Hovedøya kloster: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 14: Linje 14:
Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.
Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.


Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt rester av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi andre eksempler på i Oslo; også [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]] og trolig den eldste [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] hadde det. Dette tolkes som at det var samme byggelaug som sto bak de Clemenskirken og klosterkirken i deres opprinnelige form. Utgangsdøra i sørveggen ved det gamle koret er bevart, og hovedinngangen som hadde trapp på hver side er synlig som et hakk i vestveggen.  
Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt rester av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi tre eksempler på i Oslo; også [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]] og den eldste [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] hadde det.<ref>Fischer 1950: 86.</ref> Clemenskirken og klosterkirken er spesielt like, med tre midtpilarer begge steder, noe som tolkes som at det var samme byggelaug som sto bak de to kirkene i deres opprinnelige form. Utgangsdøra i sørveggen ved det gamle koret er bevart, og hovedinngangen som hadde trapp på hver side er synlig som et hakk i vestveggen.  


Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].
Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].
Linje 151: Linje 151:
* {{Turguide til øyene 2012}}.
* {{Turguide til øyene 2012}}.
* [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: ''Cistercienserne og Hovedøya''. Oslo. 1935. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012100906030}}.
* [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: ''Cistercienserne og Hovedøya''. Oslo. 1935. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012100906030}}.
* {{Fischer 1950}}.
* [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: ''Klosteret på Hovedøya : et Cistercienseranlegg''. Utg. Fortidsminneforeningen. 1974. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016011448069}}.
* [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: ''Klosteret på Hovedøya : et Cistercienseranlegg''. Utg. Fortidsminneforeningen. 1974. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016011448069}}.
* Garstein, Oskar: ''Mariu-klaustr i Höfudey: Cistersienserklostret på Hovedøya vigslet til den hellige jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England''. Oslo. 1990. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007082700017}}.
* Garstein, Oskar: ''Mariu-klaustr i Höfudey: Cistersienserklostret på Hovedøya vigslet til den hellige jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England''. Oslo. 1990. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007082700017}}.

Navigasjonsmeny