Skribenter
95 606
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
I 1798 kjøpte Cappelen øya av [[Hans Andreas Widerøe]] og øya ble på dette tidpunktet brukt som en [[Byløkke|løkkeeiendom]]. Cappelen utviklet øya til et parkområde som var åpen for byens befolkning, og drev også bjelkehugst på stedet og fikk i 1806 tillatelse til å anlegge en [[reperbane]]. Øya var på denne tiden også byens [[rettersted]]. | I 1798 kjøpte Cappelen øya av [[Hans Andreas Widerøe]] og øya ble på dette tidpunktet brukt som en [[Byløkke|løkkeeiendom]]. Cappelen utviklet øya til et parkområde som var åpen for byens befolkning, og drev også bjelkehugst på stedet og fikk i 1806 tillatelse til å anlegge en [[reperbane]]. Øya var på denne tiden også byens [[rettersted]]. | ||
Øya fulgte ikke med da Bragernes ble kjøpt av den nyopprettede [[Drammen kommune]], men i stedet kjøpt av stadshauptmann Thorne som både utviklet jordmonnet og anla både skipsverft og trankokeri, samt bygget en fabrikk for fremstilling av blåfarve | Øya fulgte ikke med da Bragernes ble kjøpt av den nyopprettede [[Drammen kommune]], men i stedet kjøpt av stadshauptmann Thorne som både utviklet jordmonnet og anla både skipsverft og trankokeri, samt bygget en fabrikk for fremstilling av blåfarve. Han brukte også øya som bordtomter for sine produkter fra sine skoger og sagbruk. | ||
Etter Thornes konkurs ble virksomheten delt opp og de enkelte virksomheter solgt hver for seg. Blåfarvefabrikken solgt til G. W. Arnemann, som i 1855 bygget den om til Drammens første dampsag, mens resten av Holmen ble solgt til et interessentskap hvor Jacob Borch senere overtok som eneeier. | Etter Thornes konkurs ble virksomheten delt opp og de enkelte virksomheter solgt hver for seg. Blåfarvefabrikken solgt til G. W. Arnemann, som i 1855 bygget den om til Drammens første dampsag, mens resten av Holmen ble solgt til et interessentskap hvor Jacob Borch senere overtok som eneeier. | ||