Hovedøya kloster: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk

Hovedøya kloster (vis kilde)

Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 09:08

1 670 byte lagt til ,  13. aug. 2018
→‎Bygningene
(12 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 14: Linje 14:
Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.
Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.


Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt to midtpilarer som bar hvelvet. Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].
Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt rester av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi tre eksempler på i Oslo; også [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]] og den eldste [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] hadde det.<ref>Fischer 1950: 86.</ref> Clemenskirken og klosterkirken er spesielt like, med tre midtpilarer begge steder, noe som tolkes som at det var samme byggelaug som sto bak de to kirkene i deres opprinnelige form. Utgangsdøra i sørveggen ved det gamle koret er bevart, og hovedinngangen som hadde trapp på hver side er synlig som et hakk i vestveggen.
 
Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].


Munkenes sovesal lå i østfløyen, som var forbundet med kirken via en trapp. Nærmest kirken i østfløyen lå antagelig et ''armarium'', et bibliotek. Deretter fulgte kapittelsalen og så ''parlatoriet'', et samtalerom. Lengst mot øst var et lite rom, muligens ''carcer''. Et slikt «fengsel» kunne bli brukt når en av brødrene måtte gjøre bot. Ved siden av dette rommet gikk det en trapp opp til ''dormitoriet'', munkenes sovesal. Et rom lengst mot sør var antagelig et forråd, og over dette kan novisenes auditorium ha ligget. Ved siden av forrådsrommet er det murrester som antagelig stammer fra et privét.   
Munkenes sovesal lå i østfløyen, som var forbundet med kirken via en trapp. Nærmest kirken i østfløyen lå antagelig et ''armarium'', et bibliotek. Deretter fulgte kapittelsalen og så ''parlatoriet'', et samtalerom. Lengst mot øst var et lite rom, muligens ''carcer''. Et slikt «fengsel» kunne bli brukt når en av brødrene måtte gjøre bot. Ved siden av dette rommet gikk det en trapp opp til ''dormitoriet'', munkenes sovesal. Et rom lengst mot sør var antagelig et forråd, og over dette kan novisenes auditorium ha ligget. Ved siden av forrådsrommet er det murrester som antagelig stammer fra et privét.   
Linje 28: Linje 30:
==Historie==
==Historie==


{{thumb|201 ny. Klosterruinene paa Hovedøen med Gruppe - NB bldsa OTO0158 A.jpg|Ruinene ble på 1800-tallet et populært utfluktsmål.|Ole Tobias Olsen}}
Klosteret fikk raskt store eiendommer i Oslo, blant annet [[Bygdøy hovedgård]]. Klosterets rikdom gjorde det til en maktfaktor. Abbedens stilling ble også styrket av at cistercienserordenen sto utenfor den stedlige biskopens autoritet. Vi vet dessverre lite om klosteret indre liv, ettersom dagboka, ''Diarium'', har gått tapt. Men en del hendelser kjenner vi til, ettersom klosteret flere ganger ble trukket inn i verdslig politikk.
Klosteret fikk raskt store eiendommer i Oslo, blant annet [[Bygdøy hovedgård]]. Klosterets rikdom gjorde det til en maktfaktor. Abbedens stilling ble også styrket av at cistercienserordenen sto utenfor den stedlige biskopens autoritet. Vi vet dessverre lite om klosteret indre liv, ettersom dagboka, ''Diarium'', har gått tapt. Men en del hendelser kjenner vi til, ettersom klosteret flere ganger ble trukket inn i verdslig politikk.


Linje 83: Linje 86:
* [[Pål II av Hovedøya|Pål II]]. Nevnt som abbed 1488 og 1497.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=957&s=n&str= DN I, nr. 956].</ref>
* [[Pål II av Hovedøya|Pål II]]. Nevnt som abbed 1488 og 1497.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=957&s=n&str= DN I, nr. 956].</ref>
* [[Claus av Hovedøya]]. Nevnt som abbed 1508 og 1509, muligens også 1511 som Niklas.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3341&s=n&str= DN III, nr. 1043].</ref>
* [[Claus av Hovedøya]]. Nevnt som abbed 1508 og 1509, muligens også 1511 som Niklas.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3341&s=n&str= DN III, nr. 1043].</ref>
* [[Mathias Henriksen]]. Abbed til 1525. Dansk, kom trolig fra [[Tautra kloster]] omkring 1512. Kan ha vært fra Sorø. Avsatt av Oslobispen på grunn av økonomiske misligheter.
* [[Mathias Henrikssøn (abbed)|Mathias Henrikssøn]]. Abbed til 1525. Dansk, kom trolig fra [[Tautra kloster]] omkring 1512. Utdanna ved [[Sorø akademi]]. Avsatt av Oslobispen på grunn av økonomiske misligheter.
* [[Hans Andersen (abbed)|Hans Andersen]]. Abbed fra 1525 til 1532.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7941&s=n&str= DN VIII, nr. 602]</ref> Dansk. Avsatt og ført til [[Akershus festning]] etter å ha stilt seg på [[Christian II]]s side. Ble Hovedøyas siste abbed.
* [[Hans Andersen (abbed)|Hans Andersen]]. Utdanna ved [[Sorø akademi]]. Abbed fra 1525 til 1532.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7941&s=n&str= DN VIII, nr. 602]</ref> Dansk. Avsatt og ført til [[Akershus festning]] etter å ha stilt seg på [[Christian II]]s side. Ble Hovedøyas siste abbed.


==Graver==
==Graver==
Linje 91: Linje 94:
En rekke personer ble gravlagt i klosterkirka eller andre steder i anlegget. Munkene og abbedene som døde på øya ble naturlig nok gravlagt der, men det var også flere som ga gaver til klosteret som ble stedt til hvile der. Blant de vi kjenner til kan nevnes:
En rekke personer ble gravlagt i klosterkirka eller andre steder i anlegget. Munkene og abbedene som døde på øya ble naturlig nok gravlagt der, men det var også flere som ga gaver til klosteret som ble stedt til hvile der. Blant de vi kjenner til kan nevnes:


* [[Ragnhild, Holtabiarnars enke]], mor til abbed [[Audun av Hovedøya|Audun]], ga i 1296 alt sitt gods til klosteret mot å få grav i korsgangen. Gravsteinen ble funnet på 1800-tallet.
* [[Ragnhild Audunsdotter]] Holtabiarnars enke, ga i 1296 alt sitt gods til klosteret mot å få grav i korsgangen. Gravsteinen ble funnet på 1800-tallet. I en del litteratur omtalt som mor til abbed [[Audun av Hovedøya|Audun]], men dette kan være sammenblanding med farens navn.
* [[Sicelia husfrue]], ga mye gods til klosteret. Gravlagt i kirkas nordre korsarm. Gravsteinen ble funnet på 1800-tallet, men gikk i oppløsning.
* [[Sicelia husfrue]], ga mye gods til klosteret. Gravlagt i kirkas nordre korsarm. Gravsteinen ble funnet på 1800-tallet, men gikk i oppløsning.
* [[Thorkel Mottul]], erkeprest i [[Hallvardskatedralen]]. Gravlagt ved høyalteret.
* [[Thorkel Mottul]], erkeprest i [[Hallvardskatedralen]]. Gravlagt ved høyalteret.
Linje 111: Linje 114:
Fil:Hovedøya kloster, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0565.jpg|Kulturlandskapet ved klosteret. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren}}
Fil:Hovedøya kloster, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0565.jpg|Kulturlandskapet ved klosteret. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren}}
Fil:Hovedøya kloster, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0566.jpg|Kulturlandskapet ved klosteret. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren}}
Fil:Hovedøya kloster, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0566.jpg|Kulturlandskapet ved klosteret. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren}}
Fil:202 ny. Klosterruinene paa Hovedøen med Gruppe - NB bldsa OTO0159 A.jpg|Klosterruinene. {{byline|Ole Tobias Olsen}}
Fil:203 ny. Klosterruinene paa Hovedøen med Gruppe - NB bldsa OTO0160 A.jpg|Klosterruinene. {{byline|Ole Tobias Olsen}}
Fil:205 ny. Klosterruinene paa Hovedøen med Gruppe - NB bldsa OTO0162 A.jpg|Klosterruinene. {{byline|Ole Tobias Olsen}}
Fil:204 ny. Klosterruinene paa Hovedøen med Gruppe. Stereoskop - NB bldsa OTO0161 A.jpg|Klosterruinene. {{byline|Ole Tobias Olsen}}
Fil:217 ny. Gruppe på Hovedøen. Stereoskop - NB bldsa OTO0188 A.jpg|Kulturlandskapet ved klosteret. {{byline|Ole Tobias Olsen}}
Fil:221 ny. Prytzer og Olsener m.fl. på Hovedøen - NB bldsa OTO0191 A.jpg|Kulturlandskapet ved klosteret, familiene Prytz og Olsen på tur. {{byline|Ole Tobias Olsen}}
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0199 1.jpg|Seglet til abbeden i Hovedøya kloster. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0199 1.jpg|Seglet til abbeden i Hovedøya kloster. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0115 1.jpg|Ruinene. Fra Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0115 1.jpg|Ruinene. Fra Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922
Linje 142: Linje 151:
* {{Turguide til øyene 2012}}.
* {{Turguide til øyene 2012}}.
* [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: ''Cistercienserne og Hovedøya''. Oslo. 1935. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012100906030}}.
* [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: ''Cistercienserne og Hovedøya''. Oslo. 1935. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012100906030}}.
* {{Fischer 1950}}.
* [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: ''Klosteret på Hovedøya : et Cistercienseranlegg''. Utg. Fortidsminneforeningen. 1974. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016011448069}}.
* [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: ''Klosteret på Hovedøya : et Cistercienseranlegg''. Utg. Fortidsminneforeningen. 1974. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016011448069}}.
* Garstein, Oskar: ''Mariu-klaustr i Höfudey: Cistersienserklostret på Hovedøya vigslet til den hellige jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England''. Oslo. 1990. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007082700017}}.
* Garstein, Oskar: ''Mariu-klaustr i Höfudey: Cistersienserklostret på Hovedøya vigslet til den hellige jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England''. Oslo. 1990. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007082700017}}.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1119717...1130501»

Navigasjonsmeny