Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
Honoria Dietrichson (1863–1934) (vis kilde)
Sideversjonen fra 20. jun. 2018 kl. 11:03
, 20. jun. 2018flytta litt på bilder
m (→Publikasjoner: malfiks) |
m (flytta litt på bilder) |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Etter å ha vært elev ved [[Fru Nielsens Skole]] tok hun artium som privatist ved [[Gjertsens skole for den høiere almendannelse|Giertsens skole]] i 1888, til karakter meget godt.<ref>Hedemarkens amtstidende 12.07.1888</ref>. Hun tok annen eksamen i 1889. Deretter studerte hun medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889. I 1895 bar hun ferdig lege, og kom tilbake til Kristiania. Her hadde hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske avdeling B, kirurgiske avdeling A og barneavdeling i et år fra mai 1896 til april 1897, og praktiserte i ved [[Kristiania fødselsstiftelse]] fra april til juli samme år. | Etter å ha vært elev ved [[Fru Nielsens Skole]] tok hun artium som privatist ved [[Gjertsens skole for den høiere almendannelse|Giertsens skole]] i 1888, til karakter meget godt.<ref>Hedemarkens amtstidende 12.07.1888</ref>. Hun tok annen eksamen i 1889. Deretter studerte hun medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889. I 1895 bar hun ferdig lege, og kom tilbake til Kristiania. Her hadde hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske avdeling B, kirurgiske avdeling A og barneavdeling i et år fra mai 1896 til april 1897, og praktiserte i ved [[Kristiania fødselsstiftelse]] fra april til juli samme år. | ||
==Yrkesliv== | ==Yrkesliv== | ||
Ettersom dr. Dietrichson var ugift fortsatte hun i endel år å bo sammen med foreldrene i [[Uranienborg terrasse]] 5.<ref>Familien Dietrichson i folketellinga fra 1900. {{folketelling|pf01037045148827|Honoria Dietrichson|1900|Kristiania kommune}}</ref> Hun etablerte også privatpraksis hjemme på Uranienborg.<ref>Aftenposten 08.09.1898.</ref> I tillegg til privatpraksisen hadde hun faste eksterne oppdrag. Fra 1. november 1902 var hun lege ved [[Hjemmet for spædbørns vel]]. Fra 1. januar 1904 var hun også lege for gamlehjemmet [[Kong Karl Johans forsørgelsesanstalt]]. Legepraksisen ble fast annonsert i Aftenposten, og gjennom annonsene får vi enkeltdetaljer om livet og nettverket hennes. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpningstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. Annonsene forteller også når hun var på reise, og hvem som stilte som vikar for henne mens hun var borte. Sommeren 1905 og 1906 og våren 1907 var doktor [[Dagny Bang]] vikar.<ref>Aftenposten 14. juni 1905.</ref> De neste par årene vikarierte [[Louise Isachsen]] og [[Kristine Munch]], som Dietrichson var i [[Kvindelige studenters sangforening]] med.<ref>Aftenposten morgen. 26. juli 1908.</ref> At hun bare hadde kvinnelige vikarer hadde en god grunn. Mye av argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger. | {{thumb|Dietrichson annonse.jpg|Annonse i Aftenposten sommeren 1905, som viser at doktor Dagny Bang var vikar for henne mens hun var på reise.|Aftenposten}}Ettersom dr. Dietrichson var ugift fortsatte hun i endel år å bo sammen med foreldrene i [[Uranienborg terrasse]] 5.<ref>Familien Dietrichson i folketellinga fra 1900. {{folketelling|pf01037045148827|Honoria Dietrichson|1900|Kristiania kommune}}</ref> Hun etablerte også privatpraksis hjemme på Uranienborg.<ref>Aftenposten 08.09.1898.</ref> I tillegg til privatpraksisen hadde hun faste eksterne oppdrag. Fra 1. november 1902 var hun lege ved [[Hjemmet for spædbørns vel]]. Fra 1. januar 1904 var hun også lege for gamlehjemmet [[Kong Karl Johans forsørgelsesanstalt]]. Legepraksisen ble fast annonsert i Aftenposten, og gjennom annonsene får vi enkeltdetaljer om livet og nettverket hennes. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpningstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. Annonsene forteller også når hun var på reise, og hvem som stilte som vikar for henne mens hun var borte. Sommeren 1905 og 1906 og våren 1907 var doktor [[Dagny Bang]] vikar.<ref>Aftenposten 14. juni 1905.</ref> De neste par årene vikarierte [[Louise Isachsen]] og [[Kristine Munch]], som Dietrichson var i [[Kvindelige studenters sangforening]] med.<ref>Aftenposten morgen. 26. juli 1908.</ref> At hun bare hadde kvinnelige vikarer hadde en god grunn. Mye av argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger. | ||
I 1907 ble hun assistentlege ved Kristiania medikomekaniske og ortopædiske institut. | I 1907 ble hun assistentlege ved Kristiania medikomekaniske og ortopædiske institut. | ||
| Linje 17: | Linje 16: | ||
|Esther Langberg/Oslo museum}}I tillegg til legepraksisen, var dr. Dietrichson fra 1905 også timelærer, først i anatomi, senere også i fysiologi og helselære. Det første læreroppdraget var ved [[Angelique Rachlevs Husholdningsskole]] da denne holdt til i [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. Skolen annonserte med at det blant lærerkreftene er "2 kvindelige doktorer, fru [[Johanne Feilberg]], frk Honoria Dietrichson.<ref>Tromsø stiftstidende 29. oktober 1905</ref>. Når [[Norsk kvinnesaksforening]] etablerte sin [[Norsk kvinnesaksforenings fagskole i huslig økonomi|Fagskole i Huslig økonomi]] i 1900, var dr. Dietrichson og dr. Feilberg lærere også der.<ref>Gudbrandsdølen 3. september 1907. {{bokhylla|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19070903_14_103_1}}</ref> I forbindelse med lærerjobben, ga hun også ut læreboka ''Oversikt over det menneskelige legemes bygning''. I forordet forklarer hun at bokas knappe form og manglende detaljrikdom skyldes nettopp det at den er ment som lærebok ved en skole med et knapt timetall. Da [[Statens lærerinneskole i husstell]] ble skipa på [[Stabekk]] i 1909 ble hun også lærer der. Hun underviste i anatomi og senere også [[fysiologi]] og helselære helt til 1928. | |Esther Langberg/Oslo museum}}I tillegg til legepraksisen, var dr. Dietrichson fra 1905 også timelærer, først i anatomi, senere også i fysiologi og helselære. Det første læreroppdraget var ved [[Angelique Rachlevs Husholdningsskole]] da denne holdt til i [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. Skolen annonserte med at det blant lærerkreftene er "2 kvindelige doktorer, fru [[Johanne Feilberg]], frk Honoria Dietrichson.<ref>Tromsø stiftstidende 29. oktober 1905</ref>. Når [[Norsk kvinnesaksforening]] etablerte sin [[Norsk kvinnesaksforenings fagskole i huslig økonomi|Fagskole i Huslig økonomi]] i 1900, var dr. Dietrichson og dr. Feilberg lærere også der.<ref>Gudbrandsdølen 3. september 1907. {{bokhylla|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19070903_14_103_1}}</ref> I forbindelse med lærerjobben, ga hun også ut læreboka ''Oversikt over det menneskelige legemes bygning''. I forordet forklarer hun at bokas knappe form og manglende detaljrikdom skyldes nettopp det at den er ment som lærebok ved en skole med et knapt timetall. Da [[Statens lærerinneskole i husstell]] ble skipa på [[Stabekk]] i 1909 ble hun også lærer der. Hun underviste i anatomi og senere også [[fysiologi]] og helselære helt til 1928. | ||
Sviktende hørsel var grunnen til at hun som 65-åring forlot yrkeslivet. I en nekrolog i avisa [[Norges kvinner]], skrev Dagny Bang. | ==Organisasjonsliv== | ||
* Foreningen for arbeidshjem for barn | |||
* Redningsselskapet | |||
* Foreslår i 1933 å åpne kirkene for de hjemløse. | |||
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_kysten_null_null_19061203_6_285_1] Opprop - redningsselskapet. Lære å svømme. | |||
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_kysten_null_null_19070306_7_55_1 Styret i kristiania krets av livredningsselskapet.] | |||
==Pensjonisttilværelse== | |||
{{thumb|Dietrichson dødsannonse.jpg|Aftenposten 12. april 1934. På vegne av familien står Mimi Hjortdhl-Olsen, som Honoria Dietrichson bodde sammen med i 1910 (kanskje også senere), og Chr. A. Segelcke, trolig en slekning på farssidden|Aftenposten}}Sviktende hørsel var grunnen til at hun som 65-åring forlot yrkeslivet. I en nekrolog i avisa [[Norges kvinner]], skrev Dagny Bang. | |||
<blockquote>For oss som var personlig knyttet til henne er det uendelig trist at hun er borte. Men hennes minne vil leve. Vi vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem "Rislappen" ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne, og hvor en stor skare venner stadig møtte op en kveld i måneden. Der kom hennes elskverdighet og blamfrihet helt til sin rett. Hun var jo ellers "ikke som andre". Originale mennesker føler vel dette selv. Men i sitt kjære lille hjem, under arbeidet i haven, hvor hun tok karstak, - der fant hun fred og lykke og trygghet og frihet ved eget bord.<ref>Norges kvinder, fredag 13. april 1934. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19340413_14_15_1}}</ref></blockquote> | <blockquote>For oss som var personlig knyttet til henne er det uendelig trist at hun er borte. Men hennes minne vil leve. Vi vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem "Rislappen" ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne, og hvor en stor skare venner stadig møtte op en kveld i måneden. Der kom hennes elskverdighet og blamfrihet helt til sin rett. Hun var jo ellers "ikke som andre". Originale mennesker føler vel dette selv. Men i sitt kjære lille hjem, under arbeidet i haven, hvor hun tok karstak, - der fant hun fred og lykke og trygghet og frihet ved eget bord.<ref>Norges kvinder, fredag 13. april 1934. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19340413_14_15_1}}</ref></blockquote> | ||
| Linje 27: | Linje 34: | ||
* Medeksaminator ved Kristiania Jordmorskole fra 1914 | * Medeksaminator ved Kristiania Jordmorskole fra 1914 | ||
* Tok over undervisningen i ''det menneske Legemes Byning og Fyntion'' etter [[Marie Kjølseth]]. (når? - Del av sykepleierutdanning) <ref>Marie Høhg og Frederikke Mørck. Norske kvinder: En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeåret 1814-1914 B.2. Berg og Høgh, Kristiania 1925. Side 14. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014112108074}}</ref> | * Tok over undervisningen i ''det menneske Legemes Byning og Fyntion'' etter [[Marie Kjølseth]]. (når? - Del av sykepleierutdanning) <ref>Marie Høhg og Frederikke Mørck. Norske kvinder: En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeåret 1814-1914 B.2. Berg og Høgh, Kristiania 1925. Side 14. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014112108074}}</ref> | ||
* Oppropet om forbigåelse av ansatte ved kvinneklinikken (kan hende det enten bør skrives om under Louise Isaksen eller under kvinneklinikkn.) | * Oppropet om forbigåelse av ansatte ved kvinneklinikken (kan hende det enten bør skrives om under Louise Isaksen eller under kvinneklinikkn.) | ||
Donasjoner når gammel: | Donasjoner når gammel: | ||
| Linje 40: | Linje 42: | ||
--> | --> | ||
==Publikasjoner== | ==Publikasjoner== | ||