Hoff prestegard (Østre Toten gnr. 94/1): Forskjell mellom sideversjoner

{{under arbeid}}

{{thumb|Hoff prestegard.jpeg|Hoff prestegard på Østre Toten|Øyvind Holmstad (2013)}}

'''[[Hoff prestegard]]''', tidligere ''Østre Toten prestegard'' og ''Toten prestegard'', ligger i [[Østre Toten kommune]], og har vært prestegarden på [[Toten]] helt siden innføringa av kristendommen på Toten i 1021. Dermed er prestegarden noe eldre enn selve dagens [[Hoff kirke]], som ble oppført som en basilika på slutten av 1100-tallet. Hoff prestegard ligger like nordøst for kirka. Formell eier av Hoff prestegard er Den norske kirke, ved Opplysningsvesenets Fond. Fra 1979 var det Hveem forsøksgard som sto for gardsdrifta på Hoff.  

Bygningsmassen på Hoff prestegard besto pr. 1997 av våningshuset, bygget av [[Ole Hannibal Hof]] i 1730, stabbur (1844), drengestue (1880), driftsbygning 1934, badstue (1789) og en overbygd steinkjeller med et hvelv fra middelalderen.  

I 1900 er [[Mikkel Bjønness-Jacobsen]] konstituert sogneprest i Hoff kirke, og bor derfor på prestegarden sammen med kona Barbara Maria. Bjønness-Jacobsen ble seinere biskop i [[Hamar stift]].

[[Loven om prestegardsreduksjon]], som ble vedtatt i 1882, fastslo at de digre prestegardene skulle ned til såkalt «normalstørrelse». I åra rundt 1900 ble det derfor solgt fra flere større parseller fra prestegarden. Flere av disse var så store at de ble levedyktige gardsbruk, som [[Dorslo]], [[Øver-Håkenstad (Østre Toten)|Øvre]] og [[Nedre Håkenstad (Østre Toten)|Nedre Håkenstad]], Tingvang, Solli og Farmen. Også noen av nabogardene, blant annet [[Gile (Østre Toten)|Gile]], Rogneby og [[Fostad (Østre Toten)|Fostad]], fikk kjøpt jord fra prestegarden. [[1904-matrikkelen|Matrikkelen fra 1904]] viser at Hoff prestegard var redusert til 27,55 skyldmark, altså til under en tredjedel av størrelsen i 1886. I første halvdel av 1900-tallet ble det solgt fra enda mer jord, slik at garden rett før andre verdenskrig hadde ei skyld på under 20 mark.

Et av rommene i Hoff prestegard ble kalt "Den gule salen". Det er knyttet et sagn til dette rommet. Sagnet går ut på at det skulle være en prest som gikk igjen i gardsbygningen. En kveld, da sognepresten satt og jobben med søndagsprekenen, skal han ha blitt var en skikkelse i et blålig skjær, og han fikk følelsen av at dette var noen i dyp sjelenød. Skikkelsen førte presten til den gule salen, der gjenferdet fant ned på kne ved et ildsted og så ut til å be. Etter gudstjenesten neste dag kjente presten igjen skikkelsen på et av prestebildene i kirka. Han fikk undersøkt ildstedet, og der fant de skjelettet av ei kvinne. Etter at skjelettet ble gravlagt i vigd jord, skal man ikke ha sett mer til gjenferdet.  

Den kjente forfatteren Marie Wexelsen fortalte også en spøkelseshistorie fra prestagarden. En julekveld var hun gjest på prestegarden. Mens hun leste ei bok på rommet sitt før hun skulle legge seg fikk hun se en prest i fullt ornat som pekte mot kakkelovnen. Han ble borte, men viste seg igjen rett før hun skulle sove. Morgenen etter viste skikkelsen seg for tredje gang og pekte mot brannmuren. Hun fortalte om den ukoselige opplevelsen. Etter juledagsgudstjenesten kjente også hun igjen skikkelsen på et prestebilde. Et sagn fortalte at nettopp denne presten skulle ha fått barn med ei tjenestejente, og at dette barnet hadde blitt tatt livet av. Noen dager senere sørget sognepresten for at det ble slått hull i brannmuren i den gule salen. Der fant de ei barneskjelett, som ble gravlagt i stillhet på kirkegarden. Etter dette skal det ikke ha spøkt mer i Hoff prestegard.

*{{folketelling bosted land|bf01058260000002|Totens præstegaard|1801|Østre Toten prestegjeld}}

*{{folketelling bosted land|bf01052098006319|Østre Thotens præstegaard|1875|Østre Toten prestegjeld}}

*{{folketelling bosted land|bf01037091000489|Østre Totens prestegard|1900|Østre Toten prestegjeld}}

*{{folketelling bosted land|bf01036441005705|Ø. Totens prestegaard|1910|Østre Toten prestegjeld}}