Holtet (Bøler): Forskjell mellom sideversjoner
(Holtet barnehage) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb| Turvei Holtet Bøler.jpg | Plassen Holtet ved Haraløkka på Bøler. Foto fra 1950. | Jarle Birketvedt / Oslo byarkiv}} | ||
'''Holtet''' var en [[husmannsplass]] i [[Oslo]] (tidligere [[Østre Aker]]). Den hørte under [[Østensjø (gård)|Østensjø gård]], og lå rett ved det som i dag er [[Haraløkka idrettsanlegg]], på [[Bøler (strøk)|Bøler]] like i skogkanten ved [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]]. | '''Holtet''' var en [[husmannsplass]] i [[Oslo]] (tidligere [[Østre Aker]]). Den hørte under [[Østensjø (gård)|Østensjø gård]], og lå rett ved det som i dag er [[Haraløkka idrettsanlegg]], på [[Bøler (strøk)|Bøler]] like i skogkanten ved [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]]. | ||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Holtet gav navn til Holteputten (også kalt Bølerkulpen), som lå like nedenfor plassen. Denne sa man var bunnløs, og Holtet-barna fikk ikke lov til å bade der. Holteputten ble fylt igjen i forbindelse med utbyggingen av Haraløkka idrettsanlegg på 1970-tallet.<ref name="Ekanger" /><ref name="Senje" /> | Holtet gav navn til Holteputten (også kalt Bølerkulpen), som lå like nedenfor plassen. Denne sa man var bunnløs, og Holtet-barna fikk ikke lov til å bade der. Holteputten ble fylt igjen i forbindelse med utbyggingen av Haraløkka idrettsanlegg på 1970-tallet.<ref name="Ekanger" /><ref name="Senje" /> | ||
[[Fil:Holtet med omgivelser 1938.jpg|thumb|Holtet med omgivelser i 1938. Det var kommet noe småhus på [[Ulsrud (strøk)|Ulsrud]] på denne tiden, men mesteparten av Bølerområdet var fortsatt jordbruksland.]] | |||
Utbyggingen av Østensjøbyen etter [[andre verdenskrig]] gjorde slutt på Holtet. Det skjøt opp blokker på Bøler, og nord for Holtet kom boligfeltet [[Tveteråsen]]. Oslo kommune hadde behov for å bygge en ny skole i området, og jorda på Holtet ble ekspropriert for å gi plass til en ny Tveteråsen skole. Kommunen forlangte også at bygningsmassen måtte rives, til Holtet-familiens store protester. I 1972 ble stabburet, låven og hovedbølet jevnet med jorda.<ref name="Senje" /> | Utbyggingen av Østensjøbyen etter [[andre verdenskrig]] gjorde slutt på Holtet. Det skjøt opp blokker på Bøler, og nord for Holtet kom boligfeltet [[Tveteråsen]]. Oslo kommune hadde behov for å bygge en ny skole i området, og jorda på Holtet ble ekspropriert for å gi plass til en ny Tveteråsen skole. Kommunen forlangte også at bygningsmassen måtte rives, til Holtet-familiens store protester. I 1972 ble stabburet, låven og hovedbølet jevnet med jorda.<ref name="Senje" /> | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references> | <references> | ||
<ref name="Ekanger">Ekanger, Kai: ''Bøler er stedet : bydel Bøler: Bøler, Bogerud, Rustad, Skullerud, Langerud, Ulsrud''. Utg. Oslo kommune,Bydel Bøler. 2000. 176 s. ISBN 82-995666-0-6. {{ | <ref name="Ekanger">Ekanger, Kai: ''Bøler er stedet : bydel Bøler: Bøler, Bogerud, Rustad, Skullerud, Langerud, Ulsrud''. Utg. Oslo kommune,Bydel Bøler. 2000. 176 s. ISBN 82-995666-0-6. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009040200040}}</ref> | ||
<ref name="Senje">Senje, Sigurd: ''Vi i Østensjøbyen''. Tiden Norsk Forlag. 1985. ISBN 82-10-02764-6. {{ | <ref name="Senje">Senje, Sigurd: ''Vi i Østensjøbyen''. Tiden Norsk Forlag. 1985. ISBN 82-10-02764-6. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012060106038}}</ref> | ||
<ref name="bosenter">«Autister får bosenter». ''Aftenposten'', 4. februar 1987.</ref> | <ref name="bosenter">«Autister får bosenter». ''Aftenposten'', 4. februar 1987.</ref> | ||
</references> | </references> | ||
Linje 22: | Linje 22: | ||
[[Kategori:Bydel Østensjø]] | [[Kategori:Bydel Østensjø]] | ||
[[Kategori:Bøler (Oslo)]] | [[Kategori:Bøler (Oslo)]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:34
Holtet var en husmannsplass i Oslo (tidligere Østre Aker). Den hørte under Østensjø gård, og lå rett ved det som i dag er Haraløkka idrettsanlegg, på Bøler like i skogkanten ved Østmarka.
I 1860-årene bodde to husmenn på Holtet: svensken Hans Kristoffersen med familie, og enebakkingen Hans Petersen med familie. De hadde hver sin ku, og drev dyrking av potet og korn. I 1895 giftet en Martin Hansen seg med Holtet-jenta Pauline Pedersen, og i 1927 klarte de å kjøpe plassen. Bruket var på denne tiden på omtrent 40 mål, og de forpaktet litt jord i tillegg. Martin og Pauline hadde fire kuer, og produserte mye melk. Martin og Pauline fikk 13 barn i årene fra 1896 til 1920, og de ble boende på Holtet helt til de døde, i henholdsvis 1952 og 1954.[1][2]
Holtet gav navn til Holteputten (også kalt Bølerkulpen), som lå like nedenfor plassen. Denne sa man var bunnløs, og Holtet-barna fikk ikke lov til å bade der. Holteputten ble fylt igjen i forbindelse med utbyggingen av Haraløkka idrettsanlegg på 1970-tallet.[1][2]
Utbyggingen av Østensjøbyen etter andre verdenskrig gjorde slutt på Holtet. Det skjøt opp blokker på Bøler, og nord for Holtet kom boligfeltet Tveteråsen. Oslo kommune hadde behov for å bygge en ny skole i området, og jorda på Holtet ble ekspropriert for å gi plass til en ny Tveteråsen skole. Kommunen forlangte også at bygningsmassen måtte rives, til Holtet-familiens store protester. I 1972 ble stabburet, låven og hovedbølet jevnet med jorda.[2]
Det ble aldri noe av Tveteråsen skole, men Holtet-navnet lever videre i Holtet bosenter og verksted, et bo- og arbeidstilbud til personer med autisme og psykisk utviklingshemming. Dette stod ferdig i 1986,[3] bygget på plassen Holtets grunn. Senere åpnet også Holtet barnehage, som overtok deler av lokalene til Holtet bosenter og verksted.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Ekanger, Kai: Bøler er stedet : bydel Bøler: Bøler, Bogerud, Rustad, Skullerud, Langerud, Ulsrud. Utg. Oslo kommune,Bydel Bøler. 2000. 176 s. ISBN 82-995666-0-6. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ 2,0 2,1 2,2 Senje, Sigurd: Vi i Østensjøbyen. Tiden Norsk Forlag. 1985. ISBN 82-10-02764-6. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ «Autister får bosenter». Aftenposten, 4. februar 1987.