Skribenter
95 763
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Veidirektør [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)|Hans Hagerup Krag]] (1829-1907, veidirektør 1874-1903) var en ivrig friluftsmann og ville gjerne føre [[Kristiania]]s innbyggere ut i skogen. Etter [[Thomas Heftye]]s død gikk det rykter om at private spekulanter ville kjøpe [[Frognerseteren|Frognerseterskogen]]. Krag inviterte derfor borgermester [[Evald Rygh]] med på en tur til [[Voksenkollen]]. Før de var kommet helt opp, krevde han at Rygh skulle gå det siste stykket med bind for øynene. Da de var kommet opp, tok Rygh av bindet. Han ble så betatt av utsikten at han med en gang sa at han ville sørge for at kommunen bevilget penger til å kjøpe Frognerseterskogen fra fru Heftye. | Veidirektør [[Hans Hagerup Krag (1829–1907)|Hans Hagerup Krag]] (1829-1907, veidirektør 1874-1903) var en ivrig friluftsmann og ville gjerne føre [[Kristiania]]s innbyggere ut i skogen. Etter [[Thomas Heftye]]s død gikk det rykter om at private spekulanter ville kjøpe [[Frognerseteren|Frognerseterskogen]]. Krag inviterte derfor borgermester [[Evald Rygh]] med på en tur til [[Voksenkollen]]. Før de var kommet helt opp, krevde han at Rygh skulle gå det siste stykket med bind for øynene. Da de var kommet opp, tok Rygh av bindet. Han ble så betatt av utsikten at han med en gang sa at han ville sørge for at kommunen bevilget penger til å kjøpe Frognerseterskogen fra fru Heftye. | ||
På denne tid hevdet lungeleger at folkesykdommen [[tuberkulose]] kunne helbredes med opphold i frisk fjelluft. Lungelege [[Ingebrigt Christian Holm]] hadde siden 1870-årene hatt planer om å anlegge et [[sanatorium]] i [[Holmenkollåsen]]. Krag, Rygh og Holm stiftet i 1888 «Selskabet for Anlæggene på Holmenkol- og Voxenkolåsen». Selskapet kjøpte 400 dekar skog av [[Vestre Holmen (gård i Oslo)|Vestre Holmen]] og 151 dekar av [[Østre Voksen (gård i Oslo)|Østre Voksen]]. [[Edvard Holmen]] ga selskapet rett til å anlegge en vei i fire meters bredde fra [[Makrellbekken]], og [[Elise Woxen]] ga dem rett til å fortsette veien til Frognerseteren gjennom Østre Voksens skog. Formålet var å skape utfartssteder for Kristianias befolkning. I 1890 solgte Elise Woxen nye 44 dekar til selskapet. Dr. Holm kjøpte 98 dekar til tomt for sitt sanatorium og turisthotell og fikk lov til å demme opp Besserudmyra med en mur på 10,5 meter. I tjernet fikk han rett til å ha en liten robåt og ta ut is om vinteren. Selskapet bygde en tømmerstue i «gammelnordisk» stil ved [[Besserudtjernet]]. Stua ble døpt «Holmenseteren», men bare kalt «[[Peisestuen (Holmenkollen)|Peisestuen]]». Den hadde to stuer for publikum og en bolig for oppsynsmannen. Han skulle stå for den «tarvelige bevertning til moderate priser med kaffe, melk, sjokolade, te, selters og smørbrød, slik man hadde vært vant til på Frognerseteren.» En undersøkelse av utfarten til etablissementene på Voksenåsen i 1890 viste at 69 000 mennesker hadde vært «fortærende» på [[Holmenkollen Turisthotel]], | På denne tid hevdet lungeleger at folkesykdommen [[tuberkulose]] kunne helbredes med opphold i frisk fjelluft. Lungelege [[Ingebrigt Christian Holm]] hadde siden 1870-årene hatt planer om å anlegge et [[sanatorium]] i [[Holmenkollåsen]]. Krag, Rygh og Holm stiftet i 1888 «Selskabet for Anlæggene på Holmenkol- og Voxenkolåsen». Selskapet kjøpte 400 dekar skog av [[Vestre Holmen (gård i Oslo)|Vestre Holmen]] og 151 dekar av [[Østre Voksen (gård i Oslo)|Østre Voksen]]. [[Edvard Holmen]] ga selskapet rett til å anlegge en vei i fire meters bredde fra [[Makrellbekken]], og [[Elise Woxen]] ga dem rett til å fortsette veien til Frognerseteren gjennom Østre Voksens skog. Formålet var å skape utfartssteder for Kristianias befolkning. I 1890 solgte Elise Woxen nye 44 dekar til selskapet. | ||
Dr. Holm kjøpte 98 dekar til tomt for sitt sanatorium og turisthotell og fikk lov til å demme opp Besserudmyra med en mur på 10,5 meter. I tjernet fikk han rett til å ha en liten robåt og ta ut is om vinteren. Selskapet bygde en tømmerstue i «gammelnordisk» stil ved [[Besserudtjernet]]. Stua ble døpt «Holmenseteren», men bare kalt «[[Peisestuen (Holmenkollen)|Peisestuen]]». Den hadde to stuer for publikum og en bolig for oppsynsmannen. Han skulle stå for den «tarvelige bevertning til moderate priser med kaffe, melk, sjokolade, te, selters og smørbrød, slik man hadde vært vant til på Frognerseteren.» En undersøkelse av utfarten til etablissementene på Voksenåsen i 1890 viste at 69 000 mennesker hadde vært «fortærende» på [[Holmenkollen Turisthotel]], 2 100 i Peisestuen og 7 100 på Frognerseteren. De hadde gått opp eller kjørt med hest og karjol fra byen! | |||
==Kilde== | ==Kilde== | ||