lokalhistoriewiki.no

Honoria Dietrichson (1863–1934): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Honoria Dietrichson (1863–1934) (vis kilde)

Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 09:36

201 byte lagt til ,  19. nov. 2019
→‎Lekepraksis og privatliv
Linje 12: Linje 12:


==Lekepraksis og privatliv==
==Lekepraksis og privatliv==
{{thumb|Dietrichson annonse.jpg|Annonse i Aftenposten sommeren 1905, som viser at doktor Dagny Bang var vikar for henne mens hun var på reise.|Aftenposten}}Ettersom Honoria Dietrichson var ugift fortsatte hun i endel år å bo sammen med foreldrene i [[Uranienborg terrasse]] 5.<ref>Familien Dietrichson i folketellinga fra 1900. {{folketelling|pf01037045148827|Honoria Dietrichson|1900|Kristiania kommune}}</ref> Hun etablerte også privatpraksis hjemme på Uranienborg.<ref>Aftenposten 08.09.1898.</ref> I tillegg til privatpraksisen hadde hun faste eksterne oppdrag. Fra 1. november 1902 var hun lege ved [[Hjemmet for spædbørns vel]]. Fra 1. januar 1904 var hun også lege for gamlehjemmet [[Kong Karl Johans forsørgelsesanstalt]]. Legepraksisen ble fast annonsert i Aftenposten, og gjennom annonsene får vi enkeltdetaljer om livet og nettverket hennes. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpningstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. Annonsene forteller også når hun var på reise, og hvem som stilte som vikar for henne mens hun var borte. Sommeren 1905 og 1906 og våren 1907 var doktor [[Dagny Bang]] vikar.<ref>Aftenposten 14. juni 1905.</ref>  De neste par årene vikarierte [[Louise Isachsen]] og [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]], som Dietrichson var i [[Kvindelige studenters sangforening]] med.<ref>Aftenposten morgen. 26. juli 1908.</ref> At hun bare hadde kvinnelige vikarer hadde en god grunn. Mye av argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger.  
{{thumb|Dietrichson annonse.jpg|Annonse i Aftenposten sommeren 1905, som viser at doktor Dagny Bang var vikar for henne mens hun var på reise.|Aftenposten}}
 
=== Privatpraksis ===
Ettersom Honoria Dietrichson var ugift fortsatte hun i endel år å bo sammen med foreldrene i [[Uranienborg terrasse]] 5.<ref>Familien Dietrichson i folketellinga fra 1900. {{folketelling|pf01037045148827|Honoria Dietrichson|1900|Kristiania kommune}}</ref> Hun etablerte også privatpraksis hjemme på Uranienborg.<ref>Aftenposten 08.09.1898.</ref> I tillegg til privatpraksisen hadde hun faste eksterne oppdrag. Fra 1. november 1902 var hun lege ved [[Hjemmet for spædbørns vel]]. Fra 1. januar 1904 var hun også lege for gamlehjemmet [[Kong Karl Johans forsørgelsesanstalt]]. Legepraksisen ble fast annonsert i Aftenposten, og gjennom annonsene får vi enkeltdetaljer om livet og nettverket hennes. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpningstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. Annonsene forteller også når hun var på reise, og hvem som stilte som vikar for henne mens hun var borte. Sommeren 1905 og 1906 og våren 1907 var doktor [[Dagny Bang]] vikar.<ref>Aftenposten 14. juni 1905.</ref>  De neste par årene vikarierte [[Louise Isachsen]] og [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]], som Dietrichson var i [[Kvindelige studenters sangforening]] med.<ref>Aftenposten morgen. 26. juli 1908.</ref> At hun bare hadde kvinnelige vikarer hadde en god grunn. Mye av argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger.  


I 1907 ble hun assistentlege ved Kristiania medikomekaniske og ortopædiske institut.
I 1907 ble hun assistentlege ved Kristiania medikomekaniske og ortopædiske institut.


I 1908 flyttet både Honoria og legepraksisen til Harbitzgate 19.<ref>Aftenposten tirsdag 8. september 1908.</ref> I Harbitzgate bodde hun først alene. I 1910, mens Honorias foreldre oppholdt seg i Italia, flytta folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871)]] fra Kopervik, vanligvis kalt Mimi, inn hos henne.<ref>{{folketelling|pf01036392062889|Honoria Dietrichson|1910|Kristiania kommune}}</ref> Mathilde Dietrichsons dagbøker fra 1911 har spredte lite positive nevninger av Mimi, men går ikke i detalj.<ref>F.eks "Charlottes møde med Hjortdahl Olsen som fik tydelig beskjed." 29. mai 1911. Enkeltutsagn som dette er vanskelige å tolke uten å kjenne konteksten. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330499
I 1908 flyttet både Honoria og legepraksisen til Harbitzgate 19.<ref>Aftenposten tirsdag 8. september 1908.</ref>  
}}</ref> De bodde sammen i to år, før Mimi flytta ut, og Honoria selv flytta til [[Sorgenfrigata (Oslo)|Sorgenfrigata]] 18. Dette samboerskapet ser ut til å ha fått en konfliktfylt slutt. Hva konflikten gikk ut på er ikke mulig å vite i ettertid. Den eneste kilden er Mathilde Dietrichsons dagbøker, og Mathildes posisjon som bekymra forelder har nok spilt en rolle da hun skrev at Mimi har misbrukt "Keis ømme Samvittighet", og når Mimi er beskrevet som "En syg Snyltevert er samme Husfælle som suger Livskraften af Ungen vor." Her er det viktig å merke seg at det ikke er mulig i ettertid å vite hva konflikten handla om. Avhengig av hva slags relasjon Mimi og Honoria hadde, kan det være alt fra forholdsproblemer til økonomisk mislighold. 
 
Tre år senere, I 1915 flytta Mimi nok en gang inn med Honoria, og det gjorde også en sektretær L. H. Brustad. Disse tre ble boende sammen I alle fall fram til 1923. Selv om det var tre personer i husholdninga, framgår det av dagbøkene etter mora til Honoria at dette var Honorias og Mimis husholdning, noe Honorias foreldre hadde hatt vanskelig for å svelge. Trolig er denne skepsisen prega av hvordan Honorias og Mimis forrige samboerskap tok slutt, men det kan også ganske enkelt skyldes at det var en kjærlighetsrelasjon. Dessverre mangler dagboka fra 1915, som trolig er der denne familiekonflikten er beskrevet. Siden dagboksamlinga for det meste er komplett, er det sannsynlig at Honoria selv fjerna akkurat denne dagboka før hun donerte foreldrenes arkiv til nasjonalbiblioteket.
 
Etter Lorentz Dietrichsons død forsonte Mathilde seg gradvis med datteras samboerskap. På Honorias 54-årsdag i 1917, like etter at Lorentz Dietrichson døde, ser det ut til at Mathilde Dietrichsons søster grep inn og beordra henne til å møte opp i Honorias bursdagsselskap. I dagboka står det:<blockquote>Kei (Honoria) fik til Gebursdagsgave den gamle Chocolademugge med 100kr i Nebbet. Bedst at hun selv besørger Indkjøb for dem. Est. efter Ordre indom Mim (Honorias tante) forat tage hende med til sen Eftermiddags-the hos Kei hvor jeg ike har været indenfor Døren siden hendes Fælles husholdning med Fr. Hjordahl Olsen begyndte. Gik med stor Ulyst, men vilde ikke være strid når Barnet vel vilde have mig med i sit Gebursdagslag - og nu har jeg jo ikke [[Lorentz Dietrichson|L]] at tage Hensyn til i hele det Virvar.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref></blockquote>Etter dette begynte Mathilde igjen å besøke dattera iblant, og den store ulyst som hun beskrev i forbindelse med bursdagsselskapet nevnes ikke igjen senere. Julekvelden 1917 feira Mathilde Dietrichson "hos Kei hvor der var hyggeligt arrangeret med lidet hjemmelavet Juletre og mange fornøyelige Juleklapper. Kei Fulgte mig helt hjem til mit tomme Hus, den utrættelige Unge." og første juledag samme år var også "Kei med sin Husfelle" invitert til å feire første juledag i Mathilde Dietrichsons hus.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref>   
 
Det er indisier i kildene på at Mimi og Honoria bodde sammen livet ut. I Honorias nekrolog står at at vennene hennes "vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem 'Rislappen' ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne". I en innsamling til inntekt for [[Riis kirke]] i 1931, donerte Mimi og Honoria sammen et maleri som Honorias mor hadde malt, noe som kan tyde på at det var Mimi som var denne venninna.<ref>Akers-posten 24.02.1931, {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19310224_26_15_1}}</ref> Mimi var også oppført som pårørende i Honorias dødsannonse i 1934.


== Lærergjerning og interesse for kunst ==
=== Lærergjerning ===
{{thumb|Veggmalerier Statens lærerinneskole i husstell.jpg|dr. Dietrichson var kunstinteressert, og malte på fritiden. Det var hun som utmykka spisesalen ved Statens lærerinneskole for Husstell.
{{thumb|Veggmalerier Statens lærerinneskole i husstell.jpg|dr. Dietrichson var kunstinteressert, og malte på fritiden. Det var hun som utmykka spisesalen ved Statens lærerinneskole for Husstell.
|Esther Langberg/Oslo museum}}I tillegg til legepraksisen, var dr. Dietrichson fra 1905 også timelærer, først i anatomi, senere også i fysiologi og helselære. Det første læreroppdraget var ved [[Angelique Rachlevs Husholdningsskole]] da denne holdt til i [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. Skolen annonserte med at det blant lærerkreftene er "2 kvindelige doktorer, fru [[Johanne Feilberg]], frk Honoria Dietrichson.<ref>Tromsø stiftstidende 29. oktober 1905</ref>. Når [[Norsk kvinnesaksforening]] etablerte sin [[Norsk kvinnesaksforenings fagskole i huslig økonomi|Fagskole i Huslig økonomi]] i 1900, var dr. Dietrichson og dr. Feilberg lærere også der.<ref>Gudbrandsdølen 3. september 1907. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19070903_14_103_1}}</ref> I forbindelse med lærerjobben, ga hun også ut læreboka ''Oversikt over det menneskelige legemes bygning''. I forordet forklarer hun at bokas knappe form og manglende detaljrikdom skyldes nettopp det at den er ment som lærebok ved en skole med et knapt timetall. Da [[Statens lærerinneskole i husstell]] ble skipa på [[Stabekk]] i 1909 ble hun også lærer der. Hun underviste i anatomi og senere også [[fysiologi]] og helselære helt til 1928.
|Esther Langberg/Oslo museum}}I tillegg til legepraksisen, var dr. Dietrichson fra 1905 også timelærer, først i anatomi, senere også i fysiologi og helselære. Det første læreroppdraget var ved [[Angelique Rachlevs Husholdningsskole]] da denne holdt til i [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. Skolen annonserte med at det blant lærerkreftene er "2 kvindelige doktorer, fru [[Johanne Feilberg]], frk Honoria Dietrichson.<ref>Tromsø stiftstidende 29. oktober 1905</ref>. Når [[Norsk kvinnesaksforening]] etablerte sin [[Norsk kvinnesaksforenings fagskole i huslig økonomi|Fagskole i Huslig økonomi]] i 1900, var dr. Dietrichson og dr. Feilberg lærere også der.<ref>Gudbrandsdølen 3. september 1907. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19070903_14_103_1}}</ref> I forbindelse med lærerjobben, ga hun også ut læreboka ''Oversikt over det menneskelige legemes bygning''. I forordet forklarer hun at bokas knappe form og manglende detaljrikdom skyldes nettopp det at den er ment som lærebok ved en skole med et knapt timetall. Da [[Statens lærerinneskole i husstell]] ble skipa på [[Stabekk]] i 1909 ble hun også lærer der. Hun underviste i anatomi og senere også [[fysiologi]] og helselære helt til 1928.
Linje 31: Linje 27:
Honoria Dietrichson kom fra en kunstnerfamilie. Farens kunstinteresse våkna i møte med Honorias mor, Mathilde, og Mathilde Dietrichson var selv virksom kunstner til sin død. Trolig hadde Honoria fått skolering gjemme, og hun dyrket kunstinteressen på fritida. Denne interessen kom til uttrykk ved Statens lærerinneskole for Husstell, hvor hun dekorerte spisesalen med praktfulle landskapsmalerier.
Honoria Dietrichson kom fra en kunstnerfamilie. Farens kunstinteresse våkna i møte med Honorias mor, Mathilde, og Mathilde Dietrichson var selv virksom kunstner til sin død. Trolig hadde Honoria fått skolering gjemme, og hun dyrket kunstinteressen på fritida. Denne interessen kom til uttrykk ved Statens lærerinneskole for Husstell, hvor hun dekorerte spisesalen med praktfulle landskapsmalerier.


==Organisasjonsliv==
== Organisasjonsliv ==
Ofte var Honoria Dietrichsons legevirke og deltagelse i organisasjonslivet nært beslekta, og det er ikke umiddelbart lett å se hvor det ene starter og det andre slutter.
Ofte var Honoria Dietrichsons legevirke og deltagelse i organisasjonslivet nært beslekta, og det er ikke umiddelbart lett å se hvor det ene starter og det andre slutter.


Linje 81: Linje 77:
la os takke Gud for den.  
la os takke Gud for den.  
|}
|}
== Privatliv ==
I Harbitzgate bodde hun først alene. I 1910, mens Honorias foreldre oppholdt seg i Italia, flytta folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871)]] fra Kopervik, vanligvis kalt Mimi, inn hos henne.<ref>{{folketelling|pf01036392062889|Honoria Dietrichson|1910|Kristiania kommune}}</ref> Mathilde Dietrichsons dagbøker fra 1911 har spredte lite positive nevninger av Mimi, men går ikke i detalj.<ref>F.eks "Charlottes møde med Hjortdahl Olsen som fik tydelig beskjed." 29. mai 1911. Enkeltutsagn som dette er vanskelige å tolke uten å kjenne konteksten. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330499
}}</ref> De bodde sammen i to år, før Mimi flytta ut, og Honoria selv flytta til [[Sorgenfrigata (Oslo)|Sorgenfrigata]] 18. Dette samboerskapet ser ut til å ha fått en konfliktfylt slutt. Hva konflikten gikk ut på er ikke mulig å vite i ettertid. Den eneste kilden er Mathilde Dietrichsons dagbøker, og Mathildes posisjon som bekymra forelder har nok spilt en rolle da hun skrev at Mimi har misbrukt "Keis ømme Samvittighet", og når Mimi er beskrevet som "En syg Snyltevert er samme Husfælle som suger Livskraften af Ungen vor." Her er det viktig å merke seg at det ikke er mulig i ettertid å vite hva konflikten handla om. Avhengig av hva slags relasjon Mimi og Honoria hadde, kan det være alt fra forholdsproblemer til økonomisk mislighold.
Tre år senere, I 1915 flytta Mimi nok en gang inn med Honoria, og det gjorde også en sektretær L. H. Brustad. Disse tre ble boende sammen I alle fall fram til 1923. Selv om det var tre personer i husholdninga, framgår det av dagbøkene etter mora til Honoria at dette var Honorias og Mimis husholdning, noe Honorias foreldre hadde hatt vanskelig for å svelge. Trolig er denne skepsisen prega av hvordan Honorias og Mimis forrige samboerskap tok slutt, men det kan også ganske enkelt skyldes at det var en kjærlighetsrelasjon. Dessverre mangler dagboka fra 1915, som trolig er der denne familiekonflikten er beskrevet. Siden dagboksamlinga for det meste er komplett, er det sannsynlig at Honoria selv fjerna akkurat denne dagboka før hun donerte foreldrenes arkiv til nasjonalbiblioteket.
Etter Lorentz Dietrichsons død forsonte Mathilde seg gradvis med datteras samboerskap. På Honorias 54-årsdag i 1917, like etter at Lorentz Dietrichson døde, ser det ut til at Mathilde Dietrichsons søster grep inn og beordra henne til å møte opp i Honorias bursdagsselskap. I dagboka står det:<blockquote>Kei (Honoria) fik til Gebursdagsgave den gamle Chocolademugge med 100kr i Nebbet. Bedst at hun selv besørger Indkjøb for dem. Est. efter Ordre indom Mim (Honorias tante) forat tage hende med til sen Eftermiddags-the hos Kei hvor jeg ike har været indenfor Døren siden hendes Fælles husholdning med Fr. Hjordahl Olsen begyndte. Gik med stor Ulyst, men vilde ikke være strid når Barnet vel vilde have mig med i sit Gebursdagslag - og nu har jeg jo ikke [[Lorentz Dietrichson|L]] at tage Hensyn til i hele det Virvar.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref></blockquote>Etter dette begynte Mathilde igjen å besøke dattera iblant, og den store ulyst som hun beskrev i forbindelse med bursdagsselskapet nevnes ikke igjen senere. Julekvelden 1917 feira Mathilde Dietrichson "hos Kei hvor der var hyggeligt arrangeret med lidet hjemmelavet Juletre og mange fornøyelige Juleklapper. Kei Fulgte mig helt hjem til mit tomme Hus, den utrættelige Unge." og første juledag samme år var også "Kei med sin Husfelle" invitert til å feire første juledag i Mathilde Dietrichsons hus.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref> Mot slutten av livet var også Mathilde flere ganger på middag hos Honoria med honorias venner, legeparet [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]] og [[Louise Isachsen]]   
Det er indisier i kildene på at Mimi og Honoria bodde sammen livet ut. I Honorias nekrolog står at at vennene hennes "vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem 'Rislappen' ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne". I en innsamling til inntekt for [[Riis kirke]] i 1931, donerte Mimi og Honoria sammen et maleri som Honorias mor hadde malt, noe som kan tyde på at det var Mimi som var denne venninna.<ref>Akers-posten 24.02.1931, {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19310224_26_15_1}}</ref> Mimi var også oppført som pårørende i Honorias dødsannonse i 1934.


==Pensjonisttilværelse==
==Pensjonisttilværelse==
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1328097»