Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
Honoria Dietrichson (1863–1934) (vis kilde)
Sideversjonen fra 11. sep. 2018 kl. 08:57
, 11. sep. 2018→Oppvekst og utdanning: lenke på hr. ibsen
(→Oppvekst og utdanning: flikk og kvinnelenke) |
(→Oppvekst og utdanning: lenke på hr. ibsen) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
<onlyinclude>Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Moren, [[Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921)]] var kunstner og studerte der. Faren [[Lorentz Dietrichson]], som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det ''Norsk biografisk leksikon'' kaller «et vagabondliv i Tyskland og Italia». I Roma ble Honoria Dietrichson født mens faren var sektretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, dro de allerede i 1866 videre til Stockholm. Her ble de boende til 1875.</onlyinclude> | <onlyinclude>Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Moren, [[Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921)]] var kunstner og studerte der. Faren [[Lorentz Dietrichson]], som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det ''Norsk biografisk leksikon'' kaller «et vagabondliv i Tyskland og Italia». I Roma ble Honoria Dietrichson født mens faren var sektretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, dro de allerede i 1866 videre til Stockholm. Her ble de boende til 1875.</onlyinclude> | ||
I 1875 ble Lorentz Dietrichson kunsthistorieprofessor i Kristiania, men før familien flytta tilbake til Norge reiste de til München hvor de ble boende helt til 1877. Her møtte de igjen familien Ibsen. Honorias far var var barndomsvenn av [[Suzannah Ibsen]], og da de bodde i Roma, utvikla han også også et nært vennskap med Suzannahs mann, Henrik. [[Sigurd Ibsen]], som var et par år eldre enn Honoria, viste henne byen. De to familiene reiste også på fjellferie sammen, og de feira jul hjemme hos Ibsens.<ref>Astrid Sæther. ''Suzannah: Fru Ibsen.'' Gyldendal, Oslo 2008. s. 192. Sæther skriver riktignok at Honoria Dietrichson var 23 i 1875, noe som ikke er riktig. Hun var 13. Ferieturen er beskrevet i Jan W. Dietrichson: ''Lorentz Dietrichson og Henrik Ibsen: Vennskapets gleder og sorger.'' Emilia, Oslo 2004.</ref> | I 1875 ble Lorentz Dietrichson kunsthistorieprofessor i Kristiania, men før familien flytta tilbake til Norge reiste de til München hvor de ble boende helt til 1877. Her møtte de igjen familien Ibsen. Honorias far var var barndomsvenn av [[Suzannah Ibsen]], og da de bodde i Roma, utvikla han også også et nært vennskap med Suzannahs mann, [[Henrik Ibsen|Henrik]]. [[Sigurd Ibsen]], som var et par år eldre enn Honoria, viste henne byen. De to familiene reiste også på fjellferie sammen, og de feira jul hjemme hos Ibsens.<ref>Astrid Sæther. ''Suzannah: Fru Ibsen.'' Gyldendal, Oslo 2008. s. 192. Sæther skriver riktignok at Honoria Dietrichson var 23 i 1875, noe som ikke er riktig. Hun var 13. Ferieturen er beskrevet i Jan W. Dietrichson: ''Lorentz Dietrichson og Henrik Ibsen: Vennskapets gleder og sorger.'' Emilia, Oslo 2004.</ref> | ||
Det var altså først da hun var 14, at Honoria Dietrichson ble bofast i Christiania. | Det var altså først da hun var 14, at Honoria Dietrichson ble bofast i Christiania. | ||