276 462
redigeringer
Hovedøya kloster: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
|||
| (17 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken. | Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken. | ||
Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt | Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt rester av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi tre eksempler på i Oslo; også [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]] og den eldste [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] hadde det.<ref>Fischer 1950: 86.</ref> Clemenskirken og klosterkirken er spesielt like, med tre midtpilarer begge steder, noe som tolkes som at det var samme byggelaug som sto bak de to kirkene i deres opprinnelige form. Utgangsdøra i sørveggen ved det gamle koret er bevart, og hovedinngangen som hadde trapp på hver side er synlig som et hakk i vestveggen. | ||
Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]]. | |||
Munkenes sovesal lå i østfløyen, som var forbundet med kirken via en trapp. Nærmest kirken i østfløyen lå antagelig et ''armarium'', et bibliotek. Deretter fulgte kapittelsalen og så ''parlatoriet'', et samtalerom. Lengst mot øst var et lite rom, muligens ''carcer''. Et slikt «fengsel» kunne bli brukt når en av brødrene måtte gjøre bot. Ved siden av dette rommet gikk det en trapp opp til ''dormitoriet'', munkenes sovesal. Et rom lengst mot sør var antagelig et forråd, og over dette kan novisenes auditorium ha ligget. Ved siden av forrådsrommet er det murrester som antagelig stammer fra et privét. | Munkenes sovesal lå i østfløyen, som var forbundet med kirken via en trapp. Nærmest kirken i østfløyen lå antagelig et ''armarium'', et bibliotek. Deretter fulgte kapittelsalen og så ''parlatoriet'', et samtalerom. Lengst mot øst var et lite rom, muligens ''carcer''. Et slikt «fengsel» kunne bli brukt når en av brødrene måtte gjøre bot. Ved siden av dette rommet gikk det en trapp opp til ''dormitoriet'', munkenes sovesal. Et rom lengst mot sør var antagelig et forråd, og over dette kan novisenes auditorium ha ligget. Ved siden av forrådsrommet er det murrester som antagelig stammer fra et privét. | ||
| Linje 28: | Linje 30: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
{{thumb|201 ny. Klosterruinene paa Hovedøen med Gruppe - NB bldsa OTO0158 A.jpg|Ruinene ble på 1800-tallet et populært utfluktsmål.|Ole Tobias Olsen}} | |||
Klosteret fikk raskt store eiendommer i Oslo, blant annet [[Bygdøy hovedgård]]. Klosterets rikdom gjorde det til en maktfaktor. Abbedens stilling ble også styrket av at cistercienserordenen sto utenfor den stedlige biskopens autoritet. Vi vet dessverre lite om klosteret indre liv, ettersom dagboka, ''Diarium'', har gått tapt. Men en del hendelser kjenner vi til, ettersom klosteret flere ganger ble trukket inn i verdslig politikk. | Klosteret fikk raskt store eiendommer i Oslo, blant annet [[Bygdøy hovedgård]]. Klosterets rikdom gjorde det til en maktfaktor. Abbedens stilling ble også styrket av at cistercienserordenen sto utenfor den stedlige biskopens autoritet. Vi vet dessverre lite om klosteret indre liv, ettersom dagboka, ''Diarium'', har gått tapt. Men en del hendelser kjenner vi til, ettersom klosteret flere ganger ble trukket inn i verdslig politikk. | ||
| Linje 38: | Linje 41: | ||
På slutten av [[1400-tallet]] kom [[birgittinerordenen|birgittinere]] fra [[Munkeliv kloster]] i [[Bergen]] til Hovedøya, da deres eget kloster hadde brent i [[1455]]. De holdt til på Hovedøya inntil de kunne få eget tak over hodet igjen. | På slutten av [[1400-tallet]] kom [[birgittinerordenen|birgittinere]] fra [[Munkeliv kloster]] i [[Bergen]] til Hovedøya, da deres eget kloster hadde brent i [[1455]]. De holdt til på Hovedøya inntil de kunne få eget tak over hodet igjen. | ||
Da [[Christian II]] forsøkte å gjenvinne Norge i [[1531]] ble Hovedøya kloster trukket inn i begivenhetene. [[Hans av Hovedøya|Abbed Hans]] støtta Christian, og i januar 1532 overfalt høvedsmannen på Akershus, [[Mogens Gyldenstierne]], klosteret. Abbeden ble | Da [[Christian II]] forsøkte å gjenvinne Norge i [[1531]] ble Hovedøya kloster trukket inn i begivenhetene. [[Hans av Hovedøya|Abbed Hans]] støtta Christian, og i januar 1532 overfalt høvedsmannen på Akershus, [[Mogens Gyldenstierne]], klosteret. Abbeden ble etter hvert ført som fange til [[Akershus festning]]. Christian II hadde en del av sine soldater forlagt i klosteranlegget mellom beleiringene. Admiral [[Tile Gieseler]] og [[Peder Skram]] leda en unnsetningsekspedisjon til festningen, og 1. april 1532 ble det kamper på isen nær hovedøya. En gang i løpet av første halvdel av april ble så klosteret satt i brann, slik at det ikke lenger kunne brukes av soldatene. I sitt klageskriv fortalte abbed [[Hans Andersen (abbed)|Hans Andersen]] at klosteret ble plyndra og brutt ned til grunnen, og antyder at dette skjedde i forbindelse med at han ble arrestert. Det har ført til en misforståelse om at klosteret ble ødelagt allerede i januar 1532, men abbedens klageskriv ble forfatta en tid etter arrestasjonen, og har trolig klemt sammen tidslinja en del. Fra [[1540-åra]] ble det ødelagte klosteret brukt som steinbrudd da man begynte å forsterke festningen. Øya ble lagt under [[Bygdøy kongsgård|Bygdøy ladegård]]. | ||
Klosterets arkiv ble ført til Akershus festning, der det ble oppbevart fram til 1660-åra. | Klosterets arkiv ble ført til Akershus festning, der det ble oppbevart fram til 1660-åra. | ||
| Linje 91: | Linje 94: | ||
En rekke personer ble gravlagt i klosterkirka eller andre steder i anlegget. Munkene og abbedene som døde på øya ble naturlig nok gravlagt der, men det var også flere som ga gaver til klosteret som ble stedt til hvile der. Blant de vi kjenner til kan nevnes: | En rekke personer ble gravlagt i klosterkirka eller andre steder i anlegget. Munkene og abbedene som døde på øya ble naturlig nok gravlagt der, men det var også flere som ga gaver til klosteret som ble stedt til hvile der. Blant de vi kjenner til kan nevnes: | ||
* [[Ragnhild | * [[Ragnhild Audunsdotter]] Holtabiarnars enke, ga i 1296 alt sitt gods til klosteret mot å få grav i korsgangen. Gravsteinen ble funnet på 1800-tallet. I en del litteratur omtalt som mor til abbed [[Audun av Hovedøya|Audun]], men dette kan være sammenblanding med farens navn. | ||
* [[Sicelia husfrue]], ga mye gods til klosteret. Gravlagt i kirkas nordre korsarm. Gravsteinen ble funnet på 1800-tallet, men gikk i oppløsning. | * [[Sicelia husfrue]], ga mye gods til klosteret. Gravlagt i kirkas nordre korsarm. Gravsteinen ble funnet på 1800-tallet, men gikk i oppløsning. | ||
* [[Thorkel Mottul]], erkeprest i [[Hallvardskatedralen]]. Gravlagt ved høyalteret. | * [[Thorkel Mottul]], erkeprest i [[Hallvardskatedralen]]. Gravlagt ved høyalteret. | ||
| Linje 111: | Linje 114: | ||
Fil:Hovedøya kloster, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0565.jpg|Kulturlandskapet ved klosteret. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren}} | Fil:Hovedøya kloster, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0565.jpg|Kulturlandskapet ved klosteret. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren}} | ||
Fil:Hovedøya kloster, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0566.jpg|Kulturlandskapet ved klosteret. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren}} | Fil:Hovedøya kloster, Oslo - Riksantikvaren-T001 02 0566.jpg|Kulturlandskapet ved klosteret. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren}} | ||
Fil:202 ny. Klosterruinene paa Hovedøen med Gruppe - NB bldsa OTO0159 A.jpg|Klosterruinene. {{byline|Ole Tobias Olsen}} | |||
Fil:203 ny. Klosterruinene paa Hovedøen med Gruppe - NB bldsa OTO0160 A.jpg|Klosterruinene. {{byline|Ole Tobias Olsen}} | |||
Fil:205 ny. Klosterruinene paa Hovedøen med Gruppe - NB bldsa OTO0162 A.jpg|Klosterruinene. {{byline|Ole Tobias Olsen}} | |||
Fil:204 ny. Klosterruinene paa Hovedøen med Gruppe. Stereoskop - NB bldsa OTO0161 A.jpg|Klosterruinene. {{byline|Ole Tobias Olsen}} | |||
Fil:217 ny. Gruppe på Hovedøen. Stereoskop - NB bldsa OTO0188 A.jpg|Kulturlandskapet ved klosteret. {{byline|Ole Tobias Olsen}} | |||
Fil:221 ny. Prytzer og Olsener m.fl. på Hovedøen - NB bldsa OTO0191 A.jpg|Kulturlandskapet ved klosteret, familiene Prytz og Olsen på tur. {{byline|Ole Tobias Olsen}} | |||
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0199 1.jpg|Seglet til abbeden i Hovedøya kloster. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922 | Fil:No-nb digibok 2011041506022 0199 1.jpg|Seglet til abbeden i Hovedøya kloster. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922 | ||
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0115 1.jpg|Ruinene. | Fil:No-nb digibok 2011041506022 0115 1.jpg|Ruinene. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922 | ||
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0091 1.jpg|Bygningsdetalj. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922 | Fil:No-nb digibok 2011041506022 0091 1.jpg|Bygningsdetalj. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922 | ||
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0089 1.jpg|Bygningsdetalj. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922 | Fil:No-nb digibok 2011041506022 0089 1.jpg|Bygningsdetalj. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922 | ||
| Linje 135: | Linje 144: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references /> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 141: | Linje 150: | ||
* {{Kristianias historie I}}. | * {{Kristianias historie I}}. | ||
* {{Turguide til øyene 2012}}. | * {{Turguide til øyene 2012}}. | ||
* [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: ''Cistercienserne og Hovedøya''. Oslo. 1935. {{ | * [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: ''Cistercienserne og Hovedøya''. Oslo. 1935. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012100906030}}. | ||
* [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: ''Klosteret på Hovedøya : et Cistercienseranlegg''. Utg. Fortidsminneforeningen. 1974. {{ | * {{Fischer 1950}}. | ||
* Garstein, Oskar: ''Mariu-klaustr i Höfudey: Cistersienserklostret på Hovedøya vigslet til den hellige jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England''. Oslo. 1990. {{ | * [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: ''Klosteret på Hovedøya : et Cistercienseranlegg''. Utg. Fortidsminneforeningen. 1974. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016011448069}}. | ||
* Garstein, Oskar: ''Mariu-klaustr i Höfudey: Cistersienserklostret på Hovedøya vigslet til den hellige jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England''. Oslo. 1990. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007082700017}}. | |||
* Heise, A.: ''Kristiern den anden i Norge og hans Fængsling''. Utg. I Kommission hos Gad. Kjøbenhavn. 1877. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006112101088}}. | |||
* Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i ''Fortidsminneforeningens årbok''. Oslo. 1987. ([http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_01.htm digital versjon]). | * Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i ''Fortidsminneforeningens årbok''. Oslo. 1987. ([http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_01.htm digital versjon]). | ||
* Panhoff, Trygve: ''Mariaklosteret på Hovedøya''. [Oslo]. 1990. {{ | * Panhoff, Trygve: ''Mariaklosteret på Hovedøya''. [Oslo]. 1990. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010121520013}}. | ||
* Thorkildsen, Jørgen Chr., [http://www.arkadia.no/vitenskaplige%20_arbeider_hovedoeya_beskrivelse_cistercienserne.htm Hovedøya kloster i lys av historien], hentet 6. mars 2009. | * Thorkildsen, Jørgen Chr., [http://www.arkadia.no/vitenskaplige%20_arbeider_hovedoeya_beskrivelse_cistercienserne.htm Hovedøya kloster i lys av historien], hentet 6. mars 2009. | ||
| Linje 152: | Linje 163: | ||
* {{kulturminne|3198}} | * {{kulturminne|3198}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Kloster fra middelalderen]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Hovedøya]] | [[Kategori:Hovedøya]] | ||