Even Hagen (1819–1910)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Even Hagen (Østre Toten)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Even Hagen (født 1819 i Østre Toten, 24. august 1910 samme sted) var småbruker og handverker.

Bakgrunn og familie

Han ble født i ei stue under garden Velt-Bjørnstad i Nordlia, som sønn av Kari Eriksdatter og Johannes Eriksen. Foreldrene kjøpte i 1840 bruket Glemmastadhågån, som lå nær Mjøsa.

I 1846 gifta han seg med Marie Jacobsdatter (1822–1899), og de fikk disse fem barna:

  • Johannes (1847–1926), hjulmaker i Vilberg.
  • Christian (1850)
  • Ingeborg (1852–1920), småbrukerkone i Underslaustongen.
  • Olaus (1859–1925), gardbruker på Ner-Fjell.
  • Emma (1861–1937), overtok Glemmastadhågån.

Hjul og treskemaskiner

Even tok over bruket Glemmastadhågån, men var mest kjent som en dyktig hjulmaker. I tillegg produserte han treskeverk for hestekraft. Ludvik Olsen Breilid var nabo av Hagen. I Totens bygdebok skreiv han følgende om den anerkjente håndverkeren:

Han var en stor, staut og driftig kar, som hele året arbeidet rundt om på gardene som hjulmaker. I en årrekke var han bl.a. fast hjulmaker på Ringsaker prestegard i presten Hans Borchgrevinks tid. I sine unge år hadde han arbeidet på Jakobsens verksted i Oslo og hadde der satt seg inn i treskemaskinfabrikasjonen. Senere bygde han flere piggtreskemaskiner for hestekraft. En av de første han leverte, var til Hof prestegard. Hagen hadde lovt maskinen ferdig i så god tid at en skulle slippe å bruke slira for julehalmforsyningen, og i god tid før jul kom den til gards. Daværende sogneprest Aars møtte straks opp på låven da han hørte duren av maskinen. På Øvre Blikset og på Breili var det også treskemaskiner som var levert av Hagen. Som regel brukte en tre hester til disse maskinene. Hestene gikk i en såkalt hestevandring i et overbygd, åpent skur. På Breili var Even Hagens treskemaskin i bruk til 1878. [...] I sine siste år arbeidet Even Hagen bare heime på sitt verksted og laget da vesentlig skjæker og utførte lettere reparasjoner.

[1]

Referanser

  1. Se også Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjonNettbiblioteket, s. 371.

Kilder