Hokksund, Hus no. 1 (Øvre Eiker, 103/78): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Hokksund, Hus no. 1 (Øvre Eiker, 103/78)|Hus no.1 i Hokksund]] er en boplass under en del av gården [[Lerberg (Øvre Eiker)|Lerberg]]. Den tilhørte en gårdpart som tilhørte [[Sogneprester og sogneprestembetet på Eiker|Eiker sogneprestembete]] og som i de eldre matriklene har betegnelsen «[[Lerberg (Øvre Eiker, 103/9|Grunde i Haugsund]]». Husene ligger omtrent 350 meter sørvest for gårdstunene på Lerberg, i området [[Stryken (Øvre Eiker, Lerberg)|Stryken]], som er i utkanten av den gamle tettbebyggelsen i [[Hokksund]]. Plassen har vært bebodd siden 1770-tallet, og er oppført som «Hus no.1» både i det gamle og det nye husregisteret.<ref>Eiker, Modum og Sigdal sorenskriver, panteregister IV-1 og IV-3</ref> Eiendommen har i dag et areal på 637m<sup>2</sup>, og har navnet [[Sandeng (gbnr.103/78)|Sandeng]], med gateadresse Stryken 53.</onlyinclude>
<onlyinclude>[[Hokksund, Hus no. 1 (Øvre Eiker, 103/78)|Hus no.1 i Hokksund]] er en boplass under en del av gården [[Lerberg (Øvre Eiker)|Lerberg]]. Den tilhørte en gårdpart som tilhørte [[Sogneprester og sogneprestembetet på Eiker|Eiker sogneprestembete]] og som i de eldre matriklene har betegnelsen «[[Lerberg (Øvre Eiker, 103/9|Grunde i Haugsund]]». Husene ligger omtrent 350 meter sørvest for gårdstunene på Lerberg, i området [[Stryken (Øvre Eiker, Lerberg)|Stryken]], som er i utkanten av den gamle tettbebyggelsen i [[Hokksund]]. Plassen har vært bebodd siden 1770-tallet, og er oppført som «Hus no.1» både i det gamle og det nye husregisteret.<ref>Eiker, Modum og Sigdal sorenskriver, panteregister IV-1 og IV-3</ref> Eiendommen har i dag et areal på 637m<sup>2</sup> og har navnet [[Sandeng (gbnr.103/78)|Sandeng]], med gateadresse Stryken 53.</onlyinclude>
<br />
<br />
<br />
<br />

Sideversjonen fra 1. nov. 2016 kl. 16:25

Hus no.1 i Hokksund er en boplass under en del av gården Lerberg. Den tilhørte en gårdpart som tilhørte Eiker sogneprestembete og som i de eldre matriklene har betegnelsen «Grunde i Haugsund». Husene ligger omtrent 350 meter sørvest for gårdstunene på Lerberg, i området Stryken, som er i utkanten av den gamle tettbebyggelsen i Hokksund. Plassen har vært bebodd siden 1770-tallet, og er oppført som «Hus no.1» både i det gamle og det nye husregisteret.[1] Eiendommen har i dag et areal på 637m2 og har navnet Sandeng, med gateadresse Stryken 53.

Jonas Joensen og Kari Friderichsdatter 1778-1817

De første kjente brukerne av plassen er ekteparet Jonas Joensen (ca. 1750-1790) og Kari Fridriksdatter (ca. 1750-1817). Da de trolovet seg i november 1778, er Jonas oppført med Narverud som bosted og Kari med Loe, men da det eldste av barna ble døpt bare tre uker seinere, bodde de på Lerbergeie. Det gjorde de også da ekteskapet ble inngått i januar 1779.[2] De hadde barna:

  • Joen Jonassen, født 1778[3]
  • Friderich Jonassen, født 1784[4]
  • Jon Jonasen, født 1788[5]

Jonas døde i 1790.[6] Ved folketellingen i 1801 bodde Kari på plassen sammen med sønnen Friderich, samt faren Friderich Gulbrandsen og den ugifte søsteren Berthe Friderichsdatter.[7] Da faren døde året etter, 80 år gammel, ble han kalt Fridrik Gulbrandsen Totning.[8] Dette tyder vel på at han og familien hadde flyttet til Eiker fra Toten.

I 1807 tilhørte eiendommen fortsatt enken Kari Fridriksdatter, og det blir opplyst at hun manglet tinglyst skjøte på husene, men at det var henne selv som hadde oppført dem.[9]

1817-ca.1835: Ukjente brukere

Kari Friderichsdatter bodde trolig på plassen til hun døde i 1817.[10] Det er uklart hvem som var brukere av plassen de neste 20 årene.

Rasmus Larsen og Gunild Johannesdatter (ca.1835-ca.1880)

Fra siste halvdel av 1830-tallet var ekteparet Rasmus Larsen (ca.1811-1886) og Gunild Johannesdatter (født ca.1815) bosatt i Stryken. Da de ble viet i 1835 var Rasmus tambur, men seinere ble murmester oppgitt som yrkestittel.[11] Ved alle barnefødsler mellom 1840 og 1858 ble Stryken under Lerberg oppgitt som bosted:

  • Lars Rasmussen, født 1840[12]
  • Johanne Rasmussen, født 1844[13]
  • Amund Rasmussen, født 1847[14]
  • Johan Rasmussen, født 1849[15]
  • Anne Kirstine Rasmusdatter, født 1852[16]
  • Ole Rasmussen, født 1855[17]
  • Regine Rasmusdatter, født 1858[18]

I 1855 bortforpaktet Rasmus et stykke av plassen til maler Petter Nilsen "som jord til Stuetomt". To år seinere ble en annen del av plassen solgt Ole Olsen Hougerud, og i 1859 ble nok et jordstykke bortleid mot årlig avgift til Hans Kjøsterud, som anløpssted for dampbåten «Nøkken».[19] I løpet av få år ble dermed størrelsen av plassen betydelig redusert, og det begynte for alvor å vokse fram en tettbebyggelse i Stryken.

Ved folketellingen i 1865 er familien oppført under Lerbergeie ved Hokksund:[20] Ti år seinere var Rasmus blitt enkemann. Han bodde fortsatt på plassen sammen med den yngste sønnen Ole, samt datteren Anne Kirstine og hennes datter Hansine, som var født i Kristiania i 1871.[21] Rasmus døde i 1885,[22] men da hadde alt andre overtatt husene i Stryken.

Christoffer Andreassen (ca.1875-1890)

En gang mellom 1875 og 1879 overtok Christoffer Andreassen (1823-1890) som eier av husene i Stryken. I panteregisteret opplyses det også at han svarte 7 øre i årlig grunnleie til eieren av Hus no.5.[23] Antakelig er dette en grunnavgift som har eksistert helt siden husene ble bygd på 1770-tallet, selv om det ikke er nevnt i det eldste husregisteret. Eierne av hus no.5, som selv var husmenn og svarte avgift til grunneierne, har altså leid uten sin rettighet til å bruke jorda og krevd inn avgift for dette.

Christoffer Andreassen hadde tidligere vært husmann under Lilleby[24] og Søndre Hobbelstad[25]

Edvard Kristoffersen (1890-1917)

Da Christoffer døde i 1890,[26] overtok sønnen Edvard Kristoffersen (1856-1917) husene i Stryken. Ved folketellingen i 1891 var det han og familien som bodde der:[27]

  • Edvard Kristoffersen, født 1856, jordbruker og husmann
  • Else Kristine Halvorsen, født 1864
  • Karl Marinius Edvardsen, født 1881
  • Halvor Edvardsen, født 1885
  • Inger Johanne Edvardsdatter, født 1886
  • Elise Kristine Edvardsdatter, født 1888
  • en udøpt datter, født 1890

Ved folketellingen i 1900 bodde fortsatt alle barna hjemme.[28] I 1910 var det bare den ugifte datteren Elise, som var syerske, og de to yngste sønnene som fortsatt bodde sammen med foreldrene hjemme i Stryken.[29] I disse to folketellingene er også de tre yngste barna med:

  • Margit Karoline Kristoffersdatter, født 1890
  • Kristoffer Kristoffersen, født 1893
  • Edvard Kristoffersen, født 1901

Også i panteregisteret nevnes Edvard Kristoffersen Stryken som eier av plassen flere ganger mellom 1890 og 1906.[30] Sannsynligvis bodde han der resten av livet, siden Stryken er oppgitt som bosted da han døde i 1917.

Referanser

  1. Eiker, Modum og Sigdal sorenskriver, panteregister IV-1 og IV-3
  2. Kirkebok for Eiker, trolovelse 2/11-1778, dåp 22/11-1778, vigsel 3/1-1779
  3. Kirkebok for Eiker, dåp 22/11-1778
  4. Kirkebok for Eiker, dåp 7/11-1784
  5. Kirkebok for Eiker, dåp 22/6-1788
  6. Kirkebok for Eiker, begravelse 18/7-1790
  7. Folketellingen 1801
  8. Kirkebok for Eiker, begravelse 31/10-1802
  9. Pantebok IV-1, fol.72
  10. Kirkebok for Eiker, begravelse 14/9-1817
  11. Kirkebok for Eiker, vielse 10/12-1835
  12. Kirkebok for Eiker, dåp 27/9-1840
  13. Kirkebok for Eiker, dåp 14/1-1844
  14. Kirkebok for Eiker, dåp 18/4-1847
  15. Kirkebok for Eiker, dåp 13/1-1850
  16. Kirkebok for Eiker, dåp 8/8-1852
  17. Kirkebok for Eiker, dåp 4/11-1855
  18. Kirkebok for Eiker, dåp 20/6-1858
  19. Panteregister IV-3, fol.1
  20. Folketellingen 1865
  21. Folketellingen 1875
  22. Lensmannens dødsfallsmeldinger
  23. Panteregister IV-3, fol.1
  24. Folketellingen 1865
  25. 1875, Eiker, krets 13, liste 41
  26. Lensmannens dødfallsmeldinger
  27. Folketellingen 1891, Eiker krets 14, liste 21
  28. Folketellingen 1900
  29. Folketellingen 1910
  30. Panteregister IV-3, fol.1



Kilder