lokalhistoriewiki.no

Hoffsdammen (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Hoffsdammen (Oslo) (vis kilde)

Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:37

8 byte lagt til ,  10 april
m
Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert))
 
(3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Hoffsdammen.jpg|Hoffsdammen i 2021. Uttaket skimtes nede i midten av dammen. Den gamle veitraséen over dammen er nå turvei og pilegrimsled|Håvard Kongsrud}}
{{thumb|Hoffsdammen.jpg|Hoffsdammen i 2021. Uttaket skimtes nede i midten av dammen. Den gamle veitraséen over dammen er nå turvei og pilegrimsled|Håvard Kongsrud}}
'''[[Hoffsdammen (Oslo)|Hoffsdammen]]''' er en betongdam i [[Hoffselva]] rett øst for tunet på gården [[Hoff (gård i Oslo)|Hoff]], [[bydel Ullern]] i [[Oslo]]. Den er også kalt Hoffdammen, lokalt "Andedammen". Det var først mølle- og gårdsdam her, seinere anlagt som privat vannmagasin for deler av Skøyen-området. Om vinteren gjorde dammen nytte som [[isdam]], og er den nederste av fire slike dammer i Hoffselvvassdraget. Dammen har gitt navn til [[Damliveien (Oslo)|Damliveien]] og [[Damlihaugen (Oslo)|Damlihaugen]]. Nedenfor dammen renner Møllefossen, navngitt etter mølla det fremdeles er spor etter i gjelet nedenfor. Over dammkonstruksjonen er det bru for turvei A3 fra [[Frognerparken]] i øst og nordover langs [[Makrellbekken (bekk)|Makrellbekken]] og til [[Strømsdammen]] i [[Sørkedalen]]. [[Pilegrimsleden]] krysser samme bru.
'''[[Hoffsdammen (Oslo)|Hoffsdammen]]''' er en betongdam i [[Hoffselva]] rett øst for tunet på gården [[Hoff (gård i Oslo)|Hoff]], [[bydel Ullern]] i [[Oslo]]. Den er også kalt Hoffdammen, lokalt «Andedammen». Det var først mølle- og gårdsdam her, seinere anlagt som privat vannmagasin for deler av Skøyen-området. Om vinteren gjorde dammen nytte som [[isdam]], og er den nederste av fire slike dammer i Hoffselvvassdraget. Dammen har gitt navn til [[Damliveien (Oslo)|Damliveien]] og [[Damlihaugen (Oslo)|Damlihaugen]]. Nedenfor dammen renner Møllefossen, navngitt etter mølla det fremdeles er spor etter i gjelet nedenfor. Over damkonstruksjonen er det bru for turvei A3 fra [[Frognerparken]] i øst og nordover langs [[Makrellbekken (bekk)|Makrellbekken]] og til [[Strømsdammen]] i [[Sørkedalen]]. [[Pilegrimsleden]] krysser samme bru.


==Mølledam==
==Mølledam==
Kvern eller mølle i Møllefossen er kjent tilbake til Hoffs eldste bevarte branntakst fra 1858, og med henvisning til eldre, tapte takster. Ti år seinere får vi for første gang detaljer om mølla. Den var tømret opp på steinpillarer, hadde en grunnflate på 12 x 9 alen og var 5 alen høy. Det var ett enkelt høyt rom i mølla hvor det stod sammalskvern og sikte drevet av hver sin [[kvernkall]]. Det er en gårdskvern av eldre type vi får beskrevet her.  
Kvern eller mølle i Møllefossen er kjent tilbake til Hoffs eldste bevarte branntakst fra 1858, og med henvisning til eldre, tapte takster. Ti år seinere får vi for første gang detaljer om mølla. Den var tømret opp på steinpillarer, hadde en grunnflate på 12 x 9 alen og var 5 alen høy. Det var ett enkelt høyt rom i mølla hvor det stod sammalskvern og sikte drevet av hver sin [[kvernkall]]. Det er en gårdskvern av eldre type vi får beskrevet her.  


Det er avmerket mølle på stedet på kart fra 1860, og på kart fra 1881 skimtes en mindre bygning sør for dammen, antakelig møllebygningen. Dammen er inntegnet med dagens omriss på kart fra 1904/5, også der med bygninger i sør. Mølla framstår som nærmest uforandret gjennom branntakstene til og med 1896, men den manglet da en ny takst ble tatt opp i 1902. Som vi kommer inn på nedenfor, forbeholdt gardbrukeren på Hoff seg i år 1900 vann nok til å gi en turbin 16 hesters kraft. Det antyder at det hadde skjedd en viss modernisering av mølla gjennom årene, om ikke det gjevne kraftbehovet vitner om annen bruk. (Det er ikke nevnt innlagt strøm på gården i 1902, kun "elektriske ringeledninger".)
Det er avmerket mølle på stedet på kart fra 1860, og på kart fra 1881 skimtes en mindre bygning sør for dammen, antakelig møllebygningen. Dammen er inntegnet med dagens omriss på kart fra 1904/5, også der med bygninger i sør. Mølla framstår som nærmest uforandret gjennom branntakstene til og med 1896, men den manglet da en ny takst ble tatt opp i 1902. Som vi kommer inn på nedenfor, forbeholdt gardbrukeren på Hoff seg i år 1900 vann nok til å gi en [[vannturbin]] 16 hesters kraft. Det antyder at det hadde skjedd en viss modernisering av mølla gjennom årene, om ikke det gjevne kraftbehovet vitner om annen bruk. (Det er ikke nevnt innlagt strøm på gården i 1902, kun "elektriske ringeledninger".)


==Vannmagasin==
==Vannmagasin==
Linje 14: Linje 14:
Kontrakten fra 1879 forteller oss om omgivelsene rundt dammen: Selve bassenget var på drøye tre mål (3 gamle norske mål og 2001 kvadratalen), i tillegg kom forhøyet vei og annet areal på drøye ett mål. Endelig måtte det legges kloakkledning over gardsområdet til Hoff. Engebret Hoff hadde tydeligvis mølle i drift, og den reduserte vannføringa som ble mølla til del skulle erstattes med 100 kroner en gang for alle. Allerede ved byggingen gikk det veg over dammen. Det het at "''Interessentskabet pligter at holde den anlagte dæmning i saadan stand, at den danner forsvarligt Fundament for den over samme anlagte vei. Ligeledes vedligeholdes det paa denne Veis sider over dammen anbragte Rekvært af Interessentskabet.''" Gardbrukeren skulle derimot sjøl vedlikeholde gjerdet rundt bassenget, og han forbeholdt seg retten til å ha en båt der, foruten fiskerett, retten til å hente is og retten til å hente vann fra dammen til gårdens behov når hans egen ledning rant tørr og til å gi til naboer når det var nødvendig. Endelig forbeholdt han seg, om høsten når vannføringa var stor nok til å betjene forbruket, retten til å drenere dammen og hente ut løsmassene der.  
Kontrakten fra 1879 forteller oss om omgivelsene rundt dammen: Selve bassenget var på drøye tre mål (3 gamle norske mål og 2001 kvadratalen), i tillegg kom forhøyet vei og annet areal på drøye ett mål. Endelig måtte det legges kloakkledning over gardsområdet til Hoff. Engebret Hoff hadde tydeligvis mølle i drift, og den reduserte vannføringa som ble mølla til del skulle erstattes med 100 kroner en gang for alle. Allerede ved byggingen gikk det veg over dammen. Det het at "''Interessentskabet pligter at holde den anlagte dæmning i saadan stand, at den danner forsvarligt Fundament for den over samme anlagte vei. Ligeledes vedligeholdes det paa denne Veis sider over dammen anbragte Rekvært af Interessentskabet.''" Gardbrukeren skulle derimot sjøl vedlikeholde gjerdet rundt bassenget, og han forbeholdt seg retten til å ha en båt der, foruten fiskerett, retten til å hente is og retten til å hente vann fra dammen til gårdens behov når hans egen ledning rant tørr og til å gi til naboer når det var nødvendig. Endelig forbeholdt han seg, om høsten når vannføringa var stor nok til å betjene forbruket, retten til å drenere dammen og hente ut løsmassene der.  


Vi kan regne med en utbygging av det private vannverkets ledningsnett etterhvert som Skøyenområdet ble utbygd. For eksempel ble [[Vestre Aker Barnehjem]] gitt løfte om vannledning herfra ved opprettelsen i 1884. Ved århundreskiftet ser interessentskapet ut til å ha utspilt sin rolle, for år 1900 solgte eieren av Hoff på nytt vannrettigheter fra gården. Det skjedde et par år før Aker herred gjennom en overenskomst med Kristiania så seg i stand til å overta leveringsansvar i området med anlegg av ledninger til Bygdø og Bestum fra Kristianias ledning i Drammensveien. Dermed kan vi skimte konturene av en mer mangefaset privat vannutbygging enn det som hittil har vært kjent i forkant av den kommunale overtakelsen med mer høyereliggende og sentraliserte vannkilder.
Vi kan regne med en utbygging av det private vannverkets ledningsnett etter hvert som Skøyenområdet ble utbygd. For eksempel ble [[Vestre Aker Barnehjem]] gitt løfte om vannledning herfra ved opprettelsen i 1884. Ved århundreskiftet ser interessentskapet ut til å ha utspilt sin rolle, for år 1900 solgte eieren av Hoff på nytt vannrettigheter fra gården. Det skjedde et par år før Aker herred gjennom en overenskomst med Kristiania så seg i stand til å overta leveringsansvar i området med anlegg av ledninger til Bygdø og Bestum fra Kristianias ledning i Drammensveien. Dermed kan vi skimte konturene av en mer mangefaset privat vannutbygging enn det som hittil har vært kjent i forkant av den kommunale overtakelsen med mer høyereliggende og sentraliserte vannkilder.


I erklæringen som ble tinglyst år 1900 framtrer den nåværende Hoffsdammen for oss: Georg V. Hoff solgte til [[Bygdøykanalen|A/S Bygdø Kanaltomter]] adgang til å anlegge ny dam mellom hans eget private vanninntak og den eldre dammen. Den skulle strekke seg "fra den nuværende Hofsdams nordende opover til Faasefaldet og videre vestover til Hofsveiens Broovergang" etter tegninger angitt av ingeniør Anker. Reservoaret ville bli på 1100 m3 med 7 meters damhøyde og dekke et areal på 4700 m2. "Basinet vil faa tidsmæssigt Bundafløb", het det. Hoff forbeholdt seg driftsvann på 16 hestekrefter til turbinen sin nedenfor Hoffsdammen og retten til å ta ut is. Han hadde altså fremdeles egen virksomhet på stedet.  
I erklæringen som ble tinglyst år 1900 framtrer den nåværende Hoffsdammen for oss: Georg V. Hoff solgte til [[Bygdøykanalen|A/S Bygdø Kanaltomter]] adgang til å anlegge ny dam mellom hans eget private vanninntak og den eldre dammen. Den skulle strekke seg "fra den nuværende Hofsdams nordende opover til Faasefaldet og videre vestover til Hofsveiens Broovergang" etter tegninger angitt av ingeniør Anker. Reservoaret ville bli på 1100 m3 med 7 meters damhøyde og dekke et areal på 4700 m2. "Basinet vil faa tidsmæssigt Bundafløb", het det. Hoff forbeholdt seg driftsvann på 16 hestekrefter til turbinen sin nedenfor Hoffsdammen og retten til å ta ut is. Han hadde altså fremdeles egen virksomhet på stedet.  
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1706409...2352816»