Honoria Dietrichson (1863–1934): Forskjell mellom sideversjoner

Linje 91: Linje 91:
I 1910 flytta folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871)]], vanligvis kalt Mimi, inn hos Honoria i Harbitzgate.<ref>{{folketelling|pf01036392062889|Honoria Dietrichson|1910|Kristiania kommune}}</ref> De bodde sammen i to år, før Mimi flytta ut, og Honoria selv flytta til [[Sorgenfrigata (Oslo)|Sorgenfrigata]] 18. Dette samboerskapet ser ut til å ha fått en konfliktfylt slutt. Hva konflikten gikk ut på er ikke mulig å vite i ettertid. Den eneste kilden er dagbøkene etter Honorias mor, Mathilde, og dagbøkene er sterkt prega av at hennes rolle som bekymra forelder. Ifølge Mathilde misbrukte Mimi "Keis ømme Samvittighet", og hun beskrev henne også som "En syg Snyltevert (...) som suger Livskraften af Ungen vor." Her er det viktig å merke seg at det ikke er mulig i ettertid å vite hva konflikten handla om. Avhengig av hva slags relasjon Mimi og Honoria hadde, kan det være alt fra forholdsproblemer til økonomisk mislighold.
I 1910 flytta folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871)]], vanligvis kalt Mimi, inn hos Honoria i Harbitzgate.<ref>{{folketelling|pf01036392062889|Honoria Dietrichson|1910|Kristiania kommune}}</ref> De bodde sammen i to år, før Mimi flytta ut, og Honoria selv flytta til [[Sorgenfrigata (Oslo)|Sorgenfrigata]] 18. Dette samboerskapet ser ut til å ha fått en konfliktfylt slutt. Hva konflikten gikk ut på er ikke mulig å vite i ettertid. Den eneste kilden er dagbøkene etter Honorias mor, Mathilde, og dagbøkene er sterkt prega av at hennes rolle som bekymra forelder. Ifølge Mathilde misbrukte Mimi "Keis ømme Samvittighet", og hun beskrev henne også som "En syg Snyltevert (...) som suger Livskraften af Ungen vor." Her er det viktig å merke seg at det ikke er mulig i ettertid å vite hva konflikten handla om. Avhengig av hva slags relasjon Mimi og Honoria hadde, kan det være alt fra forholdsproblemer til økonomisk mislighold.


Tre år senere, I 1915, flytta Mimi nok en gang inn med Honoria, og det gjorde også en sekretær L. H. Brustad. Disse tre ble boende sammen I alle fall fram til 1923. Selv om det i folketellinger og adressebøker var tre personer i husholdninga, framgår det av dagbøkene etter Mathilde Dietrichson at dette først og fremst var Honorias og Mimis husholdning, og at dette var noe Honorias foreldre hadde vanskelig for å svelge. Trolig skyldes denne skepsisen at Honorias og Mimis forrige samboerskap fikk en så dårlig slutt, men dersom forholdet var en kjærlighetsrelasjon kan dette i seg selv ha vært nok til at foreldrene slo seg vrange. Dessverre mangler dagboka fra 1915, som trolig er der denne familiekonflikten er fyldigst beskrevet. Siden Mathilde Dietrichsons dagbøker for det meste er komplette, er det sannsynlig at Honoria valgte å fjerne akkurat denne dagboka før hun donerte foreldrenes arkiver til nasjonalbiblioteket.
Tre år senere, I 1915, flytta Mimi nok en gang inn med Honoria. Dette var noe Honorias foreldre hadde vanskelig for å svelge. Trolig skyldes denne skepsisen at Honorias og Mimis forrige samboerskap fikk en så dårlig slutt, men dersom forholdet var en kjærlighetsrelasjon kan dette i seg selv ha vært nok til at foreldrene slo seg vrange. Dessverre mangler dagboka fra 1915, som trolig er der denne familiekonflikten er fyldigst beskrevet. Siden Mathilde Dietrichsons dagbøker for det meste er komplette, er det sannsynlig at Honoria valgte å fjerne akkurat denne dagboka før hun donerte foreldrenes arkiver til nasjonalbiblioteket.


I disse siste åra stilte Honoria opp svært mye for foreldrene. Mathildes helse begynte å svikte, og Lorentz var mye syk. I Mathildes dagbøker er alt Honoria gjorde for foreldrene beskrevet. Hun kom på daglige besøk. Etterhvert vokste dette til to besøk hver dag: en hyggevisitt og en legevisitt med sårstell og massasje. Hun bytta bøker for mora i [[Leseforeningen for Kvinner|leseforeningen]] og gikk turer med henne til kunstforeninger, auksjonshus og i banken. Ved behov kunne hun både rydde huset, steke omelett og spa opp hagen.  
I disse siste åra stilte Honoria opp svært mye for foreldrene. Mathildes helse begynte å svikte, og Lorentz var mye syk. I Mathildes dagbøker er alt Honoria gjorde for foreldrene beskrevet. Hun kom på daglige besøk. Etterhvert vokste dette til to besøk hver dag: en hyggevisitt og en legevisitt med sårstell og massasje. Hun bytta bøker for mora i [[Leseforeningen for Kvinner|leseforeningen]] og gikk turer med henne til kunstforeninger, auksjonshus og i banken. Ved behov kunne hun både rydde huset, steke omelett og spa opp hagen.  
Linje 105: Linje 105:
Honorias mor ble nok aldri dus med Mimi. Men selv om det ser rart ut når hun i dagbøkene sine brukte kjælenavn på Honoria og etternavn på Mimi, omtalte hun dem i alle fall som del av en helhet, Kei og Hjortdahl Olsen''.''
Honorias mor ble nok aldri dus med Mimi. Men selv om det ser rart ut når hun i dagbøkene sine brukte kjælenavn på Honoria og etternavn på Mimi, omtalte hun dem i alle fall som del av en helhet, Kei og Hjortdahl Olsen''.''


Mimi og Honoria fortsatte å leve sammen til Honoria Dietrichson døde.<ref>{{folketelling|pf01036392062888|Wilhelmine Hjortdahl Olsen|1910|Kristiania kommune|bm}}</ref> Etter at Mathilde døde flytta Mimi og Honoria ut av byen. I Dagny Bangs nekrolog over Honoria står det at at vennene hennes "vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem 'Rislappen' ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne".<ref>Akers-posten 24.02.1931, {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19310224_26_15_1}}</ref> Villaen rislappen i Store ringvei 54 på Riis, (idag [[Skolestien (Oslo)|Skolestien]] 17) lå skjerma til. Trolig eide de huset sammen, for etter Honorias død ble huset solgt av "Honoria Dietrichsons dødsbo og frk. Mimi Hjortdahl Olsen".<ref>Norges handels- og sjøfartstidende, 30.07.1934. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19340730_45_174_1}}</ref> Da Honoria døde i 1934, var Mimi oppført som pårørende i dødsannonsen.
Mimi og Honoria fortsatte å leve sammen til Honorias død i 1934.<ref>{{folketelling|pf01036392062888|Wilhelmine Hjortdahl Olsen|1910|Kristiania kommune|bm}}</ref> Etter at Mathilde døde fikk Honoria større frihet til å flytte på seg, og hun og Mimi flytta ut av byen, til den tilbaketrukne villaen i Store ringvei 54, (idag [[Skolestien (Oslo)|Skolestien]] 17). I Dagny Bangs nekrolog over Honoria står det at at vennene hennes "vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem 'Rislappen' ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne".<ref>Akers-posten 24.02.1931, {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19310224_26_15_1}}</ref> Trolig eide de huset sammen, for etter Honorias død ble huset solgt av "Honoria Dietrichsons dødsbo og frk. Mimi Hjortdahl Olsen".<ref>Norges handels- og sjøfartstidende, 30.07.1934. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19340730_45_174_1}}</ref> Da Honoria døde i 1934, var Mimi oppført som pårørende i dødsannonsen.
==Pensjonisttilværelse==
==Pensjonisttilværelse==
{{thumb|Honoria Dietrichson detalj gravminne.JPG|Honoria Dietrichson er gravlagt i familiegrav sammen med foreldrene på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2021).}}
{{thumb|Honoria Dietrichson detalj gravminne.JPG|Honoria Dietrichson er gravlagt i familiegrav sammen med foreldrene på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2021).}}