Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
→Pensjonisttilværelse
| Linje 15: | Linje 15: | ||
=== Privatpraksis === | === Privatpraksis === | ||
Ettersom Honoria Dietrichson var ugift fortsatte hun i endel år å bo sammen med foreldrene i [[Uranienborg terrasse]] 5.<ref>Familien Dietrichson i folketellinga fra 1900. {{folketelling|pf01037045148827|Honoria Dietrichson|1900|Kristiania kommune}}</ref> | Ettersom Honoria Dietrichson var ugift fortsatte hun i endel år å bo sammen med foreldrene i [[Uranienborg terrasse]] 5.<ref>Familien Dietrichson i folketellinga fra 1900. {{folketelling|pf01037045148827|Honoria Dietrichson|1900|Kristiania kommune}}</ref> Hjemme på Uranienborg etablerte hun også legekontor.<ref>Aftenposten 08.09.1898.</ref> | ||
Legepraksisen ble fast annonsert i Aftenposten, og gjennom annonsene får vi spredt informasjon om livet og nettverket hennes. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpningstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. Annonsene forteller også når hun var på reise, og hvem som stilte som vikar for henne mens hun var borte. Sommeren 1905 og 1906 og våren 1907 var doktor [[Dagny Bang]] vikar.<ref>Aftenposten 14. juni 1905.</ref> De neste par årene vikarierte [[Louise Isachsen]] og [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]], som Dietrichson var i [[Kvindelige studenters sangforening]] med. Munch og Isachsen ser vi av Honorias mors etterlatte dagbøker at Honoroia også omgikkes privat.<ref>Aftenposten morgen. 26. juli 1908.</ref> | Legepraksisen ble fast annonsert i Aftenposten, og gjennom annonsene får vi spredt informasjon om livet og nettverket hennes. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpningstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. Annonsene forteller også når hun var på reise, og hvem som stilte som vikar for henne mens hun var borte. Sommeren 1905 og 1906 og våren 1907 var doktor [[Dagny Bang]] vikar.<ref>Aftenposten 14. juni 1905.</ref> De neste par årene vikarierte [[Louise Isachsen]] og [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]], som Dietrichson var i [[Kvindelige studenters sangforening]] med. Munch og Isachsen ser vi av Honorias mors etterlatte dagbøker at Honoroia også omgikkes privat.<ref>Aftenposten morgen. 26. juli 1908.</ref> | ||
I tillegg til privatpraksisen hadde hun faste eksterne oppdrag. Fra 1. november 1902 var hun lege ved [[Hjemmet for spædbørns vel]]. Fra 1. januar 1904 var hun lege for gamlehjemmet [[Kong Karl Johans forsørgelsesanstalt]]. Hun var også assistentlege ved Kristiania medico-mekaniske og ortopediske institutt. | |||
Argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger, og dermed skyldes den store overvekta av kvinnelige vikarer trolig hensyn til pasientene. | Argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger, og dermed skyldes den store overvekta av kvinnelige vikarer trolig hensyn til pasientene. | ||
| Linje 44: | Linje 46: | ||
===Korsang=== | ===Korsang=== | ||
{{thumb|Kvinnelige studenters sangforening i uppsala 1916.png|Kvinnelige studenters sangforening i Uppsala i 1916.|Ukjent}}Honoria Dietrichson var medlem av [[Kvindelige studenters sangforening]] i mange år. Koret ble stifta av blant andre legeparet [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]] og [[Louise Isachsen]], som Honoria Dietrichson kjente både faglig og privat. De kvinnelige studentene var i kraftig mindretall sammenligna med de mannlige studentene, og hadde ofte problemer med å bli tatt på alvor av sine mannlige medstudenter. Kvinneforeningene ved universitetet fikk derfor en viktig sosial funksjon for de kvinnelige studentene. | {{thumb|Kvinnelige studenters sangforening i uppsala 1916.png|Kvinnelige studenters sangforening i Uppsala i 1916.|Ukjent}}Honoria Dietrichson var medlem av [[Kvindelige studenters sangforening]] i mange år. Koret ble stifta av blant andre legeparet [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]] og [[Louise Isachsen]], som Honoria Dietrichson kjente både faglig og privat. De kvinnelige studentene var i kraftig mindretall sammenligna med de mannlige studentene, og hadde ofte problemer med å bli tatt på alvor av sine mannlige medstudenter. Kvinneforeningene ved universitetet fikk derfor en viktig sosial funksjon for de kvinnelige studentene - ogås for tidligere utenlandsstudenter som Honoria. | ||
Kristine Munch fortalte til Aftenposten i 1920 om "Hjemveien fra en af vore mindrerige tourneer. Beretningen om sucessen var løbet foran os til en af stationene - saa da toget stansede og Honoria Dietrichson netop holdt paa at synge solo - aa for en solo! mens Louise Isachsen svingede taktstokken - aa for en taktstrok! blev der pludselig overrakt os en taktstok ind gjennem vinduet. Da vi skulde se ud, var stationen sort af mennesker - som var mødt frem for at hylde os."<ref>Aftenposten 1. desember 1920.</ref> Sannsynligvis er det snakk om sverigeturneen i 1916, som vi vet at Honoria Dietrichson var med på. Korets jubileumsberetning fra 1945 forteller at Louise Isachsen ble overrakt en taktpinne av publikum ved [[Lillestrøm stasjon]]. | Kristine Munch fortalte til Aftenposten i 1920 om "Hjemveien fra en af vore mindrerige tourneer. Beretningen om sucessen var løbet foran os til en af stationene - saa da toget stansede og Honoria Dietrichson netop holdt paa at synge solo - aa for en solo! mens Louise Isachsen svingede taktstokken - aa for en taktstrok! blev der pludselig overrakt os en taktstok ind gjennem vinduet. Da vi skulde se ud, var stationen sort af mennesker - som var mødt frem for at hylde os."<ref>Aftenposten 1. desember 1920.</ref> Sannsynligvis er det snakk om sverigeturneen i 1916, som vi vet at Honoria Dietrichson var med på. Korets jubileumsberetning fra 1945 forteller at Louise Isachsen ble overrakt en taktpinne av publikum ved [[Lillestrøm stasjon]]. | ||