Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
→Privatliv
| Linje 91: | Linje 91: | ||
I disse siste åra stilte Honoria opp svært mye for foreldrene. Mathildes helse begynte å svikte, og Lorentz var mye syk. Mathildes dagbøker beskriver alt Honoria gjorde for dem. Hun kom på daglige besøk, og etterhvert vokste dette til to besøk hver dag hvor det ene var en legevisitt med sårstell og massasje. Hun bytta bøker for mora i [[Leseforeningen for Kvinner|leseforeningen]] og gikk turer med henne til kunstforeninger, auksjonshus og i banken. Ved behov kunne hun både rydde huset, steke omelett og spa opp hagen. Selv om mor og datter ser ut til å ha hatt et nært forhold, er ikke til å nekte for at Honoria ga svært mye av tida si til foreldrene disse siste åra. Når vi da vet at de samme foreldrene som tok imot denne hjelpa nekta besøke henne fordi de ikke anerkjente hennes valg av samboer må dette ha vært en stor ekstrabelastning. | I disse siste åra stilte Honoria opp svært mye for foreldrene. Mathildes helse begynte å svikte, og Lorentz var mye syk. Mathildes dagbøker beskriver alt Honoria gjorde for dem. Hun kom på daglige besøk, og etterhvert vokste dette til to besøk hver dag hvor det ene var en legevisitt med sårstell og massasje. Hun bytta bøker for mora i [[Leseforeningen for Kvinner|leseforeningen]] og gikk turer med henne til kunstforeninger, auksjonshus og i banken. Ved behov kunne hun både rydde huset, steke omelett og spa opp hagen. Selv om mor og datter ser ut til å ha hatt et nært forhold, er ikke til å nekte for at Honoria ga svært mye av tida si til foreldrene disse siste åra. Når vi da vet at de samme foreldrene som tok imot denne hjelpa nekta besøke henne fordi de ikke anerkjente hennes valg av samboer må dette ha vært en stor ekstrabelastning. | ||
Lorentz Dietrichson døde i 1917. Etter dette valgte Mathilde gradvis å forsone seg med datteras samboerskap. Honorias tante ser ut til å ha grepet inn, og på Honorias 54-årsdag ser det ut til at Mathilde Dietrichson nærmest ble beordra av søstra til å møte opp i Honorias bursdagsselskap. I dagboka står det:<blockquote>Kei (Honoria) fik til Gebursdagsgave den gamle Chocolademugge med 100kr i Nebbet. Bedst at hun selv besørger Indkjøb for dem. Est. efter Ordre indom Mim (Honorias tante) forat tage hende med til sen Eftermiddags-the hos Kei hvor jeg ikke har været indenfor Døren siden hendes Fælles husholdning med Fr. Hjordahl Olsen begyndte. Gik med stor Ulyst, men vilde ikke være strid når Barnet vel vilde have mig med i sit Gebursdagslag - og nu har jeg jo ikke [[Lorentz Dietrichson|L]] (Honorias far) at tage Hensyn til i hele det Virvar.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref></blockquote>Etter dette begynte Mathilde igjen å besøke dattera, og <nowiki>''den store ulyst''</nowiki> som hun beskrev i forbindelse med bursdagsselskapet nevnes ikke igjen senere. Julekvelden 1917 feira Mathilde Dietrichson "hos Kei hvor der var hyggeligt arrangeret med lidet hjemmelavet Juletre og mange fornøyelige Juleklapper. Kei Fulgte mig helt hjem til mit tomme Hus, den utrættelige Unge." og første juledag samme år var også "Kei med sin Husfelle" invitert til å feire første juledag i Mathilde Dietrichsons hus.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref> | Lorentz Dietrichson døde i 1917. Etter dette valgte Mathilde gradvis å forsone seg med datteras samboerskap. Honorias tante ser ut til å ha grepet inn, og på Honorias 54-årsdag ser det ut til at Mathilde Dietrichson nærmest ble beordra av søstra til å møte opp i Honorias bursdagsselskap. I dagboka står det:<blockquote>Kei (Honoria) fik til Gebursdagsgave den gamle Chocolademugge med 100kr i Nebbet. Bedst at hun selv besørger Indkjøb for dem. Est. efter Ordre indom Mim (Honorias tante) forat tage hende med til sen Eftermiddags-the hos Kei hvor jeg ikke har været indenfor Døren siden hendes Fælles husholdning med Fr. Hjordahl Olsen begyndte. Gik med stor Ulyst, men vilde ikke være strid når Barnet vel vilde have mig med i sit Gebursdagslag - og nu har jeg jo ikke [[Lorentz Dietrichson|L]] (Honorias far) at tage Hensyn til i hele det Virvar.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref></blockquote> | ||
[[Fil:Kristian Augusts Minde - Bygdø.png|miniatyr|347x347pk|Kristian Augusts minde på Bygdøy, hvor de pleide å dra på landturer.]] | |||
Etter dette begynte Mathilde igjen å besøke dattera, og <nowiki>''den store ulyst''</nowiki> som hun beskrev i forbindelse med bursdagsselskapet nevnes ikke igjen senere. Julekvelden 1917 feira Mathilde Dietrichson "hos Kei hvor der var hyggeligt arrangeret med lidet hjemmelavet Juletre og mange fornøyelige Juleklapper. Kei Fulgte mig helt hjem til mit tomme Hus, den utrættelige Unge." og første juledag samme år var også "Kei med sin Husfelle" invitert til å feire første juledag i Mathilde Dietrichsons hus.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref> | |||
Etter dette ser familieforholda til å ha stabilisert seg. Av og til når Honoria hadde middagselskap med sine venner, inviterte hun også Mathilde. Blant annet var hun flere ganger på middag med legeparet [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]] og [[Louise Isachsen]]. Senvåren og sommeren 1920 var Honoria, Mimi og Mathilde omtrent ukentlig på landtur på [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]]. De pleide å spise niste ved [[Christian-August-monumentet]] ved paradisbukta, gå tur på stranda, og deretter spasere tilbake til Skøyen og ta trikken hjem. Honorias mor ble nok aldri dus med Mimi. Men selv om det ser rart ut når hun konsekvent omtalte Honoria med kjælenavn og Mimi med etternavn, omtalte hun dem i alle fall som del av en helhet, Kei og Hjortdahl Olsen''.'' | Etter dette ser familieforholda til å ha stabilisert seg. Av og til når Honoria hadde middagselskap med sine venner, inviterte hun også Mathilde. Blant annet var hun flere ganger på middag med legeparet [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]] og [[Louise Isachsen]]. Senvåren og sommeren 1920 var Honoria, Mimi og Mathilde omtrent ukentlig på landtur på [[Bygdøy (Oslo)|Bygdøy]]. De pleide å spise niste ved [[Christian-August-monumentet]] ved paradisbukta, gå tur på stranda, og deretter spasere tilbake til Skøyen og ta trikken hjem. Honorias mor ble nok aldri dus med Mimi. Men selv om det ser rart ut når hun konsekvent omtalte Honoria med kjælenavn og Mimi med etternavn, omtalte hun dem i alle fall som del av en helhet, Kei og Hjortdahl Olsen''.'' | ||