Veiledere, Administratorer
173 140
redigeringer
Linje 35: | Linje 35: | ||
Hoff prestegard var lenge den største garden på Toten. Den ga bosted og levebrød til mange. I folketellinga 1801 var det 16 husmannsplasser under prestegarden, men navnet på disse stedene står ikke nevnt. Plassene er derimot nevnt i folketellingene for 1865 og 1875. | Hoff prestegard var lenge den største garden på Toten. Den ga bosted og levebrød til mange. I folketellinga 1801 var det 16 husmannsplasser under prestegarden, men navnet på disse stedene står ikke nevnt. Plassene er derimot nevnt i folketellingene for 1865 og 1875. | ||
I folketellinga fra 1875 står disse plassene oppført: Håkenstad nedre, Håkenstad, Håkenstad øvre, Ødegården vestre, Graverstuen, Smedstuen, Tangen øvre, Tangen nordre, Myliusstuen, Grimsrud vestre, Grimsrud østre, Tangen søndre, Håkenstadødegård østre, Hoffsvangen og Kirkeløkken. | I folketellinga fra 1875 står disse plassene oppført: Håkenstad nedre, Håkenstad, Håkenstad øvre, Ødegården vestre, Graverstuen, Smedstuen, Tangen øvre, Tangen nordre, Myliusstuen, Grimsrud vestre, Grimsrud østre, Tangen søndre, Håkenstadødegård østre, Hoffsvangen og Kirkeløkken. | ||
Linje 42: | Linje 41: | ||
Historikeren Jan E. Horgen har gått gjennom [[1886-matrikkelen]] for å se hvilke prestegarder som var størst. Ifølge Horgen var det bare [[Stange prestegard]] på [[Hedmarken]] som på dette tidspunktet hadde høyere skyld. Soknepresten i Stange rådde over en gard på 120,50 skyldmark, mens presten på andre sida av fjorden disponerte en eiendom på 93,88 skyldmark. I tillegg til de sammenhengende arealene rundt tunet omfatta Hoff prestegard også et stort område langs den nåværende [[Nylinna (Østre Toten)|Nylinna]] i tillegg til en del jord og skog ned mot [[Mjøsa]], ved [[Kapp]]. Garden var lenge den største på Toten, men på slutten av 1800-tallet rådde brødrene Sund på [[Rogneby (Østre Toten)|Rogneby]] over et enda større konglomerat av eiendommer. | Historikeren Jan E. Horgen har gått gjennom [[1886-matrikkelen]] for å se hvilke prestegarder som var størst. Ifølge Horgen var det bare [[Stange prestegard]] på [[Hedmarken]] som på dette tidspunktet hadde høyere skyld. Soknepresten i Stange rådde over en gard på 120,50 skyldmark, mens presten på andre sida av fjorden disponerte en eiendom på 93,88 skyldmark. I tillegg til de sammenhengende arealene rundt tunet omfatta Hoff prestegard også et stort område langs den nåværende [[Nylinna (Østre Toten)|Nylinna]] i tillegg til en del jord og skog ned mot [[Mjøsa]], ved [[Kapp]]. Garden var lenge den største på Toten, men på slutten av 1800-tallet rådde brødrene Sund på [[Rogneby (Østre Toten)|Rogneby]] over et enda større konglomerat av eiendommer. | ||
[[Loven om prestegardsreduksjon]], som ble vedtatt i 1882, fastslo at de digre prestegardene skulle ned til såkalt «normalstørrelse». I åra rundt 1900 ble det derfor solgt fra flere større parseller fra prestegarden. Flere av disse var så store at de ble levedyktige gardsbruk, som [[Dorslo]], [[Øver-Håkenstad (Østre Toten)|Øvre]] og [[Nedre Håkenstad (Østre Toten)|Nedre Håkenstad]], Tingvang | [[Loven om prestegardsreduksjon]], som ble vedtatt i 1882, fastslo at de digre prestegardene skulle ned til såkalt «normalstørrelse». I åra rundt 1900 ble det derfor solgt fra flere større parseller fra prestegarden. Flere av disse var så store at de ble levedyktige gardsbruk, som [[Dorslo]], [[Øver-Håkenstad (Østre Toten)|Øvre]] og [[Nedre Håkenstad (Østre Toten)|Nedre Håkenstad]], Tingvang og Solli. Også noen av nabogardene, blant annet [[Gile (Østre Toten)|Gile]], Rogneby og [[Fostad (Østre Toten)|Fostad]], fikk kjøpt jord fra prestegarden. [[1904-matrikkelen|Matrikkelen fra 1904]] viser at Hoff prestegard var redusert til 27,55 skyldmark, altså til under en tredjedel av størrelsen i 1886. I første halvdel av 1900-tallet ble det solgt fra enda mer jord, slik at garden rett før andre verdenskrig hadde ei skyld på under 20 mark. | ||
{|class="sortable wikitable" | {|class="sortable wikitable" |