Hjelp:Sitater

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Sitater kan det være nødvendig og fornuftig å bruke i artikler, og de kan også gjøre tekster mer interessante fordi man slipper til andre stemmer. På denne hjelpesida tar vi for oss både den tekniske sida ved å legge inn sitater i artikler, og litt veiledning rundt hvorfor og hva.

Å legge inn sitater

Korte sitater legges i løpende tekst med anførselstegn («»). En vanlig regel er at hvis et sitat er på mindre enn ei tekstlinje skal det i løpende tekst, ellers skal det skilles ut som eget avsnitt. I digitale medier vil jo linjenes lengde avhenge av hva slags skjerm man bruker, så her kan ikke det være en fast regel. Men, hvis man bare siterer en liten bit av en setning er det best å ha den innbakt i teksten.

Lengre sitater settes i eget avsnitt. Standarden i norsk typografi er et tabulatorinnrykk og kursiv - og man trenger da ikke anførselstegn. For å gjøre dette på wikien brukes malen {{sitat}}. Den brukes slik:

{{sitat|Klockerne alle sammen udj domkiercken ginge om midnattz tid udaff sig selff, oc orgeverckit, oc bispen stod op oc saa ud, da var det saa liust i chorit udi domkiercken, lige som det haffde verrit lius dag. Sammeledis ginge oc klockerne udi closterit oc udi kaarskiercken, oc hördis megen spögerj paa bispegaarden om natten, ligesom tou krigsherrer skulle slaais tilsammen paa borregaarden, saa at vecterne deroffuer forferdis, oc en part aff folckene stode op oc viste iche huad paa ferde var, oc folckene bleffue gandske megit vnderlige der ved. Dernest om höy dags tijd beteede sig en gresselig stor orm oc forferdelig, som kaldis Siöormen, udi Miöß, som var gandske lang oc meget stor, oc siuntes at naa fra öens landt oc jnd udi Kongsland.}}

som gir resultatet:

Klockerne alle sammen udj domkiercken ginge om midnattz tid udaff sig selff, oc orgeverckit, oc bispen stod op oc saa ud, da var det saa liust i chorit udi domkiercken, lige som det haffde verrit lius dag. Sammeledis ginge oc klockerne udi closterit oc udi kaarskiercken, oc hördis megen spögerj paa bispegaarden om natten, ligesom tou krigsherrer skulle slaais tilsammen paa borregaarden, saa at vecterne deroffuer forferdis, oc en part aff folckene stode op oc viste iche huad paa ferde var, oc folckene bleffue gandske megit vnderlige der ved. Dernest om höy dags tijd beteede sig en gresselig stor orm oc forferdelig, som kaldis Siöormen, udi Miöß, som var gandske lang oc meget stor, oc siuntes at naa fra öens landt oc jnd udi Kongsland.

Man kan også legge kilden inn i malen, f.eks. slik:

''{{sitat|Klockerne alle sammen udj domkiercken ginge om midnattz tid udaff sig selff, oc orgeverckit, oc bispen stod op oc saa ud, da var det saa liust i chorit udi domkiercken, lige som det haffde verrit lius dag. Sammeledis ginge oc klockerne udi closterit oc udi kaarskiercken, oc hördis megen spögerj paa bispegaarden om natten, ligesom tou krigsherrer skulle slaais tilsammen paa borregaarden, saa at vecterne deroffuer forferdis, oc en part aff folckene stode op oc viste iche huad paa ferde var, oc folckene bleffue gandske megit vnderlige der ved. Dernest om höy dags tijd beteede sig en gresselig stor orm oc forferdelig, som kaldis Siöormen, udi Miöß, som var gandske lang oc meget stor, oc siuntes at naa fra öens landt oc jnd udi Kongsland.|''Hamarkrøniken''}}

som gir dette resultatet:

Klockerne alle sammen udj domkiercken ginge om midnattz tid udaff sig selff, oc orgeverckit, oc bispen stod op oc saa ud, da var det saa liust i chorit udi domkiercken, lige som det haffde verrit lius dag. Sammeledis ginge oc klockerne udi closterit oc udi kaarskiercken, oc hördis megen spögerj paa bispegaarden om natten, ligesom tou krigsherrer skulle slaais tilsammen paa borregaarden, saa at vecterne deroffuer forferdis, oc en part aff folckene stode op oc viste iche huad paa ferde var, oc folckene bleffue gandske megit vnderlige der ved. Dernest om höy dags tijd beteede sig en gresselig stor orm oc forferdelig, som kaldis Siöormen, udi Miöß, som var gandske lang oc meget stor, oc siuntes at naa fra öens landt oc jnd udi Kongsland.
Hamarkrøniken

Noen sitatregler

Oppgi alltid kilde

Det skal alltid oppgis kilde når man siterer. Se Hjelp:Fotnoter og Hjelp:Kilder - hvordan? for veiledning omkring dette.

Ordrett sitering

Sitat skal gjengis ordrett, og med samme skrivemåte som originalen. Dersom man endrer språket ved å modernisere eller rette skrivefeil, må man være helt tydelig på at man har gjort det. Dersom man uthever eller kursiverer noe, eller utelater utheving/kursivering, må man også opplyse om det.

Dersom det er skrivefeil i sitatet som kan skape forvirring kan man skrive (sic) bak ordet, f.eks. «Kjell Aukurst (sic) var en morsom mann».

Når man utelater deler av en tekst i sitatet markeres det manglende med [...]. Dette gjelder uansett om man skjærer bort noe før, i eller etter det som tas med i sitatet.

Unngå sitatjuks

Sitatjuks er en uting. Det er to typer som er vanlige: Sitater tatt ut av sin kontekst, eller sitater som er beskåret.

Sitater tatt ut av kontekst tildeler andre meninger de ikke nødvendigvis har hatt. Dette må man ikke minst passe seg for dersom sitatet er en del år gammelt; den som har kommet med utsagnet kan ha hatt helt andre vurdering, og også selve språket endrer seg.

Ved å beskjære sitater kan man ende med å utelate viktige forbehold. Det er stor forskjell på «Jeg liker å slå broren min [...]» og «Jeg liker å slå broren min i Monopol».

Hvorfor sitere?

Det kan være mange grunner til å sitere framfor å bare skrive tekst selv. Vi skal her kort presentere tre gode grunner.

Sitat fra fagfolk/eksperter kan gi faglig tyngde til teksten.

Sitat fra involverte personer bidrar til å få fram flere stemmer, for eksempel ved å bruke en representant fra lokalbefolknigna sine ord i stedet for å se et fenomen utafra.

Sitat som «krydder» kan gjøre en artikkel mer spennende å lese, for eksempel ved å gi tidskoloritt gjennom å sitere en tekst fra tida rundt hendelsen. Se f.eks. sitatet i artikkelen om Mogens Lauritsson, der det gammeldagse og svulstige språket får fram følelsene på en måte som et leksikalsk språk ikke klarer like godt.