Hoff prestegard (Østre Toten gnr. 94/1): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
(13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
{{Infoboks gard
{{thumb|Hoff prestegard.jpeg|Hoff prestegard på Østre Toten|Øyvind Holmstad (2013)}}
| bgfarge      =
'''[[Hoff prestegard]]''', tidligere ''Østre Toten prestegard'' og ''Toten prestegard'', ligger i [[Østre Toten kommune]], og har vært prestegarden på [[Toten]] helt siden innføringa av kristendommen på Toten i 1021. Dermed er prestegarden noe eldre enn selve dagens [[Hoff kirke]], som ble oppført som en basilika på slutten av 1100-tallet. Hoff prestegard ligger like nordøst for kirka. Formell eier av Hoff prestegard er Den norske kirke, ved Opplysningsvesenets Fond. Fra 1979 var det Hveem forsøksgard som sto for gardsdrifta på Hoff.  
| navn          = Hoff
| bilde        = Toten prestegard.jpg
| bildestr      =
| bildetekst    = {{byline|[[Anders Beer Wilse]]|1919}}
| altnavn      = Hov
| førstnevnt    = 1327
| ryddet        =
| sted          =
| sokn          = [[Hoff sokn (Østre Toten)|Hoff]]
| kommune      = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
| fylke        = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr          = 94
| bnr          = 1
| bruk          =
| type          =
| gateadr      = [[Tømmerholsvegen]] 311
| postnr        =
}}
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Toten prestegard.jpg|Toten prestegard.|Anders Beer Wilse|1919}}</includeonly>
'''[[Hoff prestegard (Østre Toten gnr. 94/1)|Hoff prestegard]]''', tidligere ''Østre Toten prestegard'' og ''Toten prestegard'', ligger i [[Østre Toten kommune]], og har vært prestegarden på [[Toten]] helt siden innføringa av kristendommen på Toten i 1021. Dermed er prestegarden noe eldre enn selve dagens [[Hoff kirke]], som ble oppført som en basilika på slutten av 1100-tallet. Hoff prestegard ligger like nordøst for kirka. Formell eier av Hoff prestegard er Den norske kirke, ved Opplysningsvesenets Fond. Fra 1979 var det Hveem forsøksgard som sto for gardsdrifta på Hoff.  


I ''[[Norske Gardsbruk]]'' fra 1997 er det oppgitt at Hoff prestegard besto av 345 dekar bortleid jord, 330 dekar skog og 10 dekar parkanlegg. Garden var tidligere langt større; fram til ca. 1900 en av Totens aller største eiendommer og landets nest største prestegard.  
I ''[[Norske Gardsbruk]]'' fra 1997 er det oppgitt at Hoff prestegard besto av 345 dekar bortleid jord, 330 dekar skog og 10 dekar parkanlegg. Garden var tidligere langt større; fram til ca. 1900 en av Totens aller største eiendommer og landets nest største prestegard.  


Bygningsmassen på Hoff prestegard besto pr. 1997 av våningshuset, bygget av [[Ole Hannibal Hof]] i 1730, stabbur (1844), drengestue (1880), driftsbygning 1934, badstue (1789) og en overbygd steinkjeller med et hvelv fra middelalderen.  
Bygningsmassen på Hoff prestegard besto pr. 1997 av våningshuset, bygget av [[Ole Hannibal Hof]] i 1730, stabbur (1844), drengestue (1880), driftsbygning 1934, badstue (1789) og en overbygd steinkjeller med et hvelv fra middelalderen.</onlyinclude>


== Prestegard fra middelalderen ==
== Prestegard fra middelalderen ==
Linje 12: Linje 31:


== Ole Hannibal Hoffs prestegard ==
== Ole Hannibal Hoffs prestegard ==
{{thumb|Hoff prestegard.jpeg|Hoff prestegard i 2013.|Øyvind Holmstad}}
{{thumb|Østre Toten Prestegård 220709.jpg|Hoff prestegård ligger i parkmessige omgivelser.|[[Leif-Harald Ruud]]|2022}}
Soknepresten [[Ole Hannibal Hof]] (1694 - 1759) var en driftig prest, som utviklet både gård og grunn for Hoff prestegard. Blant annet bygget han et stort våningshus over to etasjer, og anla en stor hage. I kallsboka for Totens prestegjeld beskrev sokneprest Ole Hannibal prestegarden. [[Kjeldearkiv:Ole Hannibal Hof om Toten prestegard|Ole Hannibals beskrivelser]] vitner om stor stolthet over arbeidet som er lagt ned i utbedringene av prestegarden. Han fortalte om hvordan jordbruksarealene ble forbedret og utvidet, hvordan nye hus ble bygget og gamle hus satt i bedre stand.  
Soknepresten [[Ole Hannibal Hof]] (1694 - 1759) var en driftig prest, som utviklet både gård og grunn for Hoff prestegard. Blant annet bygget han et stort våningshus over to etasjer, og anla en stor hage. I kallsboka for Totens prestegjeld beskrev sokneprest Ole Hannibal prestegarden. [[Kjeldearkiv:Ole Hannibal Hof om Toten prestegard|Ole Hannibals beskrivelser]] vitner om stor stolthet over arbeidet som er lagt ned i utbedringene av prestegarden. Han fortalte om hvordan jordbruksarealene ble forbedret og utvidet, hvordan nye hus ble bygget og gamle hus satt i bedre stand.  
Om det store våningshuset han bygget i 1730 skrev han følgende:
Om det store våningshuset han bygget i 1730 skrev han følgende:
Linje 33: Linje 54:


== Totens største gard ==
== Totens største gard ==
{{thumb|Toten prestegard badstue.jpg|Badstua på prestegarden.|''Totens bygdebok III''}}
Hoff prestegard var lenge den største garden på Toten. Den ga bosted og levebrød til mange. I folketellinga 1801 var det 16 husmannsplasser under prestegarden, men navnet på disse stedene står ikke nevnt. Plassene er derimot nevnt i folketellingene for 1865 og 1875.
Hoff prestegard var lenge den største garden på Toten. Den ga bosted og levebrød til mange. I folketellinga 1801 var det 16 husmannsplasser under prestegarden, men navnet på disse stedene står ikke nevnt. Plassene er derimot nevnt i folketellingene for 1865 og 1875.


Linje 187: Linje 209:


== Spøkelseshistoriene ==
== Spøkelseshistoriene ==
Et av rommene i Hoff prestegard ble kalt "Den gule salen". Det er knyttet et sagn til dette rommet. Sagnet går ut på at det skulle være en prest som gikk igjen i gardsbygningen. En kveld, da sognepresten satt og jobben med søndagsprekenen, skal han ha blitt var en skikkelse i et blålig skjær, og han fikk følelsen av at dette var noen i dyp sjelenød. Skikkelsen førte presten til den gule salen, der gjenferdet fant ned på kne ved et ildsted og så ut til å be. Etter gudstjenesten neste dag kjente presten igjen skikkelsen på et av prestebildene i kirka. Han fikk undersøkt ildstedet, og der fant de skjelettet av ei kvinne. Etter at skjelettet ble gravlagt i vigd jord, skal man ikke ha sett mer til gjenferdet.  
Et av rommene i Hoff prestegard ble kalt «Den gule salen». Det er knyttet et sagn til dette rommet, som man kan lese om både i ''Totenmål og anna mål 12'' og i ''Den store boka om spøkelse'' (Espeland). Sagnet går ut på at det skulle være en prest som gikk igjen i gardsbygningen. En kveld, da sognepresten satt og jobben med søndagsprekenen, skal han ha blitt var en skikkelse i et blålig skjær, og han fikk følelsen av at dette var noen i dyp sjelenød. Skikkelsen førte presten til den gule salen, der gjenferdet fant ned på kne ved et ildsted og så ut til å be. Etter gudstjenesten neste dag kjente presten igjen skikkelsen på et av prestebildene i kirka. Han fikk undersøkt ildstedet, og der fant de skjelettet av ei kvinne. Etter at skjelettet ble gravlagt i vigd jord, skal man ikke ha sett mer til gjenferdet.  


Den kjente forfatteren Marie Wexelsen fortalte også en spøkelseshistorie fra prestagarden. En julekveld var hun gjest på prestegarden. Mens hun leste ei bok på rommet sitt før hun skulle legge seg fikk hun se en prest i fullt ornat som pekte mot kakkelovnen. Han ble borte, men viste seg igjen rett før hun skulle sove. Morgenen etter viste skikkelsen seg for tredje gang og pekte mot brannmuren. Hun fortalte om den ukoselige opplevelsen. Etter juledagsgudstjenesten kjente også hun igjen skikkelsen på et prestebilde. Et sagn fortalte at nettopp denne presten skulle ha fått barn med ei tjenestejente, og at dette barnet hadde blitt tatt livet av. Noen dager senere sørget sognepresten for at det ble slått hull i brannmuren i den gule salen. Der fant de ei barneskjelett, som ble gravlagt i stillhet på kirkegarden. Etter dette skal det ikke ha spøkt mer i Hoff prestegard.
Den kjente forfatteren [[Marie Wexelsen]] fortalte også en spøkelseshistorie fra prestegarden. En julekveld var hun gjest på prestegarden. Mens hun leste ei bok på rommet sitt før hun skulle legge seg, fikk hun se en prest i fullt ornat som pekte mot kakkelovnen. Han ble borte, men viste seg igjen rett før hun skulle sove. Morgenen etter viste skikkelsen seg for tredje gang og pekte mot brannmuren. Hun fortalte om den ukoselige opplevelsen. Etter juledagsgudstjenesten kjente også hun igjen skikkelsen på et prestebilde. Et sagn fortalte at nettopp denne presten skulle ha fått barn med ei tjenestejente, og at dette barnet hadde blitt tatt livet av. Noen dager senere sørget sognepresten for at det ble slått hull i brannmuren i den gule salen. Der fant de et barneskjelett, som ble gravlagt i stillhet på kirkegarden. Etter dette skal det ikke ha spøkt mer i Hoff prestegard.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 201: Linje 223:
*[http://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Hamar-bispedoemme/OEstre-Toten-prestebolig-Hoff Opplysningsvesenets fond]
*[http://ovf.no/Prestebolig/Finn-prestebolig/Hamar-bispedoemme/OEstre-Toten-prestebolig-Hoff Opplysningsvesenets fond]
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 401 og 472.
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}, s. 401 og 472.
*{{folketelling bosted land|bf01058260000002|Totens præstegaard|1801|Østre Toten prestegjeld}}
*{{Folketelling|bf01058260000002|Totens præstegaard|1801|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling bosted land|bf01052098006319|Østre Thotens præstegaard|1875|Østre Toten prestegjeld}}
*{{Folketelling|bf01052098006319|Østre Thotens præstegaard|1875|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling bosted land|bf01037091000489|Østre Totens prestegard|1900|Østre Toten prestegjeld}}
*{{Folketelling|bf01037091000489|Østre Totens prestegard|1900|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling bosted land|bf01036441005705|Ø. Totens prestegaard|1910|Østre Toten prestegjeld}}
*{{Folketelling|bf01036441005705|Ø. Totens prestegaard|1910|Østre Toten prestegjeld}}


== Videre lesing ==


*Holst, O. og J. Jakobsen: ''Norges Prestekald'', Aschehoug 1894. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009033103006}}.
*[https://www.oa.no/kultur/opplysningsvesenets-fond/hoff-kirke/nytt-liv-i-gammelt-hus-prestegarden-er-pusset-opp-for-atte-millioner/f/5-35-628941 OA.no, 20. mai 2018: «Nytt liv i gammelt hus: Prestegården er pusset opp for åtte millioner».]


[[Kategori:Prestegarder]]
[[Kategori:Prestegarder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
{{F2}}{{bm}}

Navigasjonsmeny