Holmevannsplassene: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Holmevannsplassene]]''' har [[Matrikkelgård|matrikkelgårdsnummer]] 369 i [[Bærum kommune]]. Dette gårdsnummeret har ikke egen gårdbebyggelse, men er et område i Bjørumskogene i Kongens almenning. [[Knut Frandsen (1624–1687)|Knut Frandsen]] kjøpte [[Bjørum (gård i Bærum)|Bjørum gård]] i 1668, slik at dette ble en del av [[Nesøygodset]].  

I 1778 kjøpte [[Conrad Clausen]], eieren av [[Bærums Verk]], Bjørum gård med Holmevannsplassene. Bøndene i Vestre Børum hadde bruksrett i skogen. I 1783 avsto Clausen den østlige delen av Bjørumskogen til bøndene for å innfri bruksretten. Bærums Verk holdt tilbake Kastet, to Kjagliaplasser og Skogen med noe skog. Plassene ble kalt [[leilending]]splasser under Bærums Verk. De lå inne i skogen, var større enn vanlige [[husmannsplass]]er og hadde mye kullbrenning og annet skogsarbeid for Verket. Navnet [[Kjaglia]] kan komme av kjag, et slit og mas for å livnære seg, eller det kan være betegnelse for store bregner og tett vegetasjon.

Bruksnr. 70/2, ble i 1850 solgt fra Bjørum til husmannen Johan Pedersen. I 1939 var Gulbrand Røste bruker for eieren Guttorm Andresen. Bruket var på 50 dekar jordbruksareal, hvorav 20 dekar var eng tilslått og 20 dekar var natureng. Han hadde 1 hest, 1 kalv, 1 kvige, 4 kyr, 2 smågris, 28 høns og 9 kyllinger. Det ble dyrket 2 dekar hvete, 4 dekar havre, 2 dekar poteter og 1 dekar fôrbete. I hagen var det 3 frukttrær og 20 bærbusker. Det var den siste av leilendingsplassene i Kjaglidalen som var bebodd, så sent som i 1952. Plassen hadde lokomobil dampsag. Kjaglienga lå i en periode under [[Isi (gård i Bærum)|Isi gård]], og kaltes da Isienga.

Bruksnr. 70, hadde i 1826 blitt solgt fra Bjørum. Plassen var da på 10 mål innmark, og en besetning på 1 ku og 4 sauer. Det året solgte de 15 favner ved. Plassen ble i 1915 kjøpt av forstkandidat Guttorm Andresen av brukeren Johan Paulsen, som bodde der til 1951. I 1939 var Johan Paulsens besetning 1 hest, 2 kalver, 1 okse, 2 kyr, 2 griser, 60 høns og 31 kyllinger. Plassen hadde 51 dekar jordbruksareal hvor det ble dyrket 3 dekar hvete, 2 dekar havre, og 1 dekar poteter. I hagen var det 14 frukttrær og 25 bærbusker. Plassen har senere vært brukt av speidere.

== Kastet (Nedre Mastekastet) ==

Var en liten boplass som lå nord vest for Nordre Kjaglia, nede ved [[Isielva]]. Fraflyttet ca 1930.

Var en liten boplass nord for Kroken i Kjaglidalen. Plassen lå under [[Haug (gård i Lommedalen)|Nedre Haug gård]] i [[Lommedalen]], som var en del av Bærums Verk.

Var en husmannsplass som lå på ei slette vest for Isielva, nord for Kavlebrua. Plassen ble tidlig forlatt.

Bruksnr. 69/2 ligger sør for Niskinnvannet. Lokal uttale er Skauen. Gården er et leilendingsbruk som har ligget under Bærums Verk fra 1783, senere under [[Fearnleys]] og så [[Astrup|Astrup]]s Sollihøgda Skogforvaltning. I 1939 var bruket 200 dekar stort, hvorav 90 dekar var jordbruksareal og 50 dekar barskog. Brukeren Bernhard Larsen hadde 2 hester, 5 kalver, 1 kvige, 3 kyr, 8 sauer, 5 lam og 2 griser. Han dyrket 2 dekar bygg, 3 dekar havre og 2 dekar poteter.

[[Kategori:Husmannsplasser]]

[[Kategori:Garder]]