Skribenter
95 093
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Det første fartstårnet i betong ble oppført til VM i 1940, et arrangement som ble avlyst på grunn av [[andre verdenskrig|krigen]]. Etter den tyske invasjonen av Norge våren 1940 ble bakken liggende inne i et tysk militæranlegg, og det ble satt opp ei mitraljøsestilling på toppen av tårnet. | Det første fartstårnet i betong ble oppført til VM i 1940, et arrangement som ble avlyst på grunn av [[andre verdenskrig|krigen]]. Etter den tyske invasjonen av Norge våren 1940 ble bakken liggende inne i et tysk militæranlegg, og det ble satt opp ei mitraljøsestilling på toppen av tårnet. | ||
Etter krigen kunne utbygginga fortsette, og ganske snart ble det klart at [[OL i Oslo 1952|Oslo skulle arrangere OL i 1952]]. Hoppet og kulen ble utbedra, og det ble satt opp permanente tretribuner på sidene og rundt sletta. Dommertårn og kongetribune ble også oppført. Etter endringene hadde bakken kritisk punkt på 63,5 meter. Fartstårnet fikk heis, og det var etter OL i 1952 at det for første gang ble åpna for publikum. Siden har det vært et populært utsiktspunkt. | Etter krigen kunne utbygginga fortsette, og ganske snart ble det klart at [[OL i Oslo 1952|Oslo skulle arrangere OL i 1952]]. Arkitekt for ombyggingen var [[Frode Rinnan]] og han ble inspirert til formgivningen av gitaren han hadde oppstilt mot veggen. Hoppet og kulen ble utbedra, og det ble satt opp permanente tretribuner på sidene og rundt sletta. Dommertårn og kongetribune ble også oppført. Etter endringene hadde bakken kritisk punkt på 63,5 meter. Fartstårnet fikk heis, og det var etter OL i 1952 at det for første gang ble åpna for publikum. Siden har det vært et populært utsiktspunkt. | ||
I forbindelse med VM i 1966 ble Holmenkollbakken utbygd til en moderne storbakke. Tilløpet ble forlenga bakover og oppover. Til VM i 1982 ble bakken ytterligere forlenga. Besserudtjernet ble da helt utgravd. Fra 1982 til 2007 ble amfiet der tjernet hadde ligget fylt med vann om sommeren, og ble blant annet brukt til bading og fiske - det ble satt ut fisk - og fra 1983 til 2002 den populære konkurransen ''[[Ta sjansen i Holmenkollen|Ta sjansen]]'' der folk slengte seg utfor et hopp i alle slags hjemmesnekra farkoster. | I forbindelse med VM i 1966 ble Holmenkollbakken utbygd til en moderne storbakke. Tilløpet ble forlenga bakover og oppover. Til VM i 1982 ble bakken ytterligere forlenga. Besserudtjernet ble da helt utgravd. Fra 1982 til 2007 ble amfiet der tjernet hadde ligget fylt med vann om sommeren, og ble blant annet brukt til bading og fiske - det ble satt ut fisk - og fra 1983 til 2002 den populære konkurransen ''[[Ta sjansen i Holmenkollen|Ta sjansen]]'' der folk slengte seg utfor et hopp i alle slags hjemmesnekra farkoster. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Fil:9. Fra Holmenkolrendet. Oscar Larsen - no-nb digifoto 20140903 00038 blds 05865.jpg|Oscar Larsen hopper under Holmenkollrennet 1911. {{byline|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | Fil:9. Fra Holmenkolrendet. Oscar Larsen - no-nb digifoto 20140903 00038 blds 05865.jpg|Oscar Larsen hopper under Holmenkollrennet 1911. {{byline|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | ||
Fil:No-nb digibok 2010120606059 0011 1.jpg|[[Holmenkollbakken]] i 1929 da [[Arvid Smedsrud]] flyttet bakkerekorden til 50 m.{{byline|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}} | Fil:No-nb digibok 2010120606059 0011 1.jpg|[[Holmenkollbakken]] i 1929 da [[Arvid Smedsrud]] flyttet bakkerekorden til 50 m.{{byline|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}} | ||
Fil:Holmenkollbakken OL 1952 001.jpg|Bakken under [[OL i Oslo 1952]], ark. [[Frode Rinnan]], som var inspirert av gitarformen.{{byline|[[Robert Charles Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1952}} | |||
Fil:No-nb digibok 2010120606059 0013 1.jpg|Ved [[Haakon VII]]s ankomst til hopprennet Holmenkolldagen 1946 dannet skiløpere Kongens emblem H7 i rødt, hvitt og blått på sletta. {{byline|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}} | Fil:No-nb digibok 2010120606059 0013 1.jpg|Ved [[Haakon VII]]s ankomst til hopprennet Holmenkolldagen 1946 dannet skiløpere Kongens emblem H7 i rødt, hvitt og blått på sletta. {{byline|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}} | ||
Fil:No-nb digibok 2010120606059 0004 1.jpg|Holmenkollbakken på 1950-tallet.{{byline|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}} | Fil:No-nb digibok 2010120606059 0004 1.jpg|Holmenkollbakken på 1950-tallet.{{byline|Ranheim: Norske skiløpere : Østlandet sør, 1956}} | ||