Hoffsdammen (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Ny info
mIngen redigeringsforklaring
(Ny info)
Linje 10: Linje 10:
Kontrakten fra 1879 forteller oss om omgivelsene rundt dammen: Selve bassenget var på drøye tre mål (3 gamle norske mål og 2001 kvadratalen), i tillegg kom forhøyet vei og annet areal på drøye ett mål. Endelig måtte det legges kloakkledning over gardsområdet til Hoff. Engebret Hoff hadde tydeligvis mølle i drift, og den reduserte fannføringen som ble mølla til del skulle erstattes med 100 kroner en gang for alle. Allerede ved byggingen gikk det veg over dammen. Det het at "''Interessentskabet pligter at holde den anlagte dæmning i saadan stand, at den danner forsvarligt Fundament for den over samme anlagte vei. Ligeledes vedligeholdes det paa denne Veis sider over dammen anbragte Rekvært af Interessentskabet.''" Gardbrukeren skulle derimot sjøl vedlikeholde gjerdet rundt bassenget, og han forbeholdt retten til å ha en båt der, foruten fiskerett, retten til å hente is derfra og retten til å hente vann fra dammen til gårdens behov når hans egen ledning rant tørr og å gi til naboer når det var nødvendig. Endelig forbeholdt han seg, om høsten når vannføringa var stor nok til å betjene forbruket, retten til å drenere dammen og hente ut løsmassene der.  
Kontrakten fra 1879 forteller oss om omgivelsene rundt dammen: Selve bassenget var på drøye tre mål (3 gamle norske mål og 2001 kvadratalen), i tillegg kom forhøyet vei og annet areal på drøye ett mål. Endelig måtte det legges kloakkledning over gardsområdet til Hoff. Engebret Hoff hadde tydeligvis mølle i drift, og den reduserte fannføringen som ble mølla til del skulle erstattes med 100 kroner en gang for alle. Allerede ved byggingen gikk det veg over dammen. Det het at "''Interessentskabet pligter at holde den anlagte dæmning i saadan stand, at den danner forsvarligt Fundament for den over samme anlagte vei. Ligeledes vedligeholdes det paa denne Veis sider over dammen anbragte Rekvært af Interessentskabet.''" Gardbrukeren skulle derimot sjøl vedlikeholde gjerdet rundt bassenget, og han forbeholdt retten til å ha en båt der, foruten fiskerett, retten til å hente is derfra og retten til å hente vann fra dammen til gårdens behov når hans egen ledning rant tørr og å gi til naboer når det var nødvendig. Endelig forbeholdt han seg, om høsten når vannføringa var stor nok til å betjene forbruket, retten til å drenere dammen og hente ut løsmassene der.  


Vi må regne med en utbygging av det private vannverket etterhvert som Skøyenområdet ble utbygd. For eksempel ble [[Vestre Aker Barnehjem]] gitt løfte om vannledning herfra ved opprettelsen i 1884. Allikevel er det langt fra den kraftig dimensjonerte vannledningen vi i dag ser stikke ut fra bunnen av dammen. Den har nok gått gjennom kanalen som går delvis oppmurt og delvis gjennom en skjæring et femtitalls meter sørover over gjelet nedenfor dammen. Røret finnes igjen som et hull i enden av kanalen.  
Vi må regne med en utbygging av det private vannverkets ledningsnett etterhvert som Skøyenområdet ble utbygd. For eksempel ble [[Vestre Aker Barnehjem]] gitt løfte om vannledning herfra ved opprettelsen i 1884. Ved århundreskiftet ser interessentskapet ut til å ha utspilt sin rolle, for år 1900 solgte eieren av Hoff på nytt vannrettigheter fra gården. Det skjedde et par år før Aker herred gjennom en overenskomst med Kristiania så seg i stand til å overta leveringsansvar i området med anlegg av ledninger til Bygdø og Bestum fra Kristianias ledning i Drammensveien. 
 
I kontrakten som ble inngått år 1900 ser vi konturene av den nåværende Hoffsdammen: Georg V. Hoff solgte til [[Bygdøykanalen|A/S Bygdø Kanaltomter]] adgang til å anlegge ny dam mellom hans eget private vanninntak og den eldre dammen. Den skulle strekke seg "fra den nuværende Hofsdams nordende opover til Faasefaldet og videre vestover til Hofsveiens Broovergang" etter tegninger angitt av ingeniør Anker. Reservoaret ville bli på 1100 m3 med 7 meters damhøyde og dekke 4700 m2. "Basinet vil faa tidsmæssigt Bundafløb." Hoff forbeholdt seg driftsvann på 16 hestekrefter til turbinen sin nedenfor Hoffsdammen og retten til å ta ut is. 
 
Bygdøkanalen ble ikke noe av, men industrieierne fikk nok sin dam. Om det vitner det "tidsmessige bundafløb" som fremdeles stikker ut av den støpte dammen med sine solide dimmensjoner. Ledningen har trolig gått gjennom kanalen som går delvis oppmurt og delvis gjennom en skjæring et femtitalls meter sørover over gjelet nedenfor dammen. Rørledningen finnes igjen som et hull i enden av kanalen. Om en slik tolkning er riktig, er kanskje tørrsteinsmuren som ligger litt sør for nåværende dam restene etter dammen fra 1879?


==Galleri==
==Galleri==
Linje 30: Linje 34:
* Panteregister [https://media.digitalarkivet.no/tl/preg/browse?counties%5B%5D=02&municipalities%5B%5D=0218&place= Aker], gnr 31 [https://media.digitalarkivet.no/tl/preg/browse?counties%5B%5D=02&municipalities%5B%5D=0218&place= 1892-1950], [https://media.digitalarkivet.no/view/21252/180 bnr 1].
* Panteregister [https://media.digitalarkivet.no/tl/preg/browse?counties%5B%5D=02&municipalities%5B%5D=0218&place= Aker], gnr 31 [https://media.digitalarkivet.no/tl/preg/browse?counties%5B%5D=02&municipalities%5B%5D=0218&place= 1892-1950], [https://media.digitalarkivet.no/view/21252/180 bnr 1].
* Kontrakt om dam og vannledning dat 2. tl. 5. desember 1879, [https://media.digitalarkivet.no/view/21043/304 Pantebok 28, Aker, s. 602], nr 43-46.
* Kontrakt om dam og vannledning dat 2. tl. 5. desember 1879, [https://media.digitalarkivet.no/view/21043/304 Pantebok 28, Aker, s. 602], nr 43-46.
* Erklæring om dam og vannledning dat 28. aug. tl. 7. sept 1900, [https://media.digitalarkivet.no/view/21053/315 Pantebok 36, Aker, s. 625], nr 11.


[[Kategori:Dammer]]
[[Kategori:Dammer]]
Skribenter
1 271

redigeringer