Skribenter
94 789
redigeringer
Holmenkollbakken: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(→Galleri: satt inn bilde) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Det første fartstårnet i betong ble oppført til VM i 1940, et arrangement som ble avlyst på grunn av [[andre verdenskrig|krigen]]. Etter den tyske invasjonen av Norge våren 1940 ble bakken liggende inne i et tysk militæranlegg, og det ble satt opp ei mitraljøsestilling på toppen av tårnet. | Det første fartstårnet i betong ble oppført til VM i 1940, et arrangement som ble avlyst på grunn av [[andre verdenskrig|krigen]]. Etter den tyske invasjonen av Norge våren 1940 ble bakken liggende inne i et tysk militæranlegg, og det ble satt opp ei mitraljøsestilling på toppen av tårnet. | ||
Etter krigen kunne utbygginga fortsette, og ganske snart ble det klart at Oslo skulle arrangere OL i 1952. Hoppet og kulen ble utbedra, og det ble satt opp permanente tretribuner på sidene og rundt sletta. Dommertårn og kongetribune ble også oppført. Etter endringene hadde bakken kritisk punkt på 63,5 meter. Fartstårnet fikk heis, og det var etter OL i 1952 at det for første gang ble åpna for publikum. Siden har det vært et populært utsiktspunkt. | Etter krigen kunne utbygginga fortsette, og ganske snart ble det klart at [[OL i Oslo 1952|Oslo skulle arrangere OL i 1952]]. Arkitekt for ombyggingen var [[Frode Rinnan]] og han ble inspirert til formgivningen av gitaren han hadde oppstilt mot veggen. Hoppet og kulen ble utbedra, og det ble satt opp permanente tretribuner på sidene og rundt sletta. Dommertårn og kongetribune ble også oppført. Etter endringene hadde bakken kritisk punkt på 63,5 meter. Fartstårnet fikk heis, og det var etter OL i 1952 at det for første gang ble åpna for publikum. Siden har det vært et populært utsiktspunkt. | ||
I forbindelse med VM i 1966 ble Holmenkollbakken utbygd til en moderne storbakke. Tilløpet ble forlenga bakover og oppover. Til VM i 1982 ble bakken ytterligere forlenga. Besserudtjernet ble da helt utgravd. Fra 1982 til 2007 ble amfiet der tjernet hadde ligget fylt med vann om sommeren, og ble blant annet brukt til bading og fiske - det ble satt ut fisk - og fra 1983 til 2002 den populære konkurransen ''[[Ta sjansen i Holmenkollen|Ta sjansen]]'' der folk slengte seg utfor et hopp i alle slags hjemmesnekra farkoster. | I forbindelse med VM i 1966 ble Holmenkollbakken utbygd til en moderne storbakke. Tilløpet ble forlenga bakover og oppover. Til VM i 1982 ble bakken ytterligere forlenga. Besserudtjernet ble da helt utgravd. Fra 1982 til 2007 ble amfiet der tjernet hadde ligget fylt med vann om sommeren, og ble blant annet brukt til bading og fiske - det ble satt ut fisk - og fra 1983 til 2002 den populære konkurransen ''[[Ta sjansen i Holmenkollen|Ta sjansen]]'' der folk slengte seg utfor et hopp i alle slags hjemmesnekra farkoster. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Da det ble klart at Oslo fikk Ski-Vm i 2011 måtte man igjen gjøre endringer på bakken for å møte tidas krav. Et dansk firma vant arkitektkonkurransen, og deres forslag innebar riving av den gamle bakken. Den kjente Diamanten, hoppertårnet øverst på ovarennet, ble auksjonert bort. Planene ble noe redusert i forhold til vinnerutkastet, fordi kostnadene ble større enn forventa, men riving av den gamle bakken starta i 2008. Den nye Holmenkollbakken, som er en K120-bakke, sto klar til prøve-VM i 2010. Det samme gjorde den nye [[Midstubakken]] (K95), som ligger like ved Holmenkollbakken. Dagens bakke er bygd i stål og har ikke lenger et tårn på ovarennet. | Da det ble klart at Oslo fikk Ski-Vm i 2011 måtte man igjen gjøre endringer på bakken for å møte tidas krav. Et dansk firma vant arkitektkonkurransen, og deres forslag innebar riving av den gamle bakken. Den kjente Diamanten, hoppertårnet øverst på ovarennet, ble auksjonert bort. Planene ble noe redusert i forhold til vinnerutkastet, fordi kostnadene ble større enn forventa, men riving av den gamle bakken starta i 2008. Den nye Holmenkollbakken, som er en K120-bakke, sto klar til prøve-VM i 2010. Det samme gjorde den nye [[Midstubakken]] (K95), som ligger like ved Holmenkollbakken. Dagens bakke er bygd i stål og har ikke lenger et tårn på ovarennet. | ||
En liten kuriositet for lokalkjente er at bydelsgrensa for [[Bydel Vestre Aker]] gjør en liten sving rundt Holmenkollbakken, slik at idrettsanlegget ligger i [[Oslomarka]], og ikke i en vanlig bydel. | |||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
| Linje 24: | Linje 26: | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Fritz Huitfeldt 1851-1938 foto.jpg|[[Fritz Huitfeldt (1851-1938)|Fritz Huitfeldt]] regnes gjerne som Holmenkollrennenes far.{{byline|Ukjent / Oslo Museum}} | Fil:Fritz Huitfeldt 1851-1938 foto.jpg|[[Fritz Huitfeldt (1851-1938)|Fritz Huitfeldt]] regnes gjerne som Holmenkollrennenes far.{{byline|Ukjent / Oslo Museum}} | ||
Fil:No-nb digibok 2010120606059 0010 1.jpg|Holmenkollbakken i 1892. Dengang lå hoppet ca 50 m nedenfor der det ligger i dag og lengste hopp var 21,5 m.{{byline|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}} | |||
Fil:No-nb digibok 2010120606059 0020 1.jpg|Første besøk i [[Holmenkollbakken]] i 1906 ble en meget sur fornøyelse i snødrevet for [[Haakon VII]] og [[Maud av Norge|dronning Maud]].{{byline|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}} | |||
Fil:9. Fra Holmenkolrendet. Oscar Larsen - no-nb digifoto 20140903 00038 blds 05865.jpg|Oscar Larsen hopper under Holmenkollrennet 1911. {{byline|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | Fil:9. Fra Holmenkolrendet. Oscar Larsen - no-nb digifoto 20140903 00038 blds 05865.jpg|Oscar Larsen hopper under Holmenkollrennet 1911. {{byline|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | ||
Fil:No-nb digibok 2010120606059 0004 1.jpg|Holmenkollbakken på 1950-tallet.{{byline|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør | Fil:No-nb digibok 2010120606059 0011 1.jpg|[[Holmenkollbakken]] i 1929 da [[Arvid Smedsrud]] flyttet bakkerekorden til 50 m.{{byline|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}} | ||
Fil:Holmenkollbakken OL 1952 001.jpg|Bakken under [[OL i Oslo 1952]], ark. [[Frode Rinnan]], som var inspirert av gitarformen.{{byline|[[Robert Charles Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1952}} | |||
Fil:No-nb digibok 2010120606059 0013 1.jpg|Ved [[Haakon VII]]s ankomst til hopprennet Holmenkolldagen 1946 dannet skiløpere Kongens emblem H7 i rødt, hvitt og blått på sletta. {{byline|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}} | |||
Fil:No-nb digibok 2010120606059 0004 1.jpg|Holmenkollbakken på 1950-tallet.{{byline|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}} | |||
Fil:Holmenkollen.jpg|Holmenkollbakken og Bessrudtjernet i 1958.{{byline|Rigmor Dahl Delphin}} | Fil:Holmenkollen.jpg|Holmenkollbakken og Bessrudtjernet i 1958.{{byline|Rigmor Dahl Delphin}} | ||
Fil:No-nb digibok 2010120606059 0014 1.jpg|Etter utbyggingen i 1951-1952 ble [[Besserudtjernet]] ved [[Holmenkollbakken]] gjort om til et yndet badested.{{byline|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}} | |||
Fil:Bygging_av_nye_Holmenkollen.jpg|Motiv fra byggingen av den nåværende bakken i 2008.{{byline|Stig Rune Pedersen|2008}} | Fil:Bygging_av_nye_Holmenkollen.jpg|Motiv fra byggingen av den nåværende bakken i 2008.{{byline|Stig Rune Pedersen|2008}} | ||
Fil:Holmenkollbakken sett fra Bygdøy 2013.jpg|Bakken sett fra Bygdøy. {{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | Fil:Holmenkollbakken sett fra Bygdøy 2013.jpg|Bakken sett fra Bygdøy. {{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | ||
| Linje 50: | Linje 58: | ||
[[Kategori:Hoppbakker]] | [[Kategori:Hoppbakker]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[kategori: | [[kategori:Oslomarka]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1892]] | [[Kategori:Etableringer i 1892]] | ||