322 662
redigeringer
→Historie
| Linje 28: | Linje 28: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Klosteret fikk raskt store eiendommer i Oslo, blant annet [[Bygdøy hovedgård]]. Klosterets rikdom gjorde det til en maktfaktor. Abbedens stilling ble også styrket av at cistercienserordenen sto utenfor den stedlige biskopens autoritet. | Klosteret fikk raskt store eiendommer i Oslo, blant annet [[Bygdøy hovedgård]]. Klosterets rikdom gjorde det til en maktfaktor. Abbedens stilling ble også styrket av at cistercienserordenen sto utenfor den stedlige biskopens autoritet. Vi vet dessverre lite om klosteret indre liv, ettersom dagboka, ''Diarium'', har gått tapt. Men en del hendelser kjenner vi til, ettersom klosteret flere ganger ble trukket inn i verdslig politikk. | ||
Kong [[Sverre Sigurdsson]] oppholdt seg på Hovedøya en tid i 1196 og igjen sommeren 1197. Hvor han bodde der vet vi ikke, men det er rimelig å tenke seg at det kan ha vært i abbedens hus, som ligger rett nordvest for klosteret og trolig opprinnelig var prestebolig knytta til den eldre St. Edmundskirka. Sverre var på det tidspunktet lyst i bann, og i 1200 ble munkene straffa for å ha feira messe med ham i klosterkirka i juli 1197. Det var ordensledelsen i Citeaux som ila straffen, men vi vet ikke hva de ble straffa med. | |||
I 1219 ble klosterfreden redninga for en del av sysselmann [[Ivar Utvik]]s menn. Han lå for anker utafor Hovedøya, da de ble overfalt av [[Gudolv av Blakstad]] og [[ribbungene]]. Ivar Utvik og flere andre ble drept, men en del redda seg inn i klosteret. | |||
Videre utover på 1200-tallet ble klosteret viktig i nasjonal og internasjonal sammenheng gjennom abbed [[Askatin av Bjørgvin|Askatins]] deltakelse på riksmøter og som sendemann til flere land. Mye av denne aktiviteten skjedde etter at han gikk av som abbed, men reflekterte positivt på klosteret. Da Askatin i 1270 ble [[Bjørgvin bispedømme|biskop av Bjørgvin]] bidro dette også til å styrke klosterets posisjon. Han deltok også på kirkemøtet i Lyon i 1274 og var der med på å drøfte muligheten for et nytt korstog. Også etterfølgeren [[Laurentius av Hovedøya|Laurentius]] utførte viktige oppgaver. Blant annet var det han som sørga for at kardinal [[Vilhjalm av Sabina]] kom til Bergen for å salve og krone [[Håkon IV Håkonsson]]. | |||
På slutten av [[1400-tallet]] kom [[birgittinerordenen|birgittinere]] fra [[Munkeliv kloster]] i [[Bergen]] til Hovedøya, da deres eget kloster hadde brent i [[1455]]. De holdt til på Hovedøya inntil de kunne få eget tak over hodet igjen. | På slutten av [[1400-tallet]] kom [[birgittinerordenen|birgittinere]] fra [[Munkeliv kloster]] i [[Bergen]] til Hovedøya, da deres eget kloster hadde brent i [[1455]]. De holdt til på Hovedøya inntil de kunne få eget tak over hodet igjen. | ||