Administratorer, Skribenter
12 159
redigeringer
m
småkorr.
(→Privatliv: fiksa litt fpr å gjøre det tydeligere) |
m (småkorr.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Honoria Dietrichson.jpeg|Honoria Dietrichson i 1913|Atelier | <onlyinclude>{{thumb|Honoria Dietrichson.jpeg|Honoria Dietrichson i 1913|Atelier Rude/Oslo museum}} | ||
'''[[Honoria Dietrichson (1863–1934)|Honoria Sofie Dietrichson]]''' (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889, og var ferdig lege i 1895. Fortsatte å virke som lege til hun på grunn av manglende hørsel var nødt til å gi seg. Dietrichson døde av kreft 9. april 1934 i en alder av 71 år. Sammen med moren, som døde i 1921, oppretta hun et testamentarisk legat til inntekt for ''arbeidsstuer for barn''. I familien gikk hun under navnet ''Kei.'' </onlyinclude> | '''[[Honoria Dietrichson (1863–1934)|Honoria Sofie Dietrichson]]''' (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889, og var ferdig lege i 1895. Fortsatte å virke som lege til hun på grunn av manglende hørsel var nødt til å gi seg. Dietrichson døde av kreft 9. april 1934 i en alder av 71 år. Sammen med moren, som døde i 1921, oppretta hun et testamentarisk legat til inntekt for ''arbeidsstuer for barn''. I familien gikk hun under navnet ''Kei.'' </onlyinclude> | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Ettersom Honoria Dietrichson var ugift fortsatte hun i endel år å bo sammen med foreldrene i [[Uranienborg terrasse]] 5.<ref>Familien Dietrichson i folketellinga fra 1900. {{folketelling|pf01037045148827|Honoria Dietrichson|1900|Kristiania kommune}}</ref> Hun etablerte også privatpraksis hjemme på Uranienborg.<ref>Aftenposten 08.09.1898.</ref> I tillegg til privatpraksisen hadde hun faste eksterne oppdrag. Fra 1. november 1902 var hun lege ved [[Hjemmet for spædbørns vel]]. Fra 1. januar 1904 var hun også lege for gamlehjemmet [[Kong Karl Johans forsørgelsesanstalt]]. | Ettersom Honoria Dietrichson var ugift fortsatte hun i endel år å bo sammen med foreldrene i [[Uranienborg terrasse]] 5.<ref>Familien Dietrichson i folketellinga fra 1900. {{folketelling|pf01037045148827|Honoria Dietrichson|1900|Kristiania kommune}}</ref> Hun etablerte også privatpraksis hjemme på Uranienborg.<ref>Aftenposten 08.09.1898.</ref> I tillegg til privatpraksisen hadde hun faste eksterne oppdrag. Fra 1. november 1902 var hun lege ved [[Hjemmet for spædbørns vel]]. Fra 1. januar 1904 var hun også lege for gamlehjemmet [[Kong Karl Johans forsørgelsesanstalt]]. | ||
Legepraksisen ble fast annonsert i Aftenposten, og gjennom annonsene får vi spredt informasjon om livet og nettverket hennes. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpningstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. Annonsene forteller også når hun var på reise, og hvem som stilte som vikar for henne mens hun var borte. Sommeren 1905 og 1906 og våren 1907 var doktor [[Dagny Bang]] vikar.<ref>Aftenposten 14. juni 1905.</ref> De neste par årene vikarierte [[Louise Isachsen]] og [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]], som Dietrichson var i [[Kvindelige studenters sangforening]] med. | Legepraksisen ble fast annonsert i Aftenposten, og gjennom annonsene får vi spredt informasjon om livet og nettverket hennes. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpningstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. Annonsene forteller også når hun var på reise, og hvem som stilte som vikar for henne mens hun var borte. Sommeren 1905 og 1906 og våren 1907 var doktor [[Dagny Bang]] vikar.<ref>Aftenposten 14. juni 1905.</ref> De neste par årene vikarierte [[Louise Isachsen]] og [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]], som Dietrichson var i [[Kvindelige studenters sangforening]] med. Munch og Isachsen ser vi av Honorias mors etterlatte dagbøker at Honoroia også omgikkes privat.<ref>Aftenposten morgen. 26. juli 1908.</ref> | ||
Argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger, og dermed skyldes den store overvekta av kvinnelige vikarer trolig hensyn til pasientene.. | Argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger, og dermed skyldes den store overvekta av kvinnelige vikarer trolig hensyn til pasientene.. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
I 1907 ble hun assistentlege ved Kristiania medikomekaniske og ortopædiske institut. | I 1907 ble hun assistentlege ved Kristiania medikomekaniske og ortopædiske institut. | ||
I 1908 flyttet både Honoria og legepraksisen til | I 1908 flyttet både Honoria og legepraksisen til Harbitz' gate 19.<ref>Aftenposten tirsdag 8. september 1908.</ref> | ||
=== Lærergjerning === | === Lærergjerning === | ||