Skribenter
95 233
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Homansbyen]]''' er et strøk i [[bydel Frogner]] i [[Oslo]], langs [[Josefines gate (Oslo)|Josefines gate]] og [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] mellom [[Uranienborgveien (Oslo)|Uranienborgveien]] og [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]. Det har siden [[1978]] vært regulert til [[spesialområde bevaring]], og ble etter det et populært boligstrøk. Mange av bygningene i området er fra andre halvdel av [[1800-tallet]]. | '''[[Homansbyen]]''' er et strøk i [[bydel Frogner]] i [[Oslo]], langs [[Josefines gate (Oslo)|Josefines gate]] og [[Oscars gate (Oslo)|Oscars gate]] mellom [[Uranienborgveien (Oslo)|Uranienborgveien]] og [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]]. Det har siden [[1978]] vært regulert til [[spesialområde bevaring]], og ble etter det et populært boligstrøk. Mange av bygningene i området er fra andre halvdel av [[1800-tallet]]. | ||
Området har navn etter brødrene [[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) – de skrev etternavnet på forskjellig måte, og Henriks skrivemåte ble valgt for området. Brødrene kjøpte i [[1853]] løkka [[Frihedssæde]], med hovedbygning der [[Kristelig Gymnasium]] nå ligger. Også ekspedisjonssekretær Johan Collett og prokurator [[Lars Rasch]] var delaktige i kjøpet. Brødrene kjøpte også deler av løkka [[Frydendal (løkke)|Frydendal]]. Det ble lagt en føring ved kjøpet av sistnevnte løkke om at bygninger som ble oppført der ikke måtte sperre utsikten fra [[Det kongelige slott|Slottet]]. | Området har navn etter brødrene [[Jacob Homann]] (1816–1868) og [[Henrik Homan]] (1824–1900) – de skrev etternavnet på forskjellig måte, og Henriks skrivemåte ble valgt for området. Brødrene kjøpte i [[1853]] løkka [[Frihedssæde]], med hovedbygning der [[Kristelig Gymnasium]] nå ligger. Også ekspedisjonssekretær Johan Collett og prokurator [[Lars Rasch (1797–1864)|Lars Rasch]] var delaktige i kjøpet. Brødrene kjøpte også deler av løkka [[Frydendal (løkke)|Frydendal]]. Det ble lagt en føring ved kjøpet av sistnevnte løkke om at bygninger som ble oppført der ikke måtte sperre utsikten fra [[Det kongelige slott|Slottet]]. | ||
Byggevirksomheten i området starta i [[1858]], med [[Georg Andreas Bull]] som arkitekt. Han tegna alle husene som ble oppført i første omgang. De ble solgt som ferdige hus med opparbeida hage. Bull ble i [[1865]] [[stadskonduktør]]. Nye arkitekter kom inn, men måtte forholde seg til Bulls plan for området, slik at det skulle bli et enhetlig område. | Byggevirksomheten i området starta i [[1858]], med [[Georg Andreas Bull]] som arkitekt. Han tegna alle husene som ble oppført i første omgang. De ble solgt som ferdige hus med opparbeida hage. Bull ble i [[1865]] [[stadskonduktør]]. Nye arkitekter kom inn, men måtte forholde seg til Bulls plan for området, slik at det skulle bli et enhetlig område. | ||