Honoria Dietrichson (1863–1934): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(→Lekepraksis og privatliv: vanskelig dette - kanskje noen kan sjekke om denne tolkninga av halvkveda kilder er gangbar?) |
|||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
==Oppvekst og utdanning== | ==Oppvekst og utdanning== | ||
<onlyinclude>Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. | <onlyinclude>Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Mora, [[Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921)|Mathilde Dietrichson f. Bonnevie]] var kunstner og studerte der. Faren, [[Lorentz Dietrichson]], som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det ''Norsk biografisk leksikon'' kaller «et vagabondliv i Tyskland og Italia». I Roma ble Honoria Dietrichson født mens faren var sektretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, dro de allerede i 1866 videre til Stockholm. Her ble de boende til 1875.</onlyinclude> | ||
I 1875 ble Lorentz Dietrichson kunsthistorieprofessor i Kristiania, men før familien flytta tilbake til Norge reiste de til München hvor de ble boende helt til 1877. Her møtte de igjen familien Ibsen. Honorias far var var barndomsvenn av [[Suzannah Ibsen]], og da de bodde i Roma, utvikla han også også et nært vennskap med Suzannahs mann, [[Henrik Ibsen|Henrik]]. [[Sigurd Ibsen]], som var et par år eldre enn Honoria, viste henne byen. De to familiene reiste også på fjellferie sammen, og de feira jul hjemme hos Ibsens.<ref>Astrid Sæther. ''Suzannah: Fru Ibsen.'' Gyldendal, Oslo 2008. s. 192. Sæther skriver riktignok at Honoria Dietrichson var 23 i 1875, noe som ikke er riktig. Hun var 13. Ferieturen er beskrevet i Jan W. Dietrichson: ''Lorentz Dietrichson og Henrik Ibsen: Vennskapets gleder og sorger.'' Emilia, Oslo 2004.</ref> | I 1875 ble Lorentz Dietrichson kunsthistorieprofessor i Kristiania, men før familien flytta tilbake til Norge reiste de til München hvor de ble boende helt til 1877. Her møtte de igjen familien Ibsen. Honorias far var var barndomsvenn av [[Suzannah Ibsen]], og da de bodde i Roma, utvikla han også også et nært vennskap med Suzannahs mann, [[Henrik Ibsen|Henrik]]. [[Sigurd Ibsen]], som var et par år eldre enn Honoria, viste henne byen. De to familiene reiste også på fjellferie sammen, og de feira jul hjemme hos Ibsens.<ref>Astrid Sæther. ''Suzannah: Fru Ibsen.'' Gyldendal, Oslo 2008. s. 192. Sæther skriver riktignok at Honoria Dietrichson var 23 i 1875, noe som ikke er riktig. Hun var 13. Ferieturen er beskrevet i Jan W. Dietrichson: ''Lorentz Dietrichson og Henrik Ibsen: Vennskapets gleder og sorger.'' Emilia, Oslo 2004.</ref> | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Lekepraksis og privatliv== | ==Lekepraksis og privatliv== | ||
{{thumb|Dietrichson annonse.jpg|Annonse i Aftenposten sommeren 1905, som viser at doktor Dagny Bang var vikar for henne mens hun var på reise.|Aftenposten}}Ettersom | {{thumb|Dietrichson annonse.jpg|Annonse i Aftenposten sommeren 1905, som viser at doktor Dagny Bang var vikar for henne mens hun var på reise.|Aftenposten}}Ettersom Honoria Dietrichson var ugift fortsatte hun i endel år å bo sammen med foreldrene i [[Uranienborg terrasse]] 5.<ref>Familien Dietrichson i folketellinga fra 1900. {{folketelling|pf01037045148827|Honoria Dietrichson|1900|Kristiania kommune}}</ref> Hun etablerte også privatpraksis hjemme på Uranienborg.<ref>Aftenposten 08.09.1898.</ref> I tillegg til privatpraksisen hadde hun faste eksterne oppdrag. Fra 1. november 1902 var hun lege ved [[Hjemmet for spædbørns vel]]. Fra 1. januar 1904 var hun også lege for gamlehjemmet [[Kong Karl Johans forsørgelsesanstalt]]. Legepraksisen ble fast annonsert i Aftenposten, og gjennom annonsene får vi enkeltdetaljer om livet og nettverket hennes. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpningstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. Annonsene forteller også når hun var på reise, og hvem som stilte som vikar for henne mens hun var borte. Sommeren 1905 og 1906 og våren 1907 var doktor [[Dagny Bang]] vikar.<ref>Aftenposten 14. juni 1905.</ref> De neste par årene vikarierte [[Louise Isachsen]] og [[Kristine Munch (1873–1959)|Kristine Munch]], som Dietrichson var i [[Kvindelige studenters sangforening]] med.<ref>Aftenposten morgen. 26. juli 1908.</ref> At hun bare hadde kvinnelige vikarer hadde en god grunn. Mye av argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger. | ||
I 1907 ble hun assistentlege ved Kristiania medikomekaniske og ortopædiske institut. | I 1907 ble hun assistentlege ved Kristiania medikomekaniske og ortopædiske institut. | ||
I 1908 flyttet både Honoria og legepraksisen til Harbitzgate 19.<ref>Aftenposten tirsdag 8. september 1908.</ref> I Harbitzgate bodde hun først alene, | I 1908 flyttet både Honoria og legepraksisen til Harbitzgate 19.<ref>Aftenposten tirsdag 8. september 1908.</ref> I Harbitzgate bodde hun først alene. I 1910, mens Honorias foreldre oppholdt seg i Italia, flytta folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871)]] fra Kopervik, vanligvis kalt Mimi, inn hos henne.<ref>{{folketelling|pf01036392062889|Honoria Dietrichson|1910|Kristiania kommune}}</ref> Mathilde Dietrichsons dagbøker fra 1911 har spredte lite positive nevninger av Mimi, men går ikke i detalj.<ref>F.eks "Charlottes møde med Hjortdahl Olsen som fik tydelig beskjed." 29. mai 1911. Enkeltutsagn som dette er vanskelige å tolke uten å kjenne konteksten. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330499 | ||
}}</ref> De bodde sammen i to år, før Mimi flytta ut, og Honoria selv flytta til [[Sorgenfrigata (Oslo)|Sorgenfrigata]] 18. Dette samboerskapet ser ut til å ha fått en konfliktfylt slutt. Hva konflikten gikk ut på er ikke mulig å vite i ettertid. Den eneste kilden er Mathilde Dietrichsons dagbøker, og Mathildes posisjon som bekymra forelder skriver at Mimi har misbrukt "Keis ømme Samvittighet". Mimi selv beskives her som "En syg Snyltevert er samme Husfælle som suger Livskraften af Ungen vor." Her er det viktig å merke seg at det ikke er mulig i ettertid å vite hva konflikten handla om. Avhengig av hva slags relasjon Mimi og Honoria hadde, kan det være alt fra forholdsproblemer til økonomisk mislighold. | |||
I 1915 flytta Mimi nok en gang inn, og det gjorde også en sektretær L. H. Brustad. Disse tre ble boende sammen I alle fall fram til 1923. Selv om det var tre personer i husholdninga, framgår det av dagbøkene etter mora til Honoria at dette var Honorias og Mimis husholdning, noe Honorias foreldre | Tre år senere, I 1915 flytta Mimi nok en gang inn med Honoria, og det gjorde også en sektretær L. H. Brustad. Disse tre ble boende sammen I alle fall fram til 1923. Selv om det var tre personer i husholdninga, framgår det av dagbøkene etter mora til Honoria at dette var Honorias og Mimis husholdning, noe Honorias foreldre hadde hatt vanskelig for å svelge. Trolig er denne skepsisen prega av hvordan Honorias og Mimis forrige samboerskap tok slutt. Dessverre mangler dagboka fra 1915, som trolig er der denne familiekonflikten er beskrevet. Siden dagboksamlinga for det meste er komplett, er det sannsynlig at Honoria selv fjerna akkurat denne dagboka før hun donerte foreldrenes arkiv til nasjonalbiblioteket. | ||
Etter Lorentz Dietrichsons død forsonte Mathilde seg gradvis med datteras samboerskap. På Honorias 54-årsdag i 1917, like etter at Lorentz Dietrichson døde, ser det ut til at Mathilde Dietrichsons søster grep inn og beordra henne til å møte opp i Honorias bursdagsselskap. I dagboka står det:<blockquote>Kei (Honoria) fik til Gebursdagsgave den gamle Chocolademugge med 100kr i Nebbet. Bedst at hun selv besørger Indkjøb for dem. Est. efter Ordre indom Mim (Honorias tante) forat tage hende med til sen Eftermiddags-the hos Kei hvor jeg ike har været indenfor Døren siden hendes Fælles husholdning med Fr. Hjordahl Olsen begyndte. Gik med stor Ulyst, men vilde ikke være strid når Barnet vel vilde have mig med i sit Gebursdagslag - og nu har jeg jo ikke [[Lorentz Dietrichson|L]] at tage Hensyn til i hele det Virvar.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref></blockquote>Etter dette begynte Mathilde igjen å besøke dattera iblant, og den store ulyst som hun beskrev i forbindelse med bursdagsselskapet nevnes ikke igjen senere. Julekvelden 1917 feira Mathilde Dietrichson "hos Kei hvor der var hyggeligt arrangeret med lidet hjemmelavet Juletre og mange fornøyelige Juleklapper. Kei Fulgte mig helt hjem til mit tomme Hus, den utrættelige Unge." og første juledag samme år var også "Kei med sin Husfelle" invitert til å feire første juledag i Mathilde Dietrichsons hus.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref> | Etter Lorentz Dietrichsons død forsonte Mathilde seg gradvis med datteras samboerskap. På Honorias 54-årsdag i 1917, like etter at Lorentz Dietrichson døde, ser det ut til at Mathilde Dietrichsons søster grep inn og beordra henne til å møte opp i Honorias bursdagsselskap. I dagboka står det:<blockquote>Kei (Honoria) fik til Gebursdagsgave den gamle Chocolademugge med 100kr i Nebbet. Bedst at hun selv besørger Indkjøb for dem. Est. efter Ordre indom Mim (Honorias tante) forat tage hende med til sen Eftermiddags-the hos Kei hvor jeg ike har været indenfor Døren siden hendes Fælles husholdning med Fr. Hjordahl Olsen begyndte. Gik med stor Ulyst, men vilde ikke være strid når Barnet vel vilde have mig med i sit Gebursdagslag - og nu har jeg jo ikke [[Lorentz Dietrichson|L]] at tage Hensyn til i hele det Virvar.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref></blockquote>Etter dette begynte Mathilde igjen å besøke dattera iblant, og den store ulyst som hun beskrev i forbindelse med bursdagsselskapet nevnes ikke igjen senere. Julekvelden 1917 feira Mathilde Dietrichson "hos Kei hvor der var hyggeligt arrangeret med lidet hjemmelavet Juletre og mange fornøyelige Juleklapper. Kei Fulgte mig helt hjem til mit tomme Hus, den utrættelige Unge." og første juledag samme år var også "Kei med sin Husfelle" invitert til å feire første juledag i Mathilde Dietrichsons hus.<ref>Mathilde Dietrichsons dagbok 1916-1918. {{bokhylla|NBN:no-nb_digimanus_330502}}</ref> | ||