Veiledere, Administratorer
20 175
redigeringer
(litt fiks) |
(avslutter her fordi rekker ikke mer. trodde det var skikkelig få kilder. Skulle jo bare skrive en liten snutt! men plutselig fant jeg masse. Kommer kanskje mer senere.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Honoria Dietrichson.jpeg|Honoria Dietrichson i 1913|Atelier rude/Oslo museum}} | {{thumb|Honoria Dietrichson.jpeg|Honoria Dietrichson i 1913|Atelier rude/Oslo museum}} | ||
'''[[Honoria Dietrichson (1863–1934)|Honora Sofie Dietrichson]]''' (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889, og var ferdig lege i 1895. | '''[[Honoria Dietrichson (1863–1934)|Honora Sofie Dietrichson]]''' (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889, og var ferdig lege i 1895. Fortsatte å virke som lege til hun på grunn av manglende hørsel var nødt til å gi seg. Dietrichson døde av kreft 9. april 1934 i en alder av 71 år. Sammen med moren, som døde i 1921, oppretta hun et restamentarisk legat til inntekt for ''arbeidsstuer for barn''. | ||
==Oppvekst og utdanning== | |||
Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Moren, [[Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921)]] var kunstner. Faren [[Lorentz Dietrichson]], som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det ''Norsk biografisk leksikon'' kaller "et vagabondliv i Tyskland og Italia". I Roma ble Honoria Dietrichson født, mens faren var sektretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, reiste de i 1866 videre til Stockholm hvor de ble boende til 1875. Honoria var 12 da faren ble professor i kunsthistorie i Christiania, og familien vendte tilbake til Norge. | Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Moren, [[Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921)]] var kunstner. Faren [[Lorentz Dietrichson]], som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det ''Norsk biografisk leksikon'' kaller "et vagabondliv i Tyskland og Italia". I Roma ble Honoria Dietrichson født, mens faren var sektretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, reiste de i 1866 videre til Stockholm hvor de ble boende til 1875. Honoria var 12 da faren ble professor i kunsthistorie i Christiania, og familien vendte tilbake til Norge. | ||
Etter å ha vært elev ved [[Fru Nielsens Skole]] tok hun artium som privatist ved [[Gjertsens skole for den høiere almendannelse|Giertsens skole]] i 1888, til karakter meget godt.<ref>Hedemarkens amtstidende 12.07.1888</ref>. Hun tok annen eksamen i 1889. Deretter studerte hun medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889. I 1895 bar hun ferdig lege, og kom tilbake til Kristiania. Her hadde hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske avdeling B, kirurgiske avdeling A og barneavdeling i et år fra mai 1896 til april 1897, og praktiserte i ved [[Kristiania fødselsstiftelse]] fra april til juli samme år. | |||
Fra 1. november 1902 var hun lege ved [[Hjemmet for spædbørns vel]]. Fra 1. januar 1904 var hun også lege for gamlehjemmet [[Kong Karl Johans forsørgelsesanstalt]]. | ==Yrkesliv== | ||
I 1907 | Ettersom dr. Dietrichson var ugift fortsatte hun i endel år å bo sammen med foreldrene i [[Uranienborg terrasse]] 5.<ref>Familien Dietrichson i folketellinga fra 1900. {{folketelling|pf01037045148827|Honoria Dietrichson|1900|Kristiania kommune}}</ref> Hun etablerte også privatpraksis hjemme på Uranienborg.<ref>Aftenposten 08.09.1898.</ref> I tillegg til privatpraksisen hadde hun faste eksterne oppdrag. Fra 1. november 1902 var hun lege ved [[Hjemmet for spædbørns vel]]. Fra 1. januar 1904 var hun også lege for gamlehjemmet [[Kong Karl Johans forsørgelsesanstalt]]. Legepraksisen ble fast annonsert i aftenposten. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpnoingstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. I tillegg viser annonsene spor etter både fagrelasjoner og enkelthendelser i livet hennes. For eksempel vikarierte doktor [[Dagny Bang]] for doktor Dietrichson da hun var bortreist sommeren 1905 og 1906 og våren 1907.<ref>Aftenposten 14. juni 1905.</ref> Andre ganger var [[Louise Isachsen]] og [[Kristine Munch]] vikar for henne.<ref>Aftenposten morgen. 26. juli 1908.</ref> At hun bare hadde kvinnelige vikarer hadde en god grunn. Mye av argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger. | ||
I 1907 ble hun assistentlege ved Kristiania medikomekaniske og ortopædiske institut. | |||
I 1908 flyttet både hun og legepraksisen til Harbitzgate 19.<ref>Aftenposten tirsdag 8. september 1908.</ref> Her bodde hun sammen med folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871)]] fra Kopervik. De ansatte også en tjenestejente, [[Karoline Othilde Hansen (f. 1876)]].{{folketelling|pf01036392062889|Honoria Dietrichson|1910|Kristiania kommune}} | |||
I tillegg til legepraksisen, var dr. Dietrichson fra 1905 også timelærer, først i anatomi, senere også i fysiologi og helselære. Det første læreroppdraget var ved [[Angelique Rachlevs Husholdningsskole]] da denne holdt til i [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. Skolen annonserte med at det blant lærerkreftene er "2 kvindelige doktorer, fru [[Johanne Feilberg]], frk Honoria Dietrichson.<ref>Tromsø stiftstidende 29. oktober 1905</ref>. Når [[Norsk kvinnesaksforening]] etablerte sin [[Norsk kvinnesaksforenings fagskole i huslig økonomi|Fagskole i Huslig økonomi]] i 1900, var dr. Dietrichson og dr. Feilberg lærere også der.<ref>Gudbrandsdølen 3. september 1907. {{bokhylla|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19070903_14_103_1}}</ref> I forbindelse med lærerjobben, ga hun også ut læreboka ''Oversikt over det menneskelige legemes bygning'' I forordet forklarer hun at bokas knappe form og manglende detaljrikdom skyldes nettop det at den er ment som lærebok ved en skole med et knapt timetall. | |||
I 1912 flytter legepraksisen til Sorgenfrigata 18. Tilbyr også massasje. | |||
<!-- | <!-- | ||
==Punktmerka liste med diverse ubrukt info== | ==Punktmerka liste med diverse ubrukt info== | ||
Arbeid: | Arbeid: | ||
Linje 28: | Linje 26: | ||
* Tok over undervisningen i ''det menneske Legemes Byning og Fyntion'' etter [[Marie Kjølseth]]. (når? - Del av sykepleierutdanning) <ref>Marie Høhg og Frederikke Mørck. Norske kvinder: En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeåret 1814-1914 B.2. Berg og Høgh, Kristiania 1925. Side 14. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014112108074}}</ref> | * Tok over undervisningen i ''det menneske Legemes Byning og Fyntion'' etter [[Marie Kjølseth]]. (når? - Del av sykepleierutdanning) <ref>Marie Høhg og Frederikke Mørck. Norske kvinder: En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeåret 1814-1914 B.2. Berg og Høgh, Kristiania 1925. Side 14. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014112108074}}</ref> | ||
* | * [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_kysten_null_null_19061203_6_285_1] Opprop - redningsselskapet. Lære å svømme. | ||
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_kysten_null_null_19070306_7_55_1 Styret i kristiania krets av livredningsselskapet.] | |||
* | |||
Folketellingsstoff | Folketellingsstoff | ||
* Folketelling 1865: 2 år. Bodde på hegdehaugen. | * Folketelling 1865: 2 år. Bodde på hegdehaugen. | ||
* Folketelling 1885: 22 år. Bortreist. Bodde med | * Folketelling 1885: 22 år. Bortreist. Bodde med foreldrene i Uranienborg Terrasse 5. | ||
* Folketelling 1900: 37 år. Lege. Bor med foreldrene i Uranienborg Terrasse 5. | * Folketelling 1900: 37 år. Lege. Bor med foreldrene i Uranienborg Terrasse 5. | ||
* Folketelling 1910: 47 år. Bodde i Harbitzgate 19 sammen med folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen f. 1871]], som var folkeskolelærerinne og kom fra Kopervik. Og ei tjenestejente. | * Folketelling 1910: 47 år. Bodde i Harbitzgate 19 sammen med folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen f. 1871]], som var folkeskolelærerinne og kom fra Kopervik. Og ei tjenestejente. |