Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien

Dette er en gjengivelse av en artikkel eller del av artikkel som i ettertid er blitt lagt ut på Nettbiblioteket. Lokalhistoriewiki dupliserer som hovedregel ikke lenger tekster fra Nettbiblioteket, men oppfordrer i stedet til å bruke sitater og lenker.

Kjeldearkiv:Hjulmakere og andre håndverkere i Nordlien. Gardbrukeren Ludvig Olsen-Breilid (1869-1950) var også en produktiv skribent. På sine gamle dager, en gang på 1940-tallet, bidrog han til avsnittet om hjulmakere i Totens bygdebok I, utgitt i 1952 (s. 370-372). I innledningen skriver bygdebokas hovedforfatter Kristian Tollersrud at ”Særlig i Nordlien har det bodd mange dyktige hjulmakere”.

Manuskripet er gjengitt på lokalhistoriewiki med tillatelse fra Breilids etterkommere (se også Askjums historie).

”Det er en alminnelig mening at nordliingene er netthendte og flinke folk, som går inn for å være mest mulig sjølhjulpne, og det er derfor ikke underlig at mange i denne del av bygda arbeider både som snekker og smed. Etter mitt lange virke i Nordlien skal jeg omtale noen av de menn jeg har truffet her, og som har drevet et eller annet håndverk ved siden av sitt gardsbruk – større eller mindre – og jeg begynner da med Bjørnsgård skolekrets.

Johannes Faukalengen var født i Hermanrudstuen 1827 og var hjulmaker ved siden av at han drev gardsbruk. Det var særlig spissledeskjæker han leverte og bare på bestilling. Svigersønnen Hans Bjerregård var også en dyktig hjulmaker.

Per Bjørnstadøgarden, født 1822, eide og drev Bjørnstadøgarden og var hjulmaker.

Even Johannesen Hagen, født 1819, vissnok i Torpa, men kom til Toten og kjøpte småbruket Glemmestadhagen. Han var en stor, staut og driftig kar, som hele året arbeidet rundt om på gardene som hjulmaker. I en årrekke var han bl.a. fast hjulmaker på Ringsaker prestegard i presten Hans Borchgrevinks tid. I sine unge år hadde han arbeidet på Jakobsens verksted i Oslo og hadde der satt seg inn i treskemaskinfabrikasjonen. Senere bygde han flere piggtreskemaskiner for hestekraft. En av de første han leverte, var til Hof prestegard. Hagen hadde lovt maskinen ferdig i så god tid at en skulle slippe å bruke slira for julehalmforsyningen, og i god tid før jul kom den til gards. Daværende sogneprest Aars møtte straks opp på låven da han hørte duren av maskinen. På Øvre Blikset og på Breili var det også treskemaskiner som var levert av Hagen. Som regel brukte en tre hester til disse maskinene. Hestene gikk i en såkalt hestevandring i et overbygd, åpent skur.

På Breili var Even Hagens treskemaskin i bruk til 1878. Min far som kjøpte garden i 1879, leide allerede samme høst et damptreskeverk – visstnok det første treskeverk i Nordlien som ble drevet med damp. I sine siste år arbeidet Even Hagen bare heime på sitt verksted og laget da vesentlig skjæker og utførte lettere reparasjoner.

Johannes Vilberg, født 1847, sønn til Even Hagen, var som ung med faren omkring på gardene. Noen år bodde han på Breili, til han kjøpte jord av Askim og bygde et pent bruk der, som han kalte Vilberg. Her drev han sitt hjulmakerverksted i mange år og leverte en masse kjøredoninger. De hjul og langsleder han laget, var solide og satt sammen som om de var støypt. På Breili har han laget all hjulredskapen siden 1880, og en av hans kjerrer som har vært lagret, ble først beslått i 1944. En annen sønn til Even Hagen, Olaus, var med faren som hjulmaker til han overtok et gardsbruk.

Karl Håkensen, født 1819 i Gropen under Askim, var ansett som en meget dyktig hjulmaker. Han laget sine spissledeskjæker av grønnask. De var gjevere enn alle andre, og store mengder av dem ble omsatt på Grundsetmarknaden. Karl Håkensen var en staut og kjekk kar og kjent for sin store styrke. Når han hadde fått litt ”i toppen”, kunne han sjøl si at han var den sterkeste mann under solen, og en gang under treskingen på en av gardene i Nordlien bar han en sekk gråerter på bortimot 200 kg fra maskinen til stabburet. Dette var på en gard der en dram eller to til en ertebrødleiv satte marg i beina.

Vognfabrikant Edvard Karlsen, sønn til Karl Håkensen, drev en årrekke stor omsetning av kjøretøyer i Gjøvik. Samtidig hadde han Søndre Båshus (Båshusbekken), kjent hvilested fra den tid gudbrandsdølene kjørte landeveien til Oslo. Karlsen kjøpte garden av Torsten Andvord fra Lom, bror til stadshauptmann Richard Andvord. Torsten hadde vært underlensmann i Lom, og når naboer og andre skulle ha skrevet et eller annet dokument, kom de gjerne til Båshus for å få hjelp.

Jens Jakobsen Bye på Askim, Hans Groset og Johannes Amundrustad omtales som flinke rivemakere. De laget opp store partier med river, som de solgte direkte til gardbrukerne eller til handlende. Johannes Amundrustad var født på Gryte i Vardal 1841 og døde 1929. Han var lærer ved Østre Toten Spikkeskole, som tok til 1872 og ble holdt på følgende steder i vinterhalvåret: Oppegård, Fjørkenstad, Sullestad, Fossmøllen, Ramstad, Buskebakke, Skjefstad, Sukkestad, Breili, Haug og Kraby. Lærerlønnen de første 3 år var 12 daler måneden, siden 20 daler. Kurset varte 8 uker på hvert sted. Antakelig holdt disse kursene opp 1877.”

I bygdeboka tilføyer Kristian Tollersrud: ”Hjulmakerhåndverket er ikke lenger som det en gang var. Nå er det redskapsfabrikker som har tatt over det meste av dette arbeidet, og disse leverer fullt ferdige redskaper. I det siste har mange gått over til å bruke gummihjul på arbeidskjerrer og høyvogner.”