lokalhistoriewiki.no

Hovedøya kloster: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Hovedøya kloster (vis kilde)

Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06

368 byte lagt til ,  8 mars
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 14: Linje 14:
Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.
Ruinene utgjør et av de mest komplette klosteranlegg fra [[middelalderen]] i Norge. Det ble fra midten av [[1800-tallet]] utført en del restaurering som ikke alltid traff med det opprinnelige utseendet til klosteret. I tillegg til klosteret finner man også spor fra andre middelalderbygninger, de fleste av dem nå skjult i bakken.


Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt rester av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi tre eksempler på i Oslo; også [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]] og den eldste [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] hadde det. Clemenskirken og klosterkirken er spesielt like, med tre midtpilarer begge steder, noe som tolkes som at det var samme byggelaug som sto bak de to kirkene i deres opprinnelige form. Utgangsdøra i sørveggen ved det gamle koret er bevart, og hovedinngangen som hadde trapp på hver side er synlig som et hakk i vestveggen.  
Av kirken står ytterveggene i skipet og kort, samt rester av de tre midtpillarene som bar hvelvet. En slik toskipet løsning finner vi tre eksempler på i Oslo; også [[Clemenskirken (Oslo)|Clemenskirken]] og den eldste [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] hadde det.<ref>Fischer 1950: 86.</ref> Clemenskirken og klosterkirken er spesielt like, med tre midtpilarer begge steder, noe som tolkes som at det var samme byggelaug som sto bak de to kirkene i deres opprinnelige form. Utgangsdøra i sørveggen ved det gamle koret er bevart, og hovedinngangen som hadde trapp på hver side er synlig som et hakk i vestveggen.  


Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].
Kirken var opprinnelig mindre. Munkene utvidet med nytt tverrskip og kor, noe de var ferdig med først mot slutten av [[1200-tallet]]. Altersteinen ble på 1800-tallet gitt til [[St. Olav katolske domkirke (Oslo)|St. Olav kirke]] i Oslo, der den ble brukt på et Maria-alter. Den har senere blitt flytta til [[St. Magnus kirke (Lillestrøm)|St. Magnus kirke]] på [[Lillestrøm]].
Linje 41: Linje 41:
På slutten av [[1400-tallet]] kom [[birgittinerordenen|birgittinere]] fra [[Munkeliv kloster]] i [[Bergen]] til Hovedøya, da deres eget kloster hadde brent i [[1455]]. De holdt til på Hovedøya inntil de kunne få eget tak over hodet igjen.  
På slutten av [[1400-tallet]] kom [[birgittinerordenen|birgittinere]] fra [[Munkeliv kloster]] i [[Bergen]] til Hovedøya, da deres eget kloster hadde brent i [[1455]]. De holdt til på Hovedøya inntil de kunne få eget tak over hodet igjen.  


Da [[Christian II]] forsøkte å gjenvinne Norge i [[1531]] ble Hovedøya kloster trukket inn i begivenhetene. [[Hans av Hovedøya|Abbed Hans]] støtta Christian, og i januar 1532 overfalt høvedsmannen på Akershus, [[Mogens Gyldenstierne]], klosteret. Abbeden ble etterhvert ført som fange til [[Akershus festning]]. Christian II hadde en del av sine soldater forlagt i klosteranlegget mellom beleiringene. Under de siste kamphandlingene 4. og 5. juni 1532 ble så klosteret brent. I sitt klageskriv fortalte abbed [[Hans Andersen (abbed)|Hans Andersen]] at klosteret ble plyndra og brutt ned til grunnen, og antyder at dette skjedde i forbindelse med at han ble arrestert. Det har ført til en misforståelse om at klosteret ble ødelagt allerede i januar 1532, men abbedens klageskriv ble forfatta en tid etter arrestasjonen, og har trolig klemt sammen tidslinja en del. Fra [[1540-åra]] ble det ødelagte klosteret brukt som steinbrudd da man begynte å forsterke festningen. Øya ble lagt under [[Bygdøy kongsgård|Bygdøy ladegård]].  
Da [[Christian II]] forsøkte å gjenvinne Norge i [[1531]] ble Hovedøya kloster trukket inn i begivenhetene. [[Hans av Hovedøya|Abbed Hans]] støtta Christian, og i januar 1532 overfalt høvedsmannen på Akershus, [[Mogens Gyldenstierne]], klosteret. Abbeden ble etter hvert ført som fange til [[Akershus festning]]. Christian II hadde en del av sine soldater forlagt i klosteranlegget mellom beleiringene. Admiral [[Tile Gieseler]] og [[Peder Skram]] leda en unnsetningsekspedisjon til festningen, og 1. april 1532 ble det kamper på isen nær hovedøya. En gang i løpet av første halvdel av april ble så klosteret satt i brann, slik at det ikke lenger kunne brukes av soldatene. I sitt klageskriv fortalte abbed [[Hans Andersen (abbed)|Hans Andersen]] at klosteret ble plyndra og brutt ned til grunnen, og antyder at dette skjedde i forbindelse med at han ble arrestert. Det har ført til en misforståelse om at klosteret ble ødelagt allerede i januar 1532, men abbedens klageskriv ble forfatta en tid etter arrestasjonen, og har trolig klemt sammen tidslinja en del. Fra [[1540-åra]] ble det ødelagte klosteret brukt som steinbrudd da man begynte å forsterke festningen. Øya ble lagt under [[Bygdøy kongsgård|Bygdøy ladegård]].  


Klosterets arkiv ble ført til Akershus festning, der det ble oppbevart fram til 1660-åra.
Klosterets arkiv ble ført til Akershus festning, der det ble oppbevart fram til 1660-åra.
Linje 121: Linje 121:
Fil:221 ny. Prytzer og Olsener m.fl. på Hovedøen - NB bldsa OTO0191 A.jpg|Kulturlandskapet ved klosteret, familiene Prytz og Olsen på tur. {{byline|Ole Tobias Olsen}}
Fil:221 ny. Prytzer og Olsener m.fl. på Hovedøen - NB bldsa OTO0191 A.jpg|Kulturlandskapet ved klosteret, familiene Prytz og Olsen på tur. {{byline|Ole Tobias Olsen}}
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0199 1.jpg|Seglet til abbeden i Hovedøya kloster. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0199 1.jpg|Seglet til abbeden i Hovedøya kloster. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0115 1.jpg|Ruinene. Fra Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0115 1.jpg|Ruinene. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0091 1.jpg|Bygningsdetalj. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0091 1.jpg|Bygningsdetalj. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0089 1.jpg|Bygningsdetalj. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922
Fil:No-nb digibok 2011041506022 0089 1.jpg|Bygningsdetalj. Fra Edv. Bull: ''Oslos historie'', 1922
Linje 144: Linje 144:


==Referanser==
==Referanser==
{{reflist|2}}
<references />


==Kilder==
==Kilder==
Linje 150: Linje 150:
* {{Kristianias historie I}}.
* {{Kristianias historie I}}.
* {{Turguide til øyene 2012}}.
* {{Turguide til øyene 2012}}.
* [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: ''Cistercienserne og Hovedøya''. Oslo. 1935. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012100906030}}.
* [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: ''Cistercienserne og Hovedøya''. Oslo. 1935. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012100906030}}.
* [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: ''Klosteret på Hovedøya : et Cistercienseranlegg''. Utg. Fortidsminneforeningen. 1974. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2016011448069}}.
* {{Fischer 1950}}.
* Garstein, Oskar: ''Mariu-klaustr i Höfudey: Cistersienserklostret på Hovedøya vigslet til den hellige jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England''. Oslo. 1990. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007082700017}}.
* [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: ''Klosteret på Hovedøya : et Cistercienseranlegg''. Utg. Fortidsminneforeningen. 1974. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016011448069}}.
* Garstein, Oskar: ''Mariu-klaustr i Höfudey: Cistersienserklostret på Hovedøya vigslet til den hellige jomfru Maria og til martyrkongen St. Edmund av East Anglia i England''. Oslo. 1990. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007082700017}}.
* Heise, A.: ''Kristiern den anden i Norge og hans Fængsling''. Utg. I Kommission hos Gad. Kjøbenhavn. 1877. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006112101088}}.
* Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i ''Fortidsminneforeningens årbok''. Oslo. 1987. ([http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_01.htm digital versjon]).
* Lunde, Øivind: «Norges klostre i middelalderen» i ''Fortidsminneforeningens årbok''. Oslo. 1987. ([http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_01.htm digital versjon]).
* Panhoff, Trygve: ''Mariaklosteret på Hovedøya''. [Oslo]. 1990. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010121520013}}.
* Panhoff, Trygve: ''Mariaklosteret på Hovedøya''. [Oslo]. 1990. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010121520013}}.
* Thorkildsen, Jørgen Chr., [http://www.arkadia.no/vitenskaplige%20_arbeider_hovedoeya_beskrivelse_cistercienserne.htm Hovedøya kloster i lys av historien], hentet 6. mars 2009.
* Thorkildsen, Jørgen Chr., [http://www.arkadia.no/vitenskaplige%20_arbeider_hovedoeya_beskrivelse_cistercienserne.htm Hovedøya kloster i lys av historien], hentet 6. mars 2009.


Linje 161: Linje 163:
* {{kulturminne|3198}}
* {{kulturminne|3198}}


[[Kategori:Klostre]]
[[Kategori:Kloster fra middelalderen]]
[[Kategori:Klostre før reformasjonen]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Hovedøya]]
[[Kategori:Hovedøya]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1130496...2115410»