Honoria Dietrichson (1863–1934): Forskjell mellom sideversjoner

Honoria Dietrichson (1863–1934) (vis kilde)

Sideversjonen fra 20. jun. 2018 kl. 13:36

729 byte lagt til , 20. jun. 2018

→‎Oppvekst og utdanning: miks og triks

Marthe Glad Munch-Møller (Marthe Glad)

Veiledere, Administratorer

20 175

redigeringer

@@ Linje 3: / Linje 3: @@
 ==Oppvekst og utdanning==
-Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Moren, [[Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921)]] var kunstner. Faren [[Lorentz Dietrichson]], som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det ''Norsk biografisk leksikon'' kaller "et vagabondliv i Tyskland og Italia". I Roma ble Honoria Dietrichson født, mens faren var sektretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, reiste de i 1866 videre til Stockholm hvor de ble boende til 1875. Honoria var 12 da faren ble professor i kunsthistorie i Christiania, og familien vendte tilbake til Norge.
+Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Moren, [[Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921)]] var kunstner og studerte der. Faren [[Lorentz Dietrichson]], som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det ''Norsk biografisk leksikon'' kaller "et vagabondliv i Tyskland og Italia". I Roma ble Honoria Dietrichson født mens faren var sektretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, dro de allerede i 1866 videre til Stockholm. Her ble deboende til 1875.
+I 1875 ble Lorentz Dietrichson kunsthistorieprofessor i Christiania. Men før familien flytta tilbake til Norge reiste de til München hvor de ble boende helt til 1877. Her møtte de igjen familien Ibsen, som de hadde vært omgangsvenner med i Roma. [[Sigurd Ibsen]], som var et par år eldre enn Honoria, viste henne byen. De to familiene reiste også på fjellferie sammen, og de feira jul hjemme hos Ibsens.<ref>Astrid Sæther. ''Susanna: Fru Ibsen.'' Gyldendal, Oslo 2008. s. 192. Sæther skriver riktignok at Honoria Dietrichson var 23 i 1875, noe som ikke er riktig. Hun var 13. Ferieturen er beskrevet i Jan W. Dietrichson: ''Lorentz Dietrichson og Henrik Ibsen: Vennskapets gleder og sorger.'' Emilia, Oslo 2004.</ref>
+Det var altså dørst da hun var 14, at Honoria Dietrichson ble bofast i Christiania.
+Etter å ha vært elev ved [[Fru Nielsens Skole]] tok hun artium som privatist ved [[Gjertsens skole for den høiere almendannelse|Giertsens skole]] i 1888, til karakter meget godt.<ref>Hedemarkens amtstidende 12.07.1888</ref>. Hun tok annen eksamen i 1889. Deretter studerte hun medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889. I 1895 bar hun ferdig lege, og kom tilbake til Kristiania. Her hadde hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske avdeling B, kirurgiske avdeling A og barneavdeling i et år fra mai 1896 til april 1897, og praktiserte i ved [[Kristiania fødselsstiftelse]] fra april til juli samme år.
-Etter å ha vært elev ved [[Fru Nielsens Skole]] tok hun artium som privatist ved [[Gjertsens skole for den høiere almendannelse|Giertsens skole]] i 1888, til karakter meget godt.<ref>Hedemarkens amtstidende 12.07.1888</ref>. Hun tok annen eksamen i 1889. Deretter studerte hun medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889. I 1895 bar hun ferdig lege, og kom tilbake til Kristiania. Her hadde hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske avdeling B, kirurgiske avdeling A og barneavdeling i et år fra mai 1896 til april 1897, og praktiserte i ved [[Kristiania fødselsstiftelse]] fra april til juli samme år.
 ==Yrkesliv==
 {{thumb|Dietrichson annonse.jpg|Annonse i Aftenposten sommeren 1905, som viser at doktor Dagny Bang var vikar for henne mens hun var på reise.|Aftenposten}}Ettersom dr. Dietrichson var ugift fortsatte hun i endel år å bo sammen med foreldrene i [[Uranienborg terrasse]] 5.<ref>Familien Dietrichson i folketellinga fra 1900. {{folketelling|pf01037045148827|Honoria Dietrichson|1900|Kristiania kommune}}</ref> Hun etablerte også privatpraksis hjemme på Uranienborg.<ref>Aftenposten 08.09.1898.</ref> I tillegg til privatpraksisen hadde hun faste eksterne oppdrag. Fra 1. november 1902 var hun lege ved [[Hjemmet for spædbørns vel]]. Fra 1. januar 1904 var hun også lege for gamlehjemmet [[Kong Karl Johans forsørgelsesanstalt]]. Legepraksisen ble fast annonsert i Aftenposten, og gjennom annonsene får vi enkeltdetaljer om livet og nettverket hennes. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpningstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. Annonsene forteller også når hun var på reise, og hvem som stilte som vikar for henne mens hun var borte. Sommeren 1905 og 1906 og våren 1907 var doktor [[Dagny Bang]] vikar.<ref>Aftenposten 14. juni 1905.</ref>  De neste par årene vikarierte [[Louise Isachsen]] og [[Kristine Munch]], som Dietrichson var i [[Kvindelige studenters sangforening]] med.<ref>Aftenposten morgen. 26. juli 1908.</ref> At hun bare hadde kvinnelige vikarer hadde en god grunn. Mye av argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger.