Veiledere, Administratorer
20 126
redigeringer
→Arbeidsliv
m (småkorr.) |
|||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Legepraksisen ble fast annonsert i Aftenposten, og gjennom annonsene får vi spredt informasjon om livet og nettverket hennes. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpningstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. Annonsene forteller også når hun var på reise, og hvem som stilte som vikar for henne mens hun var borte. Sommeren 1905 og 1906 og våren 1907 var doktor [[Dagny Bang]] vikar.<ref>Aftenposten 14. juni 1905.</ref> De neste par årene vikarierte [[Louise Isachsen]] og [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]], som Dietrichson var i [[Kvindelige studenters sangforening]] med. Munch og Isachsen ser vi av Honorias mors etterlatte dagbøker at Honoroia også omgikkes privat.<ref>Aftenposten morgen. 26. juli 1908.</ref> | Legepraksisen ble fast annonsert i Aftenposten, og gjennom annonsene får vi spredt informasjon om livet og nettverket hennes. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpningstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. Annonsene forteller også når hun var på reise, og hvem som stilte som vikar for henne mens hun var borte. Sommeren 1905 og 1906 og våren 1907 var doktor [[Dagny Bang]] vikar.<ref>Aftenposten 14. juni 1905.</ref> De neste par årene vikarierte [[Louise Isachsen]] og [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]], som Dietrichson var i [[Kvindelige studenters sangforening]] med. Munch og Isachsen ser vi av Honorias mors etterlatte dagbøker at Honoroia også omgikkes privat.<ref>Aftenposten morgen. 26. juli 1908.</ref> | ||
Argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger, og dermed skyldes den store overvekta av kvinnelige vikarer trolig hensyn til pasientene | Argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger, og dermed skyldes den store overvekta av kvinnelige vikarer trolig hensyn til pasientene. | ||
I 1907 ble hun assistentlege ved Kristiania medikomekaniske og ortopædiske institut. | I 1907 ble hun assistentlege ved Kristiania medikomekaniske og ortopædiske institut. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
=== Lærergjerning === | === Lærergjerning === | ||
{{thumb|Veggmalerier Statens lærerinneskole i husstell.jpg|dr. Dietrichson var kunstinteressert, og malte på fritiden. Det var hun som utmykka spisesalen ved Statens lærerinneskole for Husstell. | {{thumb|Veggmalerier Statens lærerinneskole i husstell.jpg|dr. Dietrichson var kunstinteressert, og malte på fritiden. Det var hun som utmykka spisesalen ved Statens lærerinneskole for Husstell. | ||
|Esther Langberg/Oslo museum}}I tillegg til legepraksisen, var dr. Dietrichson fra 1905 også timelærer, først i anatomi, senere også i fysiologi og helselære. Det første læreroppdraget var ved [[Angelique Rachlevs Husholdningsskole]] da denne holdt til i [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. Skolen annonserte med at det blant lærerkreftene er "2 kvindelige doktorer, fru [[Johanne Feilberg]], frk Honoria Dietrichson.<ref>Tromsø stiftstidende 29. oktober 1905</ref>. Når [[Norsk kvinnesaksforening]] etablerte sin [[Norsk kvinnesaksforenings fagskole i huslig økonomi|Fagskole i Huslig økonomi]] i 1900, var dr. Dietrichson og dr. Feilberg lærere også der.<ref>Gudbrandsdølen 3. september 1907. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19070903_14_103_1}}</ref> I forbindelse med lærerjobben, ga hun også ut læreboka ''Oversikt over det menneskelige legemes bygning''. I forordet forklarer hun at bokas knappe form og manglende detaljrikdom skyldes nettopp det at den er ment som lærebok ved en skole med et knapt timetall. Da [[Statens lærerinneskole i husstell]] ble skipa på [[Stabekk]] i 1909 ble hun også lærer der. Hun underviste i anatomi og senere også [[fysiologi]] og helselære helt til 1928. | |Esther Langberg/Oslo museum}}I tillegg til legepraksisen, var dr. Dietrichson fra 1905 også timelærer, først i anatomi, senere også i fysiologi og helselære. Det første læreroppdraget var ved [[Angelique Rachlevs Husholdningsskole]] da denne holdt til i [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. Skolen annonserte med at det blant lærerkreftene er "2 kvindelige doktorer, fru [[Johanne Feilberg]], frk Honoria Dietrichson.<ref>Tromsø stiftstidende 29. oktober 1905</ref>. Når [[Norsk kvinnesaksforening]] etablerte sin [[Norsk kvinnesaksforenings fagskole i huslig økonomi|Fagskole i Huslig økonomi]] i 1900, var dr. Dietrichson og dr. Feilberg lærere også der.<ref>Gudbrandsdølen 3. september 1907. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19070903_14_103_1}}</ref> | ||
I forbindelse med lærerjobben, ga hun også ut læreboka ''Oversikt over det menneskelige legemes bygning''. I forordet forklarer hun at bokas knappe form og manglende detaljrikdom skyldes nettopp det at den er ment som lærebok ved en skole med et knapt timetall. Da [[Statens lærerinneskole i husstell]] ble skipa på [[Stabekk]] i 1909 ble hun også lærer der. Hun underviste i anatomi og senere også [[fysiologi]] og helselære helt til 1928. | |||
Honoria Dietrichson kom fra en kunstnerfamilie. Farens kunstinteresse våkna i møte med Honorias mor, Mathilde, og Mathilde Dietrichson var selv virksom kunstner til sin død. Trolig hadde Honoria fått skolering gjemme, og hun dyrket kunstinteressen på fritida. Denne interessen kom til uttrykk ved Statens lærerinneskole for Husstell, hvor hun dekorerte spisesalen med praktfulle landskapsmalerier. | Honoria Dietrichson kom fra en kunstnerfamilie. Farens kunstinteresse våkna i møte med Honorias mor, Mathilde, og Mathilde Dietrichson var selv virksom kunstner til sin død. Trolig hadde Honoria fått skolering gjemme, og hun dyrket kunstinteressen på fritida. Denne interessen kom til uttrykk ved Statens lærerinneskole for Husstell, hvor hun dekorerte spisesalen med praktfulle landskapsmalerier. | ||
== | == Organisasjonsliv og fritidsinteresser == | ||
Ofte var Honoria Dietrichsons legevirke og deltagelse i organisasjonslivet nært beslekta, og det er ikke umiddelbart lett å se hvor det ene starter og det andre slutter. | Ofte var Honoria Dietrichsons legevirke og deltagelse i organisasjonslivet nært beslekta, og det er ikke umiddelbart lett å se hvor det ene starter og det andre slutter. | ||
| Linje 52: | Linje 43: | ||
I tillegg til dette finnes det spredte kilder om andre former for samfunnsengasjement. Som søttiåring foreslo hun for eksempel å åpne kirkene i Oslo for de hjemløse.<ref>Tidens tegn. 20. desember 1933.</ref> | I tillegg til dette finnes det spredte kilder om andre former for samfunnsengasjement. Som søttiåring foreslo hun for eksempel å åpne kirkene i Oslo for de hjemløse.<ref>Tidens tegn. 20. desember 1933.</ref> | ||
==Korsang== | ===Korsang=== | ||
{{thumb|Kvinnelige studenters sangforening i uppsala 1916.png|Kvinnelige studenters sangforening i Uppsala i 1916.|Ukjent}}Honoria Dietrichson var medlem av [[Kvindelige studenters sangforening]] i mange år. Koret ble stifta av blant andre legeparet [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]] og [[Louise Isachsen]], som Honoria Dietrichson kjente både faglig og privat. | {{thumb|Kvinnelige studenters sangforening i uppsala 1916.png|Kvinnelige studenters sangforening i Uppsala i 1916.|Ukjent}}Honoria Dietrichson var medlem av [[Kvindelige studenters sangforening]] i mange år. Koret ble stifta av blant andre legeparet [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]] og [[Louise Isachsen]], som Honoria Dietrichson kjente både faglig og privat. De kvinnelige studentene var i kraftig mindretall sammenligna med de mannlige studentene, og hadde ofte problemer med å bli tatt på alvor av sine mannlige medstudenter. Kvinneforeningene ved universitetet fikk derfor en viktig sosial funksjon for de kvinnelige studentene. | ||
Kristine Munch fortalte til Aftenposten i 1920 om "Hjemveien fra en af vore mindrerige tourneer. Beretningen om sucessen var løbet foran os til en af stationene - saa da toget stansede og Honoria Dietrichson netop holdt paa at synge solo - aa for en solo! mens Louise Isachsen svingede taktstokken - aa for en taktstrok! blev der pludselig overrakt os en taktstok ind gjennem vinduet. Da vi skulde se ud, var stationen sort af mennesker - som var mødt frem for at hylde os."<ref>Aftenposten 1. desember 1920.</ref> Sannsynligvis er det snakk om sverigeturneen i 1916, | Kristine Munch fortalte til Aftenposten i 1920 om "Hjemveien fra en af vore mindrerige tourneer. Beretningen om sucessen var løbet foran os til en af stationene - saa da toget stansede og Honoria Dietrichson netop holdt paa at synge solo - aa for en solo! mens Louise Isachsen svingede taktstokken - aa for en taktstrok! blev der pludselig overrakt os en taktstok ind gjennem vinduet. Da vi skulde se ud, var stationen sort af mennesker - som var mødt frem for at hylde os."<ref>Aftenposten 1. desember 1920.</ref> Sannsynligvis er det snakk om sverigeturneen i 1916, som vi vet at Honoria Dietrichson var med på. Korets jubileumsberetning fra 1945 forteller at Louise Isachsen ble overrakt en taktpinne av publikum ved [[Lillestrøm stasjon]]. | ||
I 1920 fikk hun hederstittelen kommandør. Samme år skrev hun jubileumssang til korets 25-årsjubileum:<ref>Kvindelige studenters sangforening femti år: 8. desember 1895 8. desember 1945. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014071808078}}</ref> | I 1920 fikk hun hederstittelen kommandør. Samme år skrev hun jubileumssang til korets 25-årsjubileum:<ref>Kvindelige studenters sangforening femti år: 8. desember 1895 8. desember 1945. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014071808078}}</ref> | ||
| Linje 92: | Linje 83: | ||
la os takke Gud for den. | la os takke Gud for den. | ||
|} | |} | ||
==Privatliv== | |||
I 1910 flytta folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871)]], vanligvis kalt Mimi, inn hos henne i Harbitzgate.<ref>{{folketelling|pf01036392062889|Honoria Dietrichson|1910|Kristiania kommune}}</ref> De bodde sammen i to år, før Mimi flytta ut, og Honoria selv flytta til [[Sorgenfrigata (Oslo)|Sorgenfrigata]] 18. Dette samboerskapet ser ut til å ha fått en konfliktfylt slutt. Hva konflikten gikk ut på er ikke mulig å vite i ettertid. Den eneste kilden er dagbøkene etter Honorias mor, Mathilde. Hennes posisjon som bekymra forelder har nok spilt en rolle både da hun skrev at Mimi misbrukte "Keis ømme Samvittighet", og når hun beskrev Mimi som "En syg Snyltevert (...) som suger Livskraften af Ungen vor." Her er det viktig å merke seg at det ikke er mulig i ettertid å vite hva konflikten handla om. Avhengig av hva slags relasjon Mimi og Honoria hadde, kan det være alt fra forholdsproblemer til økonomisk mislighold. | |||
Tre år senere, I 1915, flytta Mimi nok en gang inn med Honoria, og det gjorde også en sekretær L. H. Brustad. Disse tre ble boende sammen I alle fall fram til 1923. Selv om det var tre personer i husholdninga, framgår det av dagbøkene etter Mathilde Dietrichson at dette var Honorias og Mimis husholdning, noe Honorias foreldre hadde vanskelig for å svelge. Trolig er denne skepsisen prega av hvordan Honorias og Mimis forrige samboerskap tok slutt, men det kan også ganske enkelt skyldes at det var en kjærlighetsrelasjon. Dessverre mangler dagboka fra 1915, som trolig er der denne familiekonflikten er beskrevet. Siden dagboksamlinga for det meste er komplett, er det sannsynlig at Honoria selv fjerna akkurat denne dagboka før hun donerte foreldrenes arkiv til nasjonalbiblioteket. | |||
I disse siste åra trengte Mathilde Dietrichson mye hjelp, og Mathildes dagbøker beskriver alt dattera gjorde for henne. Normen, når hun ikke var syk eller behøvde noe spesielt, ser ut til å ha vært to besøk hver dag, samt at Honoria <nowiki>''doctorerede''</nowiki> for Mathilde når hun var syk, bytta bøker for henne i [[Leseforeningen for Kvinner|leseforeningen]] og gikk turer med henne til kunstforeningen. Mor og datter ser ut til å ha hatt en nært forhold, men det er ikke til å nekte for at Honoria stilte opp svært mye for mora de siste åra. Når foreldrene samtidig nekta å anerkjenne hennes valg av samboer og nekta å komme på besøk til henne må ha vært en stor ekstrabelastning. | |||
Lorentz Dietrichson døde i 1917. Etter dette valgte Mathilde gradvis å forsone seg med datteras samboerskap. Honorias tante ser ut til å ha grepet inn, og på Honorias 54-årsdag ser det ut til at Mathilde Dietrichson nærmest ble beordra av søstra til å møte opp i Honorias bursdagsselskap. I dagboka står det:<blockquote>Kei (Honoria) fik til Gebursdagsgave den gamle Chocolademugge med 100kr i Nebbet. Bedst at hun selv besørger Indkjøb for dem. Est. efter Ordre indom Mim (Honorias tante) forat tage hende med til sen Eftermiddags-the hos Kei hvor jeg ikke har været indenfor Døren siden hendes Fælles husholdning med Fr. Hjordahl Olsen begyndte. Gik med stor Ulyst, men vilde ikke være strid når Barnet vel vilde have mig med i sit Gebursdagslag - og nu har jeg jo ikke [[Lorentz Dietrichson|L]] (Honorias far) at tage Hensyn til i hele det Virvar.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref></blockquote>Etter dette begynte Mathilde igjen å besøke dattera, og <nowiki>''den store ulyst''</nowiki> som hun beskrev i forbindelse med bursdagsselskapet nevnes ikke igjen senere. Julekvelden 1917 feira Mathilde Dietrichson "hos Kei hvor der var hyggeligt arrangeret med lidet hjemmelavet Juletre og mange fornøyelige Juleklapper. Kei Fulgte mig helt hjem til mit tomme Hus, den utrættelige Unge." og første juledag samme år var også "Kei med sin Husfelle" invitert til å feire første juledag i Mathilde Dietrichsons hus.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref> Mot slutten av livet var også Mathilde flere ganger på middag hos Honoria med honorias venner, legeparet [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]] og [[Louise Isachsen]]. | |||
Det er indisier i kildene på at Mimi og Honoria bodde sammen livet ut. I Honorias nekrolog står at at vennene hennes "vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem 'Rislappen' ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne". <ref>Akers-posten 24.02.1931, {{Bokhylla|NBN:no-nb_digavis_akersposten_null_null_19310224_26_15_1}}</ref> I en innsamling til inntekt for [[Riis kirke]] i 1931, donerte Mimi og Honoria sammen et maleri som Honorias mor hadde malt. Mimi var også oppført som pårørende i Honorias dødsannonse i 1934. | |||
==Pensjonisttilværelse== | ==Pensjonisttilværelse== | ||