Hovedøya: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  20. sep. 2019
m
Ingen redigeringsforklaring
Linje 22: Linje 22:
Under [[andre verdenskrig]] var det igjen militær aktivitet på øya, da okkupasjonsmakten anla en stor brakkeleir øst for klosterruinene. Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering. Ei slette ved klosteret ble brukt som idrettsplass. Nord for ruinene står ei brakke som ble brukt som offisersmesse.  
Under [[andre verdenskrig]] var det igjen militær aktivitet på øya, da okkupasjonsmakten anla en stor brakkeleir øst for klosterruinene. Kommandantboligen og Lavetthuset ble brukt til innkvartering. Ei slette ved klosteret ble brukt som idrettsplass. Nord for ruinene står ei brakke som ble brukt som offisersmesse.  
{{Utdypende artikkel|Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya}}
{{Utdypende artikkel|Statens interneringsleir for kvinner, Hovedøya}}
Etter andre verdenskrig ble den tidligere tyske brakkeleiren fra 1.ojtober 1945 brukt til internering uten lov og dom av såkalte «[[tyskertøser]]», kvinner som hadde fått barn med eller hatt samkvem med tyske soldater. Leiren førte til at øya fikk tilnavnet «De fortapte pikers øy». Leiren ble stengt i april 1946, men i løpet av de syv måneder den eksisterte var i alt 1100 kvinner internert her for kortere eller lengre tid.
Etter andre verdenskrig ble den tidligere tyske brakkeleiren fra 1.oktober 1945 brukt til internering uten lov og dom av såkalte «[[tyskertøser]]», kvinner som hadde fått barn med eller hatt samkvem med tyske soldater. Leiren førte til at øya fikk tilnavnet «De fortapte pikers øy». Leiren ble stengt i april 1946, men i løpet av de syv måneder den eksisterte var i alt 1100 kvinner internert her for kortere eller lengre tid.


Deretter ble deler av bygnioingsmassen tatt i bruk som midlertidige boliger fram til midten av 1950-tallet. På dette tidspunktet bodde det 150 familier på øya, og hadde butikk og postkontor, og i Lavetthuset var det skole.
Deretter ble deler av bygnioingsmassen tatt i bruk som midlertidige boliger fram til midten av 1950-tallet. På dette tidspunktet bodde det 150 familier på øya, og hadde butikk og postkontor, og i Lavetthuset var det skole.
Skribenter
95 453

redigeringer