Hovedøya kloster: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 14: Linje 14:
Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.
Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.


Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt to av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi tre eksempler på i Oslo; også [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] og [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]] hadde det. Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].
Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt to av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi tre eksempler på i Oslo; også [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] og [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]] hadde det. Dette tolkes som at det var samme byggelaug som sto bak de tre kirkene i deres opprinnelige form. Utgangsdøra i sørveggen ved det gamle koret er bevart, og hovedinngangen som hadde trapp på hver side er synlig som et hakk i vestveggen.
 
Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].


Munkenes sovesal lå i østfløyen, som var forbundet med kirken via en trapp. Nærmest kirken i østfløyen lå antagelig et ''armarium'', et bibliotek. Deretter fulgte kapittelsalen og så ''parlatoriet'', et samtalerom. Lengst mot øst var et lite rom, muligens ''carcer''. Et slikt «fengsel» kunne bli brukt når en av brødrene måtte gjøre bot. Ved siden av dette rommet gikk det en trapp opp til ''dormitoriet'', munkenes sovesal. Et rom lengst mot sør var antagelig et forråd, og over dette kan novisenes auditorium ha ligget. Ved siden av forrådsrommet er det murrester som antagelig stammer fra et privét.   
Munkenes sovesal lå i østfløyen, som var forbundet med kirken via en trapp. Nærmest kirken i østfløyen lå antagelig et ''armarium'', et bibliotek. Deretter fulgte kapittelsalen og så ''parlatoriet'', et samtalerom. Lengst mot øst var et lite rom, muligens ''carcer''. Et slikt «fengsel» kunne bli brukt når en av brødrene måtte gjøre bot. Ved siden av dette rommet gikk det en trapp opp til ''dormitoriet'', munkenes sovesal. Et rom lengst mot sør var antagelig et forråd, og over dette kan novisenes auditorium ha ligget. Ved siden av forrådsrommet er det murrester som antagelig stammer fra et privét.