Holmesland (Holum)

Denne siden trenger opprydding. Det kan for eksempel dreie seg om innholdsmessig struktur, framstilling eller språk. Se evt. diskusjonssiden for merknader.

Holmesland GNR 91 Gamle matrikkel nr.33, skyld 2 1/4 hud. 1839 nr. 10, lnr. 549-555, skd. 6-0-9 Nye matrikkel gnr. 9, mark 14,42

Sør for Øyslebø smalner Mandalen inn i et trangt gjel med fosser og stryk brusende i botnen. Der dalen igjen vider seg ut, ligger Holmesland på elveflata.

I de eldste kjeldene har navnet forma Holumsland, Hollomsland o.l., og slik må uttalen opphavlig ha vært. Det kan neppe være tvil om at vi her har ei sammensetning av gardsnavnet Holum og endinga -land. Nå ligger det flere garder mellom Holum og Holmesland, men navnet tyder på at det en gang har vært et avhengighetsforhold, en teori som også hevdes i Norske gaardsnavne. Navnelaging med -land var vanlig i vikingtida, og på den tid kan eierne av Holum eller Holheimr, som det gamle navnet lydde, ha hatt Holmesland som en «koloni». Men noe prov på dette har vi ikke.

Flere flintfunn vitner om at her var folk alt i Steinalderen. Bosettinga er sikkert svært gammel. En gravhaug kalt Otterhaugen blei delvis rasert da Daleveien kom. Men i gamle dager holdt de denne haugen i age, og ofret juleøl der til langt inn på 1800-tallet. Hvem vet om ikkje det er sjølvaste Rudkallen som er lagt til kvile det.

Det kan være at garden har hatt eldre navn som er blitt glømt i de dunkle år etter Svartedauen. I en rettssak i 1791 kom Ole Skreppestad med den noe overraskende opplysning at Torkel Hauge (født 1658) hadde sagt at Holmesland en gang i tida var øygard under Hauge . Det kan høres rart ut at denne gode garden i «hole dalen» skulle ha ligge øde. Men i den store avfolkningstiden i 1300-årene og utover kan det nok ha skjedd.

Holmesland grenser mot Smeland i sør. Byttet går fra Kjådningssteinen ved elva i vest over Hyggedalskniben og Skiftingsmyra og Auretjødna til endestav i Ronefjellan. Derfra går så grensa nordover til Kisteholmen i Åsevannet. Her møtes 4 garder: Holmesland, Svinestad, Gangså, og Øyslebø. I nord faller grensa sammen med sognegrensa. Den fjerde endestaven er Jødelsteinen under fossen, den skal være lagt der av et troll.

Matrikkelkommisjonen 1819 sier at jorda er god og veldyrka, liten vidde på heimejordet, men store skogslåtter. Jordet er utsatt for flom. Når elva er stor lager den ei kvisle aust for husa.på øya utenfor er det også flere mål dyrka mark. I 1865 oppgis gardens areal til 84,5 mål dyrka mark og 43,8 mål naturlig eng. Utslåttene kunne gi 14 skp. høy årlig. De sto i skogen og på myrene utover mot Smelands - byttet og helt vest til Åsevannet. I Krokmyr var det løe, ellers kjørte de mest høyet heim.

Holmesland har fra gammelt vært kjent som en god skog-gard. I 1661 var det både furutømmer og eikelast til salgs. På 1800-tallet deriv de ut mye stort tømmer, såkalt spirelast, som gikktil Gismerøya og båtbyggeriene i Mandal. Ei spire skulle måle 8 tommer på 48 fots lengde. Privilegert sag hørte ikke til garden, men det var jo ikke langt til sagbrukene på Smeland og Bjørkeneset. På 1800-tallet ble handsagskur svært vanlig. De la stokken på ei stilling, og så sto en mann over og en under og holdt i hver sin ende av saga. Et sted inne på åsen kalles det Skjerebenken, der skar de med handsag. Men de skar ikke helt ut, stokken hang sammen i den ene enden. Så slo de ei vidje rundt og dro den frem til elva. Når stokken var fløtt dit den skulle kunne det siste stykket kløyver ut.

Kvernefall var det i bekken vest for daleveien. I følge utskiftinga skulle bruknr 3 ha det nederste fallet ved Kvendehusvollen, bruknr. 1 ha fallet straks nedenfor og bruknr. 2 et fall mellom øvre og nedre stem.

Kilder og litteratur

• Slettan, Bjørn: Holum gardshistorie.