Honoria Dietrichson (1863–1934): Forskjell mellom sideversjoner

→‎Yrkes- og privatliv: Foreldrekonflikt over samboerskap
(mellomlagrer bedre)
(→‎Yrkes- og privatliv: Foreldrekonflikt over samboerskap)
Linje 11: Linje 11:
Etter å ha vært elev ved [[Ragna Nielsens skole]] tok hun artium som privatist ved [[Gjertsens skole]] i 1888, til karakter meget godt.<ref>Hedemarkens amtstidende 12.07.1888</ref>. Hun tok annen eksamen i 1889. Deretter studerte hun medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889. I 1895 var Honoria Dietrichson ferdig lege, og kom tilbake til Kristiania, hvor hun hadde kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske avdeling B, kirurgiske avdeling A og barneavdeling i et år fra mai 1896 til april 1897, og praktiserte i ved [[Kristiania fødselsstiftelse]] fra april til juli samme år.
Etter å ha vært elev ved [[Ragna Nielsens skole]] tok hun artium som privatist ved [[Gjertsens skole]] i 1888, til karakter meget godt.<ref>Hedemarkens amtstidende 12.07.1888</ref>. Hun tok annen eksamen i 1889. Deretter studerte hun medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889. I 1895 var Honoria Dietrichson ferdig lege, og kom tilbake til Kristiania, hvor hun hadde kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske avdeling B, kirurgiske avdeling A og barneavdeling i et år fra mai 1896 til april 1897, og praktiserte i ved [[Kristiania fødselsstiftelse]] fra april til juli samme år.


==Yrkes- og privatliv==
==Lekepraksis og privatliv==
{{thumb|Dietrichson annonse.jpg|Annonse i Aftenposten sommeren 1905, som viser at doktor Dagny Bang var vikar for henne mens hun var på reise.|Aftenposten}}Ettersom dr. Dietrichson var ugift fortsatte hun i endel år å bo sammen med foreldrene i [[Uranienborg terrasse]] 5.<ref>Familien Dietrichson i folketellinga fra 1900. {{folketelling|pf01037045148827|Honoria Dietrichson|1900|Kristiania kommune}}</ref> Hun etablerte også privatpraksis hjemme på Uranienborg.<ref>Aftenposten 08.09.1898.</ref> I tillegg til privatpraksisen hadde hun faste eksterne oppdrag. Fra 1. november 1902 var hun lege ved [[Hjemmet for spædbørns vel]]. Fra 1. januar 1904 var hun også lege for gamlehjemmet [[Kong Karl Johans forsørgelsesanstalt]]. Legepraksisen ble fast annonsert i Aftenposten, og gjennom annonsene får vi enkeltdetaljer om livet og nettverket hennes. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpningstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. Annonsene forteller også når hun var på reise, og hvem som stilte som vikar for henne mens hun var borte. Sommeren 1905 og 1906 og våren 1907 var doktor [[Dagny Bang]] vikar.<ref>Aftenposten 14. juni 1905.</ref>  De neste par årene vikarierte [[Louise Isachsen]] og [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]], som Dietrichson var i [[Kvindelige studenters sangforening]] med.<ref>Aftenposten morgen. 26. juli 1908.</ref> At hun bare hadde kvinnelige vikarer hadde en god grunn. Mye av argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger.  
{{thumb|Dietrichson annonse.jpg|Annonse i Aftenposten sommeren 1905, som viser at doktor Dagny Bang var vikar for henne mens hun var på reise.|Aftenposten}}Ettersom dr. Dietrichson var ugift fortsatte hun i endel år å bo sammen med foreldrene i [[Uranienborg terrasse]] 5.<ref>Familien Dietrichson i folketellinga fra 1900. {{folketelling|pf01037045148827|Honoria Dietrichson|1900|Kristiania kommune}}</ref> Hun etablerte også privatpraksis hjemme på Uranienborg.<ref>Aftenposten 08.09.1898.</ref> I tillegg til privatpraksisen hadde hun faste eksterne oppdrag. Fra 1. november 1902 var hun lege ved [[Hjemmet for spædbørns vel]]. Fra 1. januar 1904 var hun også lege for gamlehjemmet [[Kong Karl Johans forsørgelsesanstalt]]. Legepraksisen ble fast annonsert i Aftenposten, og gjennom annonsene får vi enkeltdetaljer om livet og nettverket hennes. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpningstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. Annonsene forteller også når hun var på reise, og hvem som stilte som vikar for henne mens hun var borte. Sommeren 1905 og 1906 og våren 1907 var doktor [[Dagny Bang]] vikar.<ref>Aftenposten 14. juni 1905.</ref>  De neste par årene vikarierte [[Louise Isachsen]] og [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]], som Dietrichson var i [[Kvindelige studenters sangforening]] med.<ref>Aftenposten morgen. 26. juli 1908.</ref> At hun bare hadde kvinnelige vikarer hadde en god grunn. Mye av argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger.  


Linje 19: Linje 19:
I Harbitzgate bodde hun først alene, men i 1910 flytta folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871)]] fra Kopervik, vanligvis kalt Mimi, inn hos henne. De hadde også tjenestejenta, [[Karoline Othilde Hansen (f. 1876)]].<ref>{{folketelling|pf01036392062889|Honoria Dietrichson|1910|Kristiania kommune}}</ref> De bodde sammen i to år, før Mimi flytta ut, og Honoria flytta til [[Sorgenfrigata (Oslo)|Sorgenfrigata]] 18.   
I Harbitzgate bodde hun først alene, men i 1910 flytta folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871)]] fra Kopervik, vanligvis kalt Mimi, inn hos henne. De hadde også tjenestejenta, [[Karoline Othilde Hansen (f. 1876)]].<ref>{{folketelling|pf01036392062889|Honoria Dietrichson|1910|Kristiania kommune}}</ref> De bodde sammen i to år, før Mimi flytta ut, og Honoria flytta til [[Sorgenfrigata (Oslo)|Sorgenfrigata]] 18.   


I 1915 flytta Mimi nok en gang inn, og det gjorde også en sektretær L. H. Brustad. Disse tre ble boende sammen I alle fall fram til 1923. Selv om det var tre personer i husholdninga, framgår det av dagbøkene etter mora til Honoria at dette var Honorias og Mimis husholdning. Det framgår også av dagbøkene at Honorias foreldre hadde vanskelig for å svelge samboerskapet. Dagbøkene fra 1915 mangler, og sannsynligvis er det der konflikten mellom Honoria og foreldrene hennes er beskrevet. Det er mulig at Honoria selv tok dem ut før foreldrenes arkiv ble levert til nasjonalbiblioteket. Etter Lorentz Dietrichsons død ser Mathilde ut til å gradvis ha forsont seg med datteras samboerskap. På Honorias 54-årsdag i 1917, like etter at Lorentz Dietrichson døde, kan vi lese at mora:
I 1915 flytta Mimi nok en gang inn, og det gjorde også en sektretær L. H. Brustad. Disse tre ble boende sammen I alle fall fram til 1923. Selv om det var tre personer i husholdninga, framgår det av dagbøkene etter mora til Honoria at dette var Honorias og Mimis husholdning. Dagbøkene forteller også at Honorias foreldre hadde vanskelig for å svelge samboerskapet. Dessverre mangler dagboka fra 1915, som trolig er der denne konflikten er beskrevet. Det er mulig at Honoria selv fjerna akkurat denne dagboka før foreldrenes arkiv ble levert til nasjonalbiblioteket. Etter Lorentz Dietrichsons død ser Mathilde ut til å gradvis ha forsont seg med datteras samboerskap. På Honorias 54-årsdag i 1917, like etter at Lorentz Dietrichson døde, ser det ut til at Mathilde Dietrichsons søster har grepet inn og anmode henne om å møte opp i Honorias bursdagsselskap:<blockquote>Kei (Honoria) fik til Gebursdagsgave den gamle Chocolademugge med 100kr i Nebbet. Bedst at hun selv besørger Indkjøb for dem. Est. efter Ordre indom Mim (Honorias tante) forat tage hende med til sen Eftermiddags-the hos Kei hvor jeg ike har været indenfor Døren siden hendes Fælles husholdning med Fr. Hjordahl Olsen begyndte. Gik med stor Ulyst, men vilde ikke være strid når Barnet vel vilde have mig med i sit Gebursdagslag - og nu har jeg jo ikke [[Lorentz Dietrichson|L]] at tage Hensyn til i hele det Virvar.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref></blockquote>Etter dette begynte Mathilde igjen å besøke dattera iblant, og den store ulyst som hun beskrev i forbindelse med bursdagsselskapet nevnes ikke igjen senere. Julekvelden 1917 feira Mathilde Dietrichson "hos Kei hvor der var hyggeligt arrangeret med lidet hjemmelavet Juletre og mange fornøyelige Juleklapper. Kei Fulgte mig helt hjem til mit tomme Hus, den utrættelige Unge." og første juledag samme år var også "Kei med sin Husfelle" invitert til å feire første juledag i Mathilde Dietrichsons hus.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref>      
 
<blockquote>"efter Ordre" dro innom søstra si "forat tage hende med til sen Eftermiddags-the hos Kei hvor jeg ike har været indenfor Døren siden hendes Fælles husholdning med Fr. Hjordahl Olsen begyndte. Gik med stor Ulyst, men vilde ikke være strid når Barnet vel vilde have mig med i sit Bebursdagslag - og nu har jeg jo ikke [[Lorentz Dietrichson|L.]] at tage Hensyn til i hele det Virvar."<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref></blockquote>  
 
Etter dette begynte Mathilde igjen å besøke dattera ibland, og den store ulyst som hun beskrev i forbindelse med bursdagsselskapet nevnes ikke igjen senere. Julekvelden 1917 feira Mathilde Dietrichson "hos Kei hvor der var hyggeligt arrangeret med lidet hjemmelavet Juletre og mange fornøyelige Juleklapper. Kei Fulgte mig helt hjem til mit tomme Hus, den utrættelige Unge." og første juledag samme år var også "Kei med sin Husfelle" invitert til å feire første juledag i Mathilde Dietrichsons hus.     


Det ikke mulig å vite helt sikkert hvor lenge dette samboerskapet varte. Det er indisier i kildene på at Mimi og Honoria bodde sammen livet ut. I Honorias nekrolog står at at vennene hennes "vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem 'Rislappen' ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne". I en innsamling til inntekt for [[Riis kirke]] i 1931, donerte Mimi og Honoria sammen et maleri som Honorias mor hadde malt, noe som kan tyde på at det var Mimi som var denne venninna.<ref>Akers-posten 24.02.1931, {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19310224_26_15_1}}</ref> Mimi var også oppført som pårørende i Honorias dødsannonse i 1934.
Det ikke mulig å vite helt sikkert hvor lenge dette samboerskapet varte. Det er indisier i kildene på at Mimi og Honoria bodde sammen livet ut. I Honorias nekrolog står at at vennene hennes "vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem 'Rislappen' ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne". I en innsamling til inntekt for [[Riis kirke]] i 1931, donerte Mimi og Honoria sammen et maleri som Honorias mor hadde malt, noe som kan tyde på at det var Mimi som var denne venninna.<ref>Akers-posten 24.02.1931, {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19310224_26_15_1}}</ref> Mimi var også oppført som pårørende i Honorias dødsannonse i 1934.


== Lærergjerning og interesse for kunst ==
{{thumb|Veggmalerier Statens lærerinneskole i husstell.jpg|dr. Dietrichson var kunstinteressert, og malte på fritiden. Det var hun som utmykka spisesalen ved Statens lærerinneskole for Husstell.
{{thumb|Veggmalerier Statens lærerinneskole i husstell.jpg|dr. Dietrichson var kunstinteressert, og malte på fritiden. Det var hun som utmykka spisesalen ved Statens lærerinneskole for Husstell.
|Esther Langberg/Oslo museum}}I tillegg til legepraksisen, var dr. Dietrichson fra 1905 også timelærer, først i anatomi, senere også i fysiologi og helselære. Det første læreroppdraget var ved [[Angelique Rachlevs Husholdningsskole]] da denne holdt til i [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. Skolen annonserte med at det blant lærerkreftene er "2 kvindelige doktorer, fru [[Johanne Feilberg]], frk Honoria Dietrichson.<ref>Tromsø stiftstidende 29. oktober 1905</ref>. Når [[Norsk kvinnesaksforening]] etablerte sin [[Norsk kvinnesaksforenings fagskole i huslig økonomi|Fagskole i Huslig økonomi]] i 1900, var dr. Dietrichson og dr. Feilberg lærere også der.<ref>Gudbrandsdølen 3. september 1907. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19070903_14_103_1}}</ref> I forbindelse med lærerjobben, ga hun også ut læreboka ''Oversikt over det menneskelige legemes bygning''. I forordet forklarer hun at bokas knappe form og manglende detaljrikdom skyldes nettopp det at den er ment som lærebok ved en skole med et knapt timetall. Da [[Statens lærerinneskole i husstell]] ble skipa på [[Stabekk]] i 1909 ble hun også lærer der. Hun underviste i anatomi og senere også [[fysiologi]] og helselære helt til 1928.
|Esther Langberg/Oslo museum}}I tillegg til legepraksisen, var dr. Dietrichson fra 1905 også timelærer, først i anatomi, senere også i fysiologi og helselære. Det første læreroppdraget var ved [[Angelique Rachlevs Husholdningsskole]] da denne holdt til i [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. Skolen annonserte med at det blant lærerkreftene er "2 kvindelige doktorer, fru [[Johanne Feilberg]], frk Honoria Dietrichson.<ref>Tromsø stiftstidende 29. oktober 1905</ref>. Når [[Norsk kvinnesaksforening]] etablerte sin [[Norsk kvinnesaksforenings fagskole i huslig økonomi|Fagskole i Huslig økonomi]] i 1900, var dr. Dietrichson og dr. Feilberg lærere også der.<ref>Gudbrandsdølen 3. september 1907. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19070903_14_103_1}}</ref> I forbindelse med lærerjobben, ga hun også ut læreboka ''Oversikt over det menneskelige legemes bygning''. I forordet forklarer hun at bokas knappe form og manglende detaljrikdom skyldes nettopp det at den er ment som lærebok ved en skole med et knapt timetall. Da [[Statens lærerinneskole i husstell]] ble skipa på [[Stabekk]] i 1909 ble hun også lærer der. Hun underviste i anatomi og senere også [[fysiologi]] og helselære helt til 1928.
Honoria Dietrichson kom fra en kunstnerfamilie. Farens kunstinteresse våkna i møte med honorias mor, Mathilde, og Mathilde Dietrichson var selv virksom kunstner til sin død. Trolig hadde Honoria fått skolering gjemme, og hun dyrket kunstinteressen på fritida. Denne interessen kom til uttrykk ved Statens lærerinneskole for Husstell, hvor hun dekorerte spisesalen med praktfulle landskapsmalerier.


==Organisasjonsliv==
==Organisasjonsliv==