annen var at fabrikker i større grad begynte å produsere hele kjøretøy og redskaper. Nesten helt slutt på håndverket ble det da gummihjula kom på markedet. På 2000-tallet er det imidlertid noen få norske hjulmakere som holder stand. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*[[Kjeldearkiv: Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Breilid, | *[http://www.visitbergen.com/no/Produkt/?TLp=240024 Bergen museum: Utstilling - hjulmakaren (2010)] | ||
*[[Kjeldearkiv: Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien|Breilid, Ludvig Olsen: «Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien» (manuskript fra 1940-tallet)]] | |||
*[http://www.snl.no/hjulmaker Hjulmaker] i ''Store norske leksikon''. | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Yrkesgrupper]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 14:53
En hjulmaker var en (manns)person som laga trehjul, i hovedsak til hestekjøretøy og -redskap, men og til møller og sagbruk. Noen hjulmakere kunne gjøre andre deler og redskaper av tre, som skjæker, sleder og vogner. I Norge var hjulmakerhåndverket et eget fag fra midten av 1500-tallet. Særlig fra 1800-tallet, da det ble større trafikk etter landevegene, ble det mye å gjøre for denne yrkesgruppa. Somme bygdelag hadde forholdsvis mange hjulmakere, på den måten at det var en lokal spesialitet. Nordlia på Toten var et slikt område.
De små hjulmakerverkstedene forsvant gradvis i løpet av 1900-tallet. Én årsak var at hjul ble masseprodusert i industrien, som på Moelven Brug. En annen var at fabrikker i større grad begynte å produsere hele kjøretøy og redskaper. Nesten helt slutt på håndverket ble det da gummihjula kom på markedet. På 2000-tallet er det imidlertid noen få norske hjulmakere som holder stand.