322 982
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Honning''' lages ved at bier omdanner nektar fra blomster til en søt, tyktflytende substans ved å tilsette et kjertelsekret. Honninga har omkring ti prosent høyere søtningsgra...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Honning]]''' lages ved at bier omdanner nektar fra blomster til en søt, tyktflytende substans ved å tilsette et kjertelsekret. Honninga har omkring ti prosent høyere søtningsgrad enn sukker. Den har en særegen smak, som gjør den mindre egna enn sukker dersom man ønsker et nøytralt søtstoff, men som på den annen side kan bidra som smakssetning til kaker, sauser, marinader og annet. Navnet kommer fra germansk ''honang'', som betyr 'den gylne'. | '''[[Honning]]''' lages ved at bier omdanner nektar fra blomster til en søt, tyktflytende substans ved å tilsette et kjertelsekret. Honninga har omkring ti prosent høyere søtningsgrad enn sukker. Den har en særegen smak, som gjør den mindre egna enn sukker dersom man ønsker et nøytralt søtstoff, men som på den annen side kan bidra som smakssetning til kaker, sauser, marinader og annet. Navnet kommer fra germansk ''honang'', som betyr 'den gylne'. | ||
Før man begynte med industriell framstilling av sukker var honning det viktigste søtstoffet. Vi vet fra hulemalerier at man allerede for rundt 12 000 samla inn honning fra villbier, og i romersk tid ble [[birøkt]] utbredt i Middelhavsområdet. I Norge begynte man trolig ikke med birøkt før etter [[middelalderen]], men det ble funnet [[bivoks]] i [[Osebergskipet]] fra omkring år 800, og importert honning nevnes i sagalitteraturen. Der opptrer den ofte i forbindelse med [[mjød]], en alkoholholdig drikk laget av vann, honning og [[gjær]]. | Før man begynte med industriell framstilling av sukker var honning det viktigste søtstoffet. Vi vet fra hulemalerier at man allerede for rundt 12 000 samla inn honning fra villbier, og i romersk tid ble [[birøkt]] utbredt i Middelhavsområdet. I Norge begynte man trolig ikke med birøkt før etter [[middelalderen]], men det ble funnet [[bivoks]] i [[Osebergskipet]] fra omkring år 800, og importert honning nevnes i sagalitteraturen. Der opptrer den ofte i forbindelse med [[mjød]], en alkoholholdig drikk laget av vann, honning og [[gjær]]. En norsk honningproduksjon av noe omfang kom først på 1800-tallet. | ||
Honning tar smak etter nektaren biene samler inn. Ettersom de bare bruker nektar fra én sort blomster, får man spesielle former for honning, som lynghonning, lønnehonning, løvetannhonning og så videre. | Honning tar smak etter nektaren biene samler inn. Ettersom de bare bruker nektar fra én sort blomster, får man spesielle former for honning, som lynghonning, lønnehonning, løvetannhonning og så videre. | ||