322 339
redigeringer
Hokksund: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(→Historie: historie før 1700) |
Ingen redigeringsforklaring Tagg: 2017-kilderedigering |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Haug kirke i Øvre Eiker.jpg| Haug kirke ved Hokksund.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Haug kirke i Øvre Eiker.jpg| Haug kirke ved Hokksund.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
'''[[Hokksund]]''' er | '''[[Hokksund]]''' er et tettsted i [[Øvre Eiker kommune]] i [[Buskerud]] fylke og kommunesenter i [[kommune]]n, fra 1996 med [[bystatus]]. Fram til 1920 ble navnet skrevet «Haugsund», men dette ble endret for å unngå sammenblanding med [[Haugesund|Haugesund]] og fordi Hokksund lå nærmere den lokale uttalen av navnet. Stedsnavnet Haugsund er kjent siden 1300-tallet og kommer utvilsomt fra [[Haug kirke]], som ligger rett sør for tettstedet. Den eldste bebyggelsen vokste trolig fram dels i tilknytning til det rike laksefisket ved [[Hellefoss]] og dels på grunn av tømmerfløtingen på [[Drammenselva]], men framfor alt på grunn av sundstedet, som gjorde stedet til et knutepunkt for samferdselen i distriktet og mellom byene [[Drammen]] og [[Kongsberg]]. I løpet av 1700- og 1800-tallet ble Hokksund også fast tilholdssted for et militært kompani og for viktige sivile embedsmenn, som lensmann og sorenskriver. Det opprinnelige Haugsund lå på nordsiden av Drammenselva, men med bruforbindelse over elva fra 1850 og jernbaneforbindelse fra 1866 kom etter hvert hovedtyngden av tettstedet til å bli liggende på sørsiden. Den opprinnelige tettbebyggelsen på nordsiden av elva ble etter hvert kjent som «[[Gamle-Hokksund]]». Hokksund fikk bystatus i 2002.</onlyinclude> | ||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
</ref> Seinere skrivemåter er blant annet «Hougsund», «Hochsund», «Hoxssund» og «Høgssund», som til en viss grad gjenspeiler den lokale muntlige formen, som var «''Høkksunn''». Først utover på 1800-tallet festet skriveformen «Hougsund» seg, som med den nye rettskrivningen ble til «Haugsund». | </ref> Seinere skrivemåter er blant annet «Hougsund», «Hochsund», «Hoxssund» og «Høgssund», som til en viss grad gjenspeiler den lokale muntlige formen, som var «''Høkksunn''». Først utover på 1800-tallet festet skriveformen «Hougsund» seg, som med den nye rettskrivningen ble til «Haugsund». | ||
Foranledningen til navnebyttet i 1920 var at en last med viktige maskindeler som skulle til bedriften [[AS Hellefoss|Holmen-Hellefos]] ved en misforståelse ble sendt til Haugesund, slik at en gikk glipp av flere dagers produksjon. Bedriftsledelsen henvendte seg da til både departementet og kommunestyret, og etter en lang debatt - der blant annet «Ekerby» og «Ekerhaug» var foreslått, ble den nye navneformen «Hokksund» fra og med 1 | Foranledningen til navnebyttet i 1920 var at en last med viktige maskindeler som skulle til bedriften [[AS Hellefoss|Holmen-Hellefos]] ved en misforståelse ble sendt til Haugesund, slik at en gikk glipp av flere dagers produksjon. Bedriftsledelsen henvendte seg da til både departementet og kommunestyret, og etter en lang debatt - der blant annet «Ekerby» og «Ekerhaug» var foreslått, ble den nye navneformen «Hokksund» fra og med [[1. februar]] [[1920]].<ref>Drammens Tidende & Buskeruds Blad - 25.03.1919, 24.01.1920, 30.01.1920, 31.01.1920, 02.02.1920 og 13.02.1920.</ref> | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Når navnet Haugsund nevnes omkring år 1400, var det som et sted der en møttes for å gjøre opp kjøp og salg av et leidangsskip. Den nøyaktige beliggenheten framgår ikke av disse dokumentene, heller ikke om det var noen fast bosetning her. Det er imidlertid ikke usannsynlig at det alt på denne tida kan ha bodd enkelte strandsittere her, som var knyttet til laskefisket i [[Hellefoss|Hellefossen]] og til tømmerfløtingen i [[Drammensvassdraget]], som begge var næringer som kan dokumenteres tilbake til [[høymiddelalderen]].<ref>Se blant annet «Eikers historie», bind 2, side 14-15 og 168-177.</ref> | Når navnet Haugsund nevnes omkring år 1400, var det som et sted der en møttes for å gjøre opp kjøp og salg av et leidangsskip. Den nøyaktige beliggenheten framgår ikke av disse dokumentene, heller ikke om det var noen fast bosetning her. Det er imidlertid ikke usannsynlig at det alt på denne tida kan ha bodd enkelte strandsittere her, som var knyttet til laskefisket i [[Hellefoss|Hellefossen]] og til tømmerfløtingen i [[Drammensvassdraget]], som begge var næringer som kan dokumenteres tilbake til [[høymiddelalderen]].<ref>Se blant annet «Eikers historie», bind 2, side 14-15 og 168-177.</ref> | ||
Biskop [[Jens Nilssøn]]s beskrivelse fra en visitasreise i [[1595]] bekrefter at det var en bebyggelse på nordsiden av elva der tettstedet skulle vokse fram, og han nevner også at det var et sundsted her med «Sundstue».<ref>«Fra bisp til konge», Eikerminne 1950, side 15-29.</ref> Da [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]] mellom [[Kongsberg]] og [[Bragernes]] ble anlagt på 1620-tallet, krysset den [[Drammenselva]] ved dette sundstedet, som dermed befestet stilingen som et viktig knutepunkt i samferdselen i nedre del av [[Buskerud]]. Også på sørsiden av sundet, på [[Haug prestegård (Øvre Eiker)|Haug prestegård]]s grunn, slo det seg ned enkelte «strandsittere», men hovedtyngden av bebyggelsen kom på nordsiden av sundet, på gårdene [[Hobbelstad (Øvre Eiker)|Hobbelstad]] og [[Lerberg gård (Øvre Eiker)|Lerberg]]. Størstedelen av beboerne hadde status som [[Husmann|husmenn]] eller [[Strandsitter|strandsittere]] under disse gårdene, men en del var også selveiere. Disse brukene kom ikke med i de eldste [[Matrikkel|jordmatriklene]], og seinere ble de skilt ut med eget gårdsnummer 102 som [[Hokksund matrikkelgård (Øvre Eiker)|Haugsund]]. | ===Fiskerlandsby, sundsted og garnison=== | ||
Biskop [[Jens Nilssøn]]s beskrivelse fra en visitasreise i [[1595]] bekrefter at det var en bebyggelse på nordsiden av elva der tettstedet skulle vokse fram, og han nevner også at det var et sundsted her med «Sundstue».<ref>«Fra bisp til konge», i ''[[Eikerminne|Eikerminne 1950]]'', side 15-29.</ref> Da [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]] mellom [[Kongsberg]] og [[Bragernes]] ble anlagt på 1620-tallet, krysset den [[Drammenselva]] ved dette sundstedet, som dermed befestet stilingen som et viktig knutepunkt i samferdselen i nedre del av [[Buskerud]]. Også på sørsiden av sundet, på [[Haug prestegård (Øvre Eiker)|Haug prestegård]]s grunn, slo det seg ned enkelte «strandsittere», men hovedtyngden av bebyggelsen kom på nordsiden av sundet, på gårdene [[Hobbelstad (Øvre Eiker)|Hobbelstad]] og [[Lerberg gård (Øvre Eiker)|Lerberg]]. Størstedelen av beboerne hadde status som [[Husmann|husmenn]] eller [[Strandsitter|strandsittere]] under disse gårdene, men en del var også selveiere. Disse brukene kom ikke med i de eldste [[Matrikkel|jordmatriklene]], og seinere ble de skilt ut med eget gårdsnummer 102 som [[Hokksund matrikkelgård (Øvre Eiker)|Haugsund]]. | |||
Rett ovenfor Haugsund lå de viktige mølle- og sagbruksstedene [[Hoensbruket]] og [[Vendelborg]], og i årene 1741-1776 var [[Nøstetangen glassverk]] i drift på Haug prestegård på motsatt side av elva. Sundstedet ble dermed et naturlig sentrum både for befolkningen som var knyttet til disse virksomhetene og for bønder og husmenn i distriktet rundt. I tillegg kom trafikken som fulgte med Kongeveien og elvetransporten, og på slutten av 1700-tallet ble det også fast tilholdssted for «[[Haugsundske kompani|Det Hougsundske Compagnie]]», som hadde sin ekserserplass på [[Lerbergmoen]]. På 1780-tallet beskriver sogneprest [[Hans Strøm]] Haugsund som som et sted preget av uro og umoral: «''Drukkenskab er og maae være sædvanlig paa et Sted, hvor de fleste daglig paa deres Reiser tage injd i Kroehuse, høres dog sielden Slagsmaal og Trætte. Grove Tyverier begaaes ikke heller, uden af en og anden fra Garnisonerne, eller andre til Liderlighed hengvine Personer...''». Han opplyser at stedet var bebodd av «''Tømmerdragere, Haandtværksfolk, Røyerte-Fiskere, Sund- eller Pram-Mænd, Værtshusfolk og deslige, i alt henved 450 Siæle''» | |||
===Administrasjonssentrum=== | |||
===Stasjonsbyen=== | |||
== Forretninger i Hokksund == | == Forretninger i Hokksund == | ||
| Linje 27: | Linje 36: | ||
<references/> | <references/> | ||
{{Eiker Leksikon}} | |||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
{{bm}} | |||